Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Posted in:

Utredning og kirurgisk behandling av Gastroøsofageal sykdom hos barn

Gastroøsofageal refluks (GER) er et vanlig problem hos barn. Fysiologisk gulping og oppkast er normalt i de første seks til 12 levemåneder. Noen få barn vil utvikle GER sykdom (GERD). GERD symptomer og komplikasjoner varierer med barnets alder. De minste gulper, kaster opp, er irritable og kan ha dårlig vektoppgang, mens større barn kan klage over smerter, dårlig ånde, gulping, dysfagi eller syreskader på tennene. Symptomer fra luftveiene kan forekomme i alle aldersgrupper.

 

Journal of Laparoendoscopic & Advanced Surgical Techniques presenterte i februar International Pediatric Endosurgery Group’s (IPEG ) “Guidelines for the Surgical Treatment of Pediatric Gastroesophageal Reflux Disease (GERD)”. Disse retningslinjene samsvarer i stor grad med gjeldende praksis i Norge.

 

Diagnostikk

 

Det er viktig at barnet er grundig utredet hos pediater før man vurderer kirurgisk behandling. De fleste pasienter vil få utført rtg ØVD for evaluering av anatomiske forhold og for å utelukke andre årsaker til GØR symptomer. pH måling anses som gullstandard. Intraluminal impedans måling registrerer endringer i elektrisk impedans og måler både sur og ikke-sur refluks. Hos barn som bare drikker melk og hos barn som får kontinuerlig ernæring, kan impedans måling være spesielt nyttig fordi melk / sondeernæring kan bufre surt mageinnhold og gi inntrykk av at det ikke er økt refluks ved pH måling. Øsofagoskopi og manometri gjøres sjeldnere hos barn enn hos voksne fordi endoskopisk undersøkelse må gjøres i narkose, og det er vanskelig å få barn til å samarbeide ved manometri. Undersøkelse av ventrikkeltømning gjøres ved mistanke om forsinket ventrikkeltømning og når pyloroplastikk kan være aktuelt samtidig med fundoplikasjon.

 

Pasientseleksjon

 

Kirurgisk behandling vurderes kun hos barn som ikke har tilstrekkelig effekt av medikamentell behandling. Det er viktig med grundig informasjon preoperativt med realistisk informasjon om postoperative resultater. Mange barn som henvises til antirefluks kirurgi, har mange tilleggssykdommer, og foreldrene har ofte urealistiske forhåpninger til at antireflukskirurgi kan bedre både luftveisproblemer, epilepsi, spiseproblemer, søvnproblemer osv. Kirurgisk behandling De fleste gjør Nissen fundoplikasjon. Operasjonen kan gjøres både laparoskopisk og åpent. I motsetning til hos voksne er det ikke gjort randomiserte studier for å evaluere resultat av åpen versus laparoskopisk fundoplikasjon. Man antar imidlertid at resultatene er rimelig like hva angår residiv frekvens. Laparoskopisk fundoplikasjon gjøres prinsipielt likt hos voksne og barn. Hos de minste barna, og spesielt hvis de også har gastrostomi, kan fundoplikasjon være vanskelig. Vi har erfart at man da bør ta ned gastrostomien og legge den på nytt.

 

Resultater etter antireflukskirurgi

 

Barn får de samme komplikasjoner som voksne etter fundoplikasjon; sårinfeksjon, pneumoni, arrbrokk, dysfagi, dumping, gas-bloat, residiv. Resultat etter fundoplikasjon hos barn er avhengig av komorbiditet. Hos ellers friske barn er resultatene gode, og mindre enn 10% får residiv. Ved Rikshospitalet er over halvparten av barna som opereres med Nissen fundoplikasjon multifunksjonshemmet. Residivfrekvens hos denne pasientgruppen er betydelig høyere og varierer i forskjellige rapporter mellom 20 og 50%. Barn som tidligere er operert for øsofagusatresi, har også høyere residiv frekvens enn ellers friske barn og oftere problemer med dysfagi postoperativt. Selv om residiv frekvens tilsynelatende er høy, er de fleste foreldrene fornøyd med operasjonsresultatene. I en retrospektiv studie av 93 barn operert ved Rikshospitalet, rapporterte 93% av foreldrene at barnet hadde det bedre etter Nissen fundoplikasjonen median seks år etter operasjonen.

 

Referanser:

 

IPEG Guidelines for the Surgical Treatment of Pediatric Gastroesophageal Reflux disease. J Lap Adv Surg Tech 2008; 18: 6. Kristensen C, Åvitsland T, Emblem R, Refsum S, Bjørnland K. Satisfactory long-term results after Nissen fundoplication. Acta Ped 2007; 96: 702-5.