Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Posted in:

Hjertekirurgi i Norge -en analyse basert på Det norske hjertekirurgiregisteret

Ved å gå igjennom data på mer enn 60.000 pasienter som er operert ved de 7 hjertekirurgiske avdelingene i Norge kan vi få et bilde av den samlede virksomhet i dag, men også studere utviklingen gjennom de 15 år som er gått siden registreringene begynte.

 

• Fra 1995 til 2004 økte antall hjerteoperasjoner med ca 35%, fra 4.008 til 5.400 operasjoner årlig. Etter 2004 har vi sett en svak, men jevn nedgang (Fig. 1).

 

Fig. 1. Antall åpne og lukkede hjerteoperasjoner i Norge 1995-2008

 

• Antall koronaroperasjoner har variert noe (Fig. 2), men også her ble det høyeste antallet nådd i 2004. Deretter har det vært en betydelig nedgang, en nedgang som synes å fortsette. Også den formidable økningen i perkutane intervensjoner (PCI) som fant sted mellom 1995 og 2005, synes nå å flate ut (Fig. 2). Operasjoner uten bruk av hjerte-lunge-maskin (“off-pump”), minimal-invasive operasjoner og operasjoner med robot-støtte har ikke fått noen stor plass i Norge.

 

Fig. 2. Antall koronaroperasjoner (CABG) og kateterbaserte intervensjoner (PCI)

 

• Fallet i koronaroperasjoner er langt på vei oppveid av en sterk økning i antall hjerteklaff-operasjoner (Fig. 3). Årsaken til denne økningen er at man i dag opererer før pasientene utvikler alvorlige symptomer og dels at man aksepterer betydelig eldre pasienter. I 1995 var 80% av alle klaffene mekaniske, i 2008 var 70% biologiske.

 

Fig. 3. Antall hjerteklaff-operasjoner

 

• Antall hjerteoperasjoner hos barn har variert lite i antall, men langt flere pasienter gjennomgår nå primære korreksjoner, ofte i nyfødt alder og det utføres færre palliative inngrep. I tillegg tilbys i dag operasjoner ved univentrikulære tilstander og svært komplekse medfødte hjertefeil, som inntil for få år siden ikke hadde noe reelt behandlingstilbud (Fig. 4).

 

Fig. 4. Antall barnehjerteoperasjoner

 

• Vi ser også en svær økning i operasjoner på torakalaorta (Fig. 5), både med og uten samtidig operasjon på aortaklaffen. Hvilken rolle kateterbaserte klaffeoperasjoner og bruk av endoproteser i torakalaorta vil få i fremtiden er usikker.

 

Fig. 5. Operasjoner på torakalaorta. I tillegg kommer operasjoner hvor det samtidig opereres på aortaklaffen (klaffebærende proteser og suprakoronare graft)

 

• Antall torakale transplantasjoner (Fig. 6) har variert fra 29 til 65 per år i løpet av registerets levetid. Antall inngrep styres av antall donorer. Det ble i 2008 dessuten brukt en eller annen form for mekaniske hjertepumper (intraaortisk ballongpumpe, ventricle assist devices (VAD) og Extracorporeal Membran Oxygenation (ECMO)) hos 157 pasienter ved hjertekirurgiske avdelinger. Det er grunn til å tro at 3. generasjons implanterbare sentrifugalpumper med elektromagnestisk eller hydrodynamisk oppheng av rotoren vil ha en levetid som vil gjøre disse pumpene til et reelt alternativ til hjertetransplantasjon.

 

Fig. 6. Antall torakale transplantasjoner. I 2008 ble det utført 37 hjerte-tx, 25 lunge-tx og 2 hjerte-lunge-tx

 

• Det har gjennom hele registreringsperioden vært en betydelig forskjell i antall hjerteoperasjoner/100.000 innbyggere mellom fylkene (Fig. 7). Disse forskjellene har ikke blitt mindre med årene og kan ikke forklares ut fra forskjeller i bruk av PCI. På dette området er det behov for mer forskning.• Forventet mortalitet ved hjertekirurgi hos voksne pasienter er avhengig av pasienttyngde og uttrykkes i Europa gjerne i form av Euroscore. Denne skåringen benyttes av alle norske hjertekirurgiske avdelinger. Gjennomsnittlig Euroscore er nå 5,5, mens den registrerte 30-dagers mortalitet er 2,6%. Lavest mortalitet sees ved koronaroperasjoner (1,4%) og hjerteoperasjoner hos barn med kongenitte lidelser (2,1%), mens torakale aneurysmer og disseksjoner fortsatt har en høyere mortalitet (6-14%). De norske resultatene hevder seg godt sammenlignet med internasjonale registre.

 

Fig. 7. Antall hjerteoperasjoner/100.000 innbyggere fordelt på fylke for årene 2005-2008

 

• Nesten 96% av de hjerteopererte pasientene kan ekstuberes innen 24 timer, mens 4-5% av pasientene trenger fortsatt intensivbehandling. Eldre pasienter og tyngre operasjoner kan forklare en lett økning i bruken av mekanisk sirkulasjons-støtte (3,1%) og reoperasjon for blødning (4,7%). Antall pasienter som får mediastinitt holder seg relativt lavt (1,2%).

 

Det norske hjertekirurgiregisteret eies og drives av Norsk thoraxkirurgisk forening. Mesteparten av arbeidet er frivillig og støtten som har vært gitt fra Helsedirektoratet og Legeforeningen er moderat. Det foregår i dag en diskusjon om hvem som kan eie kvalitetsregistre og hvem som skal drive dem, en diskusjon som faller utenfor rammen av dette innlegget. Det norske hjertekirurgiregisteret går nå inn i sitt 15. år. Samtlige hjerteoperasjoner, i overkant av 5.000, innrapporteres hvert år til registeret. Vi registrerer de vanligste risikofaktorene, demografiske data, typer inngrep, 30-dagers mortalitet og morbiditet. Registeret er avidentifisert, da svært mange av pasientene som innlegges akutt (ca 20%) er ikke i stand til å avgi samtykke til registrering. Det er beklagelig, men slik er lovverket. Årsrapporten “Heart surgery in Norway” legges ut på www.legeforeningen.no under NTKF og på enkelte sykehus sine hjemmesider og Norge rapporterer videre til det Europeiske hjertekirurgiregisteret.