Karkirurgi

/home/3/k/kirurgen/www/wp-content/themes/kirurgen-child/g1-template-parts/archive_list_1of3_sidebar_right.php
  • Jarlis Wesche

    Posted in:

    Temaleder: KARKIRURGI – hvor står vi?

    I behandlingen av pasienter med kar­sykdommer samarbeider karkirurger og intervensjonsradiologer til beste for pasienten. Men det er ikke til å stikke under en stol at det har vært og er ­mulighet for konflikter i slikt sam­arbeid mellom ulike profesjoner. Dette har vært ­omskrevet i en artikkel i et tidligere nummer i «Kirurgen» ved T. Dahl og […]

    Les mer

  • Figur 2: Dilatasjon av aortaroten er et typisk funn hos pasienter med bindevevssykdom, og kan ofte repareres med klaffebevarende conduit, hvor den native aortaklaffen bevares. Alternativt må det også settes inn kunstig klaff. Coronararteriene blir reimplantert i protesen

    Posted in:

    Behandling av aortasykdom med skalpell eller kateter? – Ikke enten-eller, men både-og

    Riktig seleksjon og gode resultater er avhengig av at kar- og thoraxkirurger samt intervensjonsradiologer arbeider i team. Det må etableres og vedlikeholdes kompetanse for å ivareta pasientene i hele forløpet – som for mange er et livsløp. Aorta­sykdom er ofte progredierende, og mange gjennom­går flere inngrep i ulike deler av aorta gjennom livet. Hvert inngrep bør […]

    Les mer

  • Figur 1: Fotografi og skjeamtisk tegning av aorto-mesenteriell venebypass med vena saphena magna graft til fire grener av a. mesenterica superior ved akutt disseksjon. Bypass graftet er lagt gjennom mesenteriet til første jejunum slynge for å hindre knekkdannelse og sikre kort graftlengde.

    Posted in:

    Mesenteriell iskemi

    Innledning De intraabdominale organene får sin arterielle forsyning via tre hovedarterier; truncus coeliacus (TC), arteria mesenterica superior (AMS) og arteria mesenterica inferior (AMI). Disse tre arteriene er forbundet med hverandre gjennom et rikt kollateralt nettverk slik som arteria gastroduodenale og arteria pancreaticoduodenale for TC og AMS, og de terminale arteriene i mesokolon ved venstre kolonfleksur […]

    Les mer

  • Bilde 1: Hybrid traumeoperasjonsstue

    Posted in:

    Endovaskulær behandling av karskader – et alternativ hos utvalgte pasienter

    Den endovaskulære utvikling Siden forrige århundre har utviklingen innen endovaskulær karkirurgi økt betraktelig. Fra tidligere med kun bruk av ballonger til i dag med grenede stentgraft, har vi lært mye om hvordan karpatologi kan behandles. Den stadige utviklingen av nytt utstyr, økt erfaring og kompetanse gjør at mange karkirurgiske problem­stillinger i dag har en endovaskulær […]

    Les mer

  • Sår 4. og 5. tå plantart. Kommer ikke ned antegrad og vil ikke ødelegge ATP distalt ved subintimal disseksjon. Punksjon i åpen ekte lumen i tibialis posterior(svart pil). 2,6 Fr kateter ovenfra(rød pil) står subintimalt. Deretter har man fra retrograd side kommet inn i samme lumen som tilgang fra antegrad side og ført wire gjennom 2,6Fr kateteret og ut i lysken (blå pil). Fører så det antegrade kateteret ned i ekte lumen distalt og snur wire. Ballong føres ned antegrad

    Posted in:

    Behandling av atherosklerose i Underekstremiteter – radiologens perspektiv.

    Dersom et endovaskulært inngrep ikke ødelegger for et fremtidig åpent inngrep, er det nå ofte enighet om å forsøke dette først. Endovaskulær teknikk har blant annet mindre per- og postoperative komplikasjoner og kan som regel gjentas ved residiver. Industrien kommer ­stadig med nye produkter som lover bedre patency, men de er kostbare og man må […]

    Les mer

  • Fig 1: Lyskeinngrep med trombendarterektomi av a femoralis communis og profunda femoris. A femoralis communis og AFS ses isolert med blå strikker. Arteriotomien strekker seg fra communis ned i profunda forbi første deling. Etter at plakket er skrelt ut lukkes arteriotomien med en patch, som regel av vene eller kalveperikard, noen benytter også kunstig materiale. Foto: Jan T. Haukvik

    Posted in:

    Behandling av atherosklerose i underekstremitetene – kirurgens perspektiv.

    Prevalensen av diabetes i Norge er økende, selv om insidensen har flatet ut. Færre ­røyker, og befolkningen eldes. Mens røyking typisk øker risiko for atherosklerose som affiserer femoropopliteal- og aortoiliakalsegmentet, er infrapopliteal sykdom mer vanlig hos diabetikere og eldre (1). Diabetikere har dessuten ofte diffust utbredte lesjoner, og lider av nevropati som både maskerer symptomer […]

    Les mer

  • Posted in:

    ABANDIA – abdominale aortaaneurismer og diabetes. En nasjonal multisenterstudie av pasienter som opereres for AAA

    Abdominale aortaaneurismer (AAA) rammer om lag en av ti menn. -Tilstanden er fire ganger hyppigere hos menn enn kvinner1,2. Forekomsten av diabetes mellitus (DM) hos pasienter med AAA er i tidligere studier rapportert å være 10-15 %3. Nyere forskning fra Haukeland Universitetssjukehus har vist en prevalens av DM på 25% hos pasienter som inn-legges til […]

    Les mer