Med primære intraspinale svulster menes alle svulster i spinalkanalen, fra foramen magnum til coccyx, som utgår fra ryggmargen, ryggmarghinnene, spinalnerver og filum terminale. Insidensen er om lag 1,0 per 100 000 per år. Intraspinale svulster inndeles etter anatomisk lokalisasjon og histologi. Inndeling etter anatomisk beliggenhet: ekstraduralt, intraduralt/ ekstramedullært og intramedullært, er hensiktsmessig fra operasjonsteknisk synsvinkel, samtidig som den angir sannsynlighet for at svulsten er benign eller malign. 90 % av de intradurale/ekstramedullære svulstene er benigne. Det er ofte behov for tverrfaglig tilnærming med fokus både på operativ behandling, tilleggs behandling og rehabilitering.

Bilde 1: Dura holdes til side med suturer. Meningiomet presser ryggmargen mot høyre.

Generelle behandlingsprinsipper

Glukokortikoider Intraspinale svulster omgis ofte av et betydelig ødem i omkringliggende vev. Dette ødemet reagerer godt på glukokortikoider, noe som kan føre til en vesentlig symptomlindring.

 

Kirurgi

Den kirurgiske behandling vil i stor grad ta sikte på total ekstirpasjon av svulsten. Hva som er mulig å oppnå bestemmes av malignitet, lokalisasjonen av tumor og den preoperative skade svulsten allerede har forårsaket i nervevevet. Ved maligne intramedullære svulster (infiltrerende vekst) må man ofte begrense seg til reseksjon av tumor og dekompresjon i form av en utvidelse av spinalkanalen.

Strålebehandling

Ved primære intraspinale svulster avhenger indikasjon for strålebehandling av histologi, operativ reseksjonsgrad og graden av svulstprogresjon. Strålebehandling tilpasses individuelt og gis med daglige fraksjoner over en periode på 2–5 uker.

Bilde 2: Ependymomet fyller ut hele spinalkanalen fra conus –nivå

Kjemoterapi

Kjemoterapi eller hormonbehandling kan være et supplement til kirurgi og/eller strålebehandling men først og fremst ved intraspinale metastaser (lymfomer, myelomatose, germinalcellesvulster, brystkreft, prostatakreft, småcellet lungekreft). Kjemoterapi har i dag ingen stor plass i behandlingen av primære intraspinale svulster.

 

Utvikling

Bilde 3: Ultralyd av diffust infiltrerende tumor lokalisert til ryggmargen. Undersøkelsen tatt gjennom intakt dura.

Intraoperativ

 

Nevrofysiologisk Monitorering Målet ved operativ behandling av intraspinale svulster er reseksjon/ekstirpasjon uten å påføre pasienten funksjonstap. Svulstene er ofte benigne og pasientene har en betydelig langtidsoverlevelse. Intraoperativ nevrofysiologisk monitorering brukes derfor i stadig økende grad spesielt på intramedullære svulster, og svulster i conus/cauda equina området.

 

Somatosensory Evoked Potentials (SSEPs), Motor Evoked Potentials (MEPs) registrerer sensorisk og motorisk funksjon, mens Electromyography (EMG) registrer nerverot skade. Operatør kan da delvis predikere funksjonstap og justere reseksjon etter hva som er akseptabelt for pasienten.

 

Intraoperativ ultralyd

 

Strukturer i spinalkanalen er ofte godt egnet for ultralyddiagnostikk. Det brukes i økende grad intraoperativt for definering av tumorlokalisasjon og som kvalitetssikring etter ekstirpasjon/ reseksjon. Høyfrekvente prober er mest egnet.

Funksjonsbevarende teknikker

 

De siste årene har funksjonsbevarende operative teknikker kommet mer i fokus. De fleste tumorpasientene blir nå ikke operert med brede laminektomier som tilgang, med laminoplasikker der nær normal anatomi bevares. Dette for å minske problemene med postoperativ kronisk rygg/nakke smerte og instabilitet/ feilstilling. Tilgangen ved reoperasjoner pga tumor-residiv blir også teknisk enklere.

 

Referanser

 

Louis DN, Ohgaki H, Wiestler OD and Cavenee WK (eds.). WHO classification of tumours of the central nervous system. IARC Press, Lyon, 2007. Kim DH, Chang UK, Kim SE, Bilsky M (eds) Tumors of the spine. Saunders 2008.

ANNONSER

Synergy – Near-Infrared Fluorescence Imaging
Medtronic