I mange år har det gastrokirurgiske miljøet diskutert omfanget av lymfadenektomi ved onkologisk høyresidig hemikolektomi. I 2016 begynte vi inklusjon i en randomisert studie mellom åpen og laparoskopisk høyresidig hemikolektomi for proksimal tykktarmskreft, hvor fokus var å gjøre en standardisert, sentral lymfadenektomi. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Haukeland universitetssjukehus (HUS) og Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS). Begge sykehusene hadde siden 2011 hatt fokus på sentral lymfadenektomi i pågående prosjekter. Pasientene ble randomisert til åpen kirurgi ved HUS eller laparoskopisk kirurgi ved HDS. Tre kirurger ved hver institusjon ble plukket ut som studieoperatører. Minst en av dem var til stede under operasjonen, som oftest som hovedoperatør. Målet for omfanget av lymfeknutedisseksjonen var litt mindre for den laparoskopiske gruppen enn for den åpne gruppen (Figur 1). Det primære endepunktet var postoperative komplikasjoner i henhold til Clavien-Dindo (C-D) ≥ 2 (1). Hypotesen var at laparoskopisk operasjon førte til mindre komplikasjoner, men mindre onkologisk radikalitet. Sekundære endepunkt var blant annet lengde på gjenværende karstump av tumors forsynende kar (a. ileocolica) som en surrogatmarkør for sentral lymfadenektomi (2). I tillegg inkluderte studien en prospektiv biomarkør-studie hvor formålet var å utforske betydningen av sirkulerende tumor DNA (ctDNA) hos pasienter med høyresidig tykktarmskreft uten kjente metastaser ved diagnosetidspunkt (3).
FIGUR 1. Skjematisk og peroperativ oversikt over den sentrale lymfeknutedisseksjonen ved åpen (a, c) og laparoskopisk (b, d) høyresidig hemikolektomi.
Vi fant ingen forskjell i komplikasjoner mellom åpen og laparoskopisk høyresidig hemikolektomi med sentral lymfadenektomi. Det var svært lite alvorlige komplikasjoner (C-D IIIb: åpen 7,9 % versus laparoskopisk 4,6 %, p-verdi: 0,341), og det var ingen anastomoselekkasjer i studien. De hyppigste komplikasjonene var blodtransfusjon (åpen 22,2 % versus laparoskopisk 15,4 %, p-verdi: 0,322) og postoperativ paralytisk ileus (åpen 15,9 % versus laparoskopisk 18,5 %, p-verdi: 0,698). Risikofaktoren for blodtransfusjon var preoperativ anemi. Det ble fjernet like mange lymfeknuter i begge grupper (gjennomsnitt ± standard error of the mean (SEM) åpen 31,9 ± 1,8 versus laparoskopisk 29,3 ± 1,3, p-verdi: 0,235). Vi fant ingen forskjell i lengde på gjenværende karstump (4,1 mm, p-verdi: 0,996). ctDNA kan påvises før operasjon hos pasienter med proksimal tykktarmskreft uten metastaser, og kan følges longitudinelt. Påvist ctDNA i første prøve etter gjennomført kirurgi er en markør for minimal residual sykdom, og predikerer residiv (100 % positiv prediktiv verdi) (Figur 2).
FIGURE 2. Bruk av ctDNA til å predikere risikoen for residiv.
Hvorfor begynte du med forskning?
Jeg startet med forskning etter oppnådd klinisk spesialitet. Jeg var da klar for nye utfordringer, og hadde i løpet av utdanningen lært at forskning er, og skal være, en integrert del av vårt kliniske virke.
Hva har du lært av forskning?
Jeg har lært at forskning er grunnlaget for alt vi gjør. Det er en forutsetning for forbedring. Det er utrolig viktig med samarbeid på tvers av institusjoner og profesjoner. God logistikk er nøkkelen til suksess når en skal gjennomføre en klinisk studie. Det er essensielt å kunne delegere arbeid til og engasjere andre yrkesgrupper. I tillegg har jeg lært utrolig mye om høyresidig tykktarmskreft. Det er med på å gjøre min kliniske hverdag mer spennende.
Kan du dra nytte av lærdommen i ditt kliniske virke?
Ja. Vi har vist at standardisert sentral lymfadenektomi ved høyresidig hemiokolektomi er trygt og gjennomførbart. Det er også svært givende å bevege seg litt utenfor komfortsonen og jobbe med biomarkører og basale prinsipper i onkologi. Samarbeidet mellom fagfeltene molekylærbiolog og kirurg er uvurderlig, og helt nødvendig for å omsette teori til praksis.
Hvilke tips kan du gi kirurger som ønsker å begynne med forskning?
Finn et prosjekt som engasjerer deg! Jeg har funnet stor glede i å ha et prosjekt som er så tett knyttet til mitt kliniske virke. Velg din veileder med omhu -jeg var så heldig å ha verdens beste veileder.
REFERANSER:
- Lygre KB, Eide GE, Forsmo HM, Dicko A, Storli KE, Pfeffer F. Complications after open and laparoscopic right-sided colectomy with central lymphadenectomy for colon cancer: randomized controlled trial. BJS Open. 2023;7(4).
- Lygre KB, Eide GE, Liedenbaum MH, Augland IMB, Haldorsen IS, Pfeffer F. Short and equal vascular stump length after standardized laparoscopic and open surgery with central lymphadenectomy for right-sided colon cancer. Br J Surg. 2024;111(1).
- Lygre KB, Forthun RB, Hoysaeter T, Hjelle SM, Eide GE, Gjertsen BT, et al. Assessment of postoperative circulating tumour DNA to predict early recurrence in patients with stage I-III right-sided colon cancer: prospective observational study. BJS Open. 2024;8(1).
