Det er nå snart 25 år siden den første større pasientserien med bruk av robot ved lungereseksjon ble publisert av professor Franca Melfi og medarbeidere (1). Den første lobektomien med bruk av robot i Norge og Skandinavia ble gjort hos oss på Akershus universitetssykehus (Ahus) 19. desember 2018 av Rune Eggum og Frode Reier-Nilsen. Vi har tidligere fortalt om etableringen av Skandinavias første komplette RATS-program, oppstart og første erfaring med RATS på Norsk Kirurgisk Forenings Høstmøte i 2019 og i Kirurgen nr. 2 i 2020, samt nr. 1 i 2021. Siden da har vi lagt ned et betydelig arbeid med standardisering av våre kirurgiske prosedyrer og utvidelse av programmet. Vi har nå utført omkring 800 inngrep og vil her kort presentere programmet vårt slik det er i dag, våre resultater, økonomi og veien videre.
Ved Ahus benytter vi Intuitive Surgical da Vinci Xi for inngrep i thorax. Dette systemet ble kjøpt inn i 2018. System to, en da Vinci X, ble installert i 2021. Med den økte kapasiteten har vi ved Kar-/Thoraxkirurgisk avdeling hatt 100 % robotassistert kirurgi for lungekreftoperasjonene vi utfører siden 2021. Reseksjonsraten, det vil si andelen diagnostiserte lungekreftpasienter som ble tilbudt operasjon, var i fjor 22 % (20 % nasjonalt) (2).
Da Vinci Xi er et multiport-system hvor man etablerer en port for hver arm med trokarer på enten 8 mm eller 12 mm i diameter, og kobler til disse til robotarmene (dokking). Ved lungekirurgi er det flere modeller for portplassering og måter å dokke en robot i thorax (3). En av de mest brukte er W-konfigurasjonen som er den vi bruker (4). Plasseringen av portene er den samme for alle lapper og for både høyre og venstre side (Figur 1).

Figur 1: Portplassering for kirurgi på venstre side. Pasienten ligger i sideleie, armene lett utstrakt og med en liten sideknekk i bordet i nivå med processus xiphoideus, som ved VATS, men ikke like stor vinkel. For høyre side speilvendes alt.
Rekkefølgen portene etableres på, samt plassering og valg av instrumenter, er standardisert. Tidsmessig tar derfor etablering av porter og dokking rutinemessig kun 10 minutter fra første insisjon til kirurgen kan sette seg i konsollen og starte selve operasjonen.
Om lag 85 % av prosedyrene hos oss er lungereseksjoner, enten grunnet primær lungekreft eller lungemetastaser. Før etableringen av robotprogrammet ble alle lobektomier gjort åpent per torakotomi eller minimalt invasivt med videoassistert torakoskopi – VATS. Det ble da kun unntaksvis gjort anatomiske lungebesparende reseksjoner, segmentektomier. I 2025 utgjorde lungebesparende reseksjoner 25 % av operasjonene hos oss. Robotprogrammet, samt screeningprogrammet for lungekreft på Ahus (TIDL), har vært bidragende til et økt antall segmentektomier, da man har diagnostisert flere små svulster som er velegnet for lungebesparende kirurgi i henhold til retningslinjer.
De andre inngrepene vi gjør ved hjelp av robot er mediastinalkirurgi med tymusreseksjoner, fjerning av godartede lesjoner i hele thoraxhulen som bronkogene cyster og perikardcyster, diafragmaplikasjon ved diafragmaparese og reseksjon av første ribben ved Thoracic outlet syndrom (TOS). RATS for TOS mener vi representerer et viktig fremskritt for denne pasientgruppen, fordi det gir trygg og kontrollert kirurgi uten behov for potensielt farlig manipulasjon av skulder og arm. Ved disse inngrepene bruker vi en annen portplassering og dokkingstrategi enn ved lungereseksjoner, vanligvis tre stk. 8 mm trokarer.
Fordelene ved RATS:
- Firehendig kirurgi – kamera og tre armer som alle styres av kirurgen. Dette er samtidig det som erfaringsmessig krever størst tilvenning når man starter med robotassistert kirurgi
- Høyoppløsningskamera med 3D, HD (DVx) eller 4K (DV5), og 10-20 x forstørrelse.
- Klart bedret ergonomi for konsollkirurgen, mindre helseplager på sikt, forlenger kirurgers karriere
- Robotarmene har Endowrist med syv bevegelsesgrader, i praksis samme bevegelighet som et menneskelig håndledd inni thorax
- Lymfeknutehøsting er dokumentert bedre ved RATS sammenlignet med annen minimalt invasiv kirurgi (9, 10)
- Firefly er integrert. Indocyaningrønt (ICG) fluorescerer i nærinfrarød lys. Perioperativt kan man sette ICG intravenøst og skille sirkulert fra ikke-sirkulert vev, noe som er meget nyttig ved sublobære reseksjoner, hos pasienter med dårlig definerte lappespalter og for preoperativ merking av lungelesjoner.
- Alle pasienter, uavhengig av stadium eller sykdomskompleksitet, kan opereres minimalt invasivt med RATS og med signifikant lavere konverteringsfrekvens enn ved VATS (10).
- Mindre postoperativ smerte, kortere liggetid (7)
Hvordan og hvorfor oppnå 100 %
RATS for lungekreftkirurgi?
Når vi ser tilbake på snart åtte års operativ erfaring med robotassistert thoraxkirurgi, er det i hovedsak fire faktorer vi kan identifisere for å oppnå 100 % RATS.
- Tilgang til robot: Man kan ikke etablere og utvikle et robotprogram, uavhengig av spesialitet, om man ikke har tilstrekkelig robotkapasitet. Robotkirurgi er ikke det samme som åpen kirurgi eller annen minimalt invasiv kirurgi. Det er ny teknologi man skal lære seg å beherske riktig. Innføring av en ny kirurgisk metode medfører lengre operasjonstider, og man må akseptere en lavere produksjon i en oppstartsfase. Om man har liten robottilgang, vil dette ta uforsvarlig lang tid.
- Team: Robotkirurgi er etter vårt syn enda mer avhengig av et godt team og god teamdynamikk enn tradisjonell kirurgi. Vi har tidligere publisert data vedrørende vår læringskurve og sammenhengen mellom volum og operasjonstid (8). I det samme materialet viser vi at det pågår flere læringskurver parallelt ved oppstart av et robotkirurgisk program. Konsollkirurgens læringskurve er kortere om man sammenligner med resten av teamet. For å etablere et godt team må man derfor åpne for at hele teamet får fullført læringskurven. Dette er viktig for pasientsikkerhet, effektivitet og trygg operativ assistanse.
- Standardisering, refleksjon og «attention to details»: Vi har brukt mye tid på å standardisere flest mulig delelementer i de ulike prosedyrene. I tillegg til nevnte oppsett, dokkingprosedyre og kirurgisk strategi, har vi også etablert sjekkliste for nødavdokking og komplikasjonshåndtering. Til nå har vi kun konvertert fem inngrep totalt, og alle disse var blant de første 100 inngrepene. Vi har likevel halvårlige treninger på operasjonssalen med hele teamet. Standardisering er som vi har påpekt viktig for god assistanse, effektivitet på operasjonsstuen og for god driftsøkonomi. Gjennomsnittlig operasjonstid for lungekreftoperasjonene våre var 94 minutter i 2025 (7).
- Avansert instrumentbruk: Som for åpen kirurgi og annen minimalt invasiv kirurgi finnes det energiinstrumenter og kirurgiske suturmaskiner integrert i roboten til bruk ved RATS. Flere steder vil man se at dette ikke brukes, først og fremst grunnet pris. Dette er etter vårt syn en feilaktig konsekvens av sparetiltak. Om man går fra å bruke energiinstrumenter og avanserte kirurgiske staplere ved åpen kirurgi og VATS, er det et kirurgisk teknisk tilbakeskritt å avstå fra å bruke dette ved robotkirurgi. Vi har siden det ble lansert brukt både robotstaplere og avanserte energiinstrumenter, hovedsakelig SynchroSeal®️ i vår praksis. Det finnes ett bredt utvalg av robotstaplere til vårt system. I vår standardisering har vi valgt en type som standard stapler både av effektivitets- og kostnadshensyn.
Våre pasientdata fra 2017 og 2025 viser ingen signifikant forskjell på demografiske data (alder, røykestatus og kjønn). For liggetid, operasjonstid, antall segmentreseksjoner og lymfeknutehøsting etter retningslinjer er det signifikant bedre ved RATS (Tabell 1) (7).

Tabell 1: Bivariat sammenligning av data fra henholdsvis 2017 og 2025. Gjennomsnittsverdier (7).
Økonomi ved robotassistert kirurgi
En vanlig innvending mot robotkirurgi er høye investeringskostnader og høye driftskostnader.
I Norge bruker vi prioriteringskriteriene fra Helsedirektoratet hvor nytte, alvorlighet og ressursbruk er rekkefølgen på kriteriene ved innføring av nye medisiner og ny teknologi til bruk i det offentlige (5). Både studier og offisiell statistikk viser at det foreligger nytte, og sykdommen vi behandler, lungekreft, er årsaken til nær 20 % av samtlige kreftdødsfall i Norge per år, så høy grad av alvor er også til stede (7,9). Kostnader blir dermed den tredje faktoren for innføring av robotassistert kirurgi.
På Ahus er det fire spesialiteter som gjør robotassistert kirurgi fordelt på to systemer. I august 2026 kom et tredje system, en da Vinci 5, slik at kapasiteten økte ytterligere. Vi har organisert oss ved at våre systemer er felles for alle robotopererende avdelinger hvor den enkelte avdeling har faste dager i uken for robotkirurgi. Til nå har Kar- /thoraxkirurgisk avdeling hatt to dager per uke, noe som øker til 2,5 dager per uke grunnet det tredje systemet.
Ved Ahus er oppetiden for systemene over 95 % med rundt 400 inngrep per system per år. I europeisk perspektiv er dette svært god utstyrsutnyttelse. Det er ikke uvanlig at man går til anskaffelse av ett nytt system når man er på om lag 250 inngrep per system per år. Igjen er tanken hos oss at jo flere inngrep man får til per system, desto billigere blir det enkelte inngrepet. Ved å ha felles systemer på tvers av avdelinger deler man også utgiftene til innkjøp og drift av systemene på fire avdelinger og gjør igjen økonomiske besparelser.
Skal man sammenligne kostnadene ved robotassistert kirurgi med ikke-robotkirurgi kan man ikke etter vårt syn kun sammenligne to operasjonsmetoder uten hensyn til øvrige kostnader. Da må man se på hele behandlingssløyfen og alle kostnader knyttet til ett behandlingsløp. I en fersk masteroppgave i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo kan vi vise at totalkostnadene, beregnet ved Kostnad-Per-Pasient (KPP)-data, er lavere ved RATS sammenlignet med kostnadene før innføring av robotkirurgi (7). Helt konkret ble 2017, det siste året uten robotkirurgi, sammenlignet med 2025. Når alle kostnader, beregnet ved KPP ble tatt med, finner vi en besparelse i favør 2025 og RATS-kirurgi (Figur 2). Dette var først og fremst grunnet kortere liggetid, mindre (ingen) intensivbruk, kortere operasjonstid og færre komplikasjoner. Interessant nok består denne fordelen når alle pasienter med kompliserte forløp (som bare var i 2017-gruppen) tas ut av beregningen. Verdt å merke seg er at investeringskostnadene ved de ulike metodene ikke er med i denne beregningen. Dette fordi det nå er mange produsenter av robotutstyr og flere finansieringsløsninger. Vår beregning basert på våre KPP-data viser likevel at man etter om lag 200 inngrep har dekket investeringskostnaden til et tilsvarende system som det vi har i dag, for vårt vedkommende betyr det noe i underkant av to års drift. Nedskrivningen av våre robotsystemer er beregnet til 11 år (Ahus’ økonomiavdeling, personlig meddelelse), men med serviceavtale vil man kunne bruke systemene utover det, i teorien så lenge det produseres deler.

Figur 2: Gjennomsnittskostnader for torakotomi og VATS-operasjoner i 2017 og RATS-operasjoner i 2025. Primært lungekreftpasienter. Pasienter med kompliserte forløp er tatt ut av beregningen. Avrundet til nærmeste tusen NOK (7)
Vi mener robotassistert thoraxkirurgi med systemenes integrerte støtte- og simuleringsfunksjoner er måten våre pasienter skal behandles på i fremtiden.
Utviklingen av robotsystemene overlater kun til fantasien hvilke nye muligheter og funksjoner som etter hvert vil bli tilgjengelig. Det er nå flere produsenter som har CE-godkjenning for thoraxkirurgi og flere er på vei. I tillegg til da Vinci®️ Xi og da Vinci 5 systemet fra Intuitive, som også leverer et singel/uniport robotsystem (SP) og bronkoskopiroboten ION®️, har man Cambridge Medical Robotics (CMR) som har CE-godkjenning av Versius®️ systemet for thoraxkirurgi. Dette er i bruk ved lungereseksjon flere steder, blant annet i England og Tyskland. EDGE®️ Medical har CE-godkjenning for både multiport- og singleport-systemene sine og er nå i ferd med å lansere i Australia etter å ha vært tilgjengelig i Kina. Medtronic har HUGO®️ RAS som har CE-godkjenning, men ikke spesifikk CE-indikasjon for thoraxkirurgi ennå. To nyere produsenter på det europeiske markedet er blant annet MicroPort Medbot med roboten Toumai®️ som er CE-godkjent for thorax, dette er et multiport-system. Beijing Surgerii Robotics Co har roboten Shurui®️ som er et singelport-system og som også er CE-godkjent for thorax. Nå helt nylig ble også Ottawa®️ roboten til Johnson&Johnson FDA-godkjent for generell kirurgi, denne har ikke CE-godkjenning for thorax ennå.
Konsekvensen av bruken av høyteknologisk utstyr for robotkirurgi og robotbronkoskopi, er at dagens organisering av behandlingen i sykehus sannsynligvis bør og må endres. Thoraxkirurger og lungeleger må inngå tettere samarbeid i fremtiden. Flere steder i Europa organiseres nå avdelingene som organklinikker hvor ulike spesialiteter samarbeider om pasientbehandlingen.
For våre pasienter er dette samarbeidet viktig for blant annet robotassistert bronkoskopi/navigasjonsbronkoskopi. Teknikken gir mulighet for merking av lesjoner før kirurgi, samt biopsitagning og ablasjon av små lesjoner. Klinikker som har etablert robotassistert navigasjonsbronkoskopi rapporterer om en fullstendig overgang til endoluminal biopsitagning av lungelesjoner, og har gått helt vekk fra transtorakal CT-guidet biopsi og ablasjon (Dr. Thomas Geisl, Zürich, personlig meddelelse). Dette frigjør betydelige ressurser fra intervensjonsradiologi.
Pasientsammensetningen vil endres som følge av en etablert lungekreftscreening. På Ahus har vi siden oppstarten av TIDL-screeningpiloten fått økt antall pasienter i tidlig kreftstadium. Dette gir også et økt antall pasienter med små lungelesjoner som ikke er tilgjengelig for biopsi. I dag er anbefalingen «watchful waiting», en kontroll etter noen måneder med ny CT for å sjekke eventuell progresjon av mulig ondartet lungelesjon. Med robotassistert bronkoskopi kan pasientene nå få avklart situasjonen uten langvarig observasjon i det man kan biopsere lesjoner ned i 5 mm, og samtidig merke lesjonen for kirurgi. Ved noen europeiske sentra gjør man allerede enten RATS eller ablasjon samme dag som navigasjonsbronkoskopien, såkalt «one-stop shop». Pasientene slipper da å vente i tre til seks måneder på kontroll-CT mens de lever med en mulig lungekreftdiagnose. For sykehusene er det ressursbesparende, da man ikke må gjøre repeterte CT-undersøkelser, ikke må man gjøre (repeterte) CT-veiledede biopsier og man slipper å kalle pasientene inn til nytt behandlingsopphold.
Vår opplevelse, som støttes av våre foreløpige data, er at RATS-kirurgien slik den er nå, er den perfekte kombinasjonen av fordelene ved VATS-kirurgi (minimalt invasiv) og åpen kirurgi (flerhendig), og vi tror at fordelene ved teknologien, både for pasienter, kirurger og helsevesenet vil bli tydeligere når flere implementerer teknikken.

RATS-kirurgene ved Akershus universitetssykehus, fra høyre: Frode Reier-Nilsen, Henrik Aamodt og Rune Eggum
Interessekonflikter:
Rune Eggum og Henrik Aamodt har mottatt honorarer fra Medtronic (Hugo) og Intuitive Surgical.
Referanser
- Melfi FM, Menconi GF, Mariani AM, Angeletti CA. Early experience with robotic technology for thoracoscopic surgery. Eur J Cardiothorac Surg. 2002;21(5):864-8.
- Folkehelseinstituttet. Cancer in Norway 2024 [Internet]. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2025 [cited 2026 Apr 21]. Available from: https://www.fhi.no/publ/2025/cancer-in-norway-2024/
- Mattioni G, Palleschi A, Mendogni P, Tosi D. Approaches and outcomes of robotic-assisted thoracic surgery (RATS) for lung cancer: a narrative review. J Robot Surg. 2023;17(3):797-809. doi:10.1007/s11701-022-01512-8.
- Mordojovich G, Hugen N, Bottet B. New standardized five-zone lobectomy with structured assessment in robotic surgery: the French lobectomy. J Vis Surg. 2025;17(4).
- Helsedirektoratet. Prioriteringer i kommunale helse- og omsorgstjenester [Internet]. Oslo: Helsedirektoratet; [cited 2026 Apr 21]. Available from: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringer-i-kommunale-helse-og-omsorgstjenester
- Stamenovic S, Slight RD. Resource implications of robotic thoracic surgery: what are the wider issues? J Thorac Dis. 2019;11(Suppl 16):S2084-9.
- Aamodt H. Er robotassistert lungekreftkirurgi dyrt? Kostnader ved kirurgisk behandling av lungekreft før og etter oppstart av det robotkirurgiske programmet ved Akershus universitetssykehus HF [Internet]. 2026. Available from: https://hdl.handle.net/11250/5542006
- Maksimovic N, Neumann K, Aamodt H, Eggum R, Reier-Nilsen F, Wesche J, et al. Robot-assisted thoracic surgery (RATS): learning curve and outcomes for 200 consecutive pulmonary lobectomies in a Norwegian hospital. J Thorac Dis. 2025;17(8):5936-50. doi:10.21037/jtd-2024-2240.
- Folkehelseinstituttet. Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft 2024 [Internet]. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2025 [cited 2026 Apr 21]. Available from: https://www.fhi.no/publ/2025/nasjonalt-kvalitetsregister-for-lungekreft-2024/
- Maksimovic N. Surgical approach and quality of nodal dissection in NSCLC: nationwide data from Norway 2019-2024 [oral presentation]. Presented at: ESTS 2026, European Society of Thoracic Surgeons Annual Meeting; 2026 Jun 8; Athens, Greece




