Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Posted in:

Langtidsresultater etter Bascoms operasjon for pilonidal sinus

• Bascoms kløft-løft operasjon for pilonidal sykdom er en lite invasiv metode som gir en svært høy andel av varig helbredelse med få komplikasjoner, kort sykefravær og et kosmetisk tilfredstillende resultat. • De tekniske aspektene ved inngrepet bør ikke undervurderes, og en forutsetning for gode resultater er adekvat opplæring, at kirurgien samles på få hender og at minst én fast ansatt kirurg i avdelingen har et overordnet ansvar for denne kirurgien. • Tidligere anvendt teknikk med vid eksisjon og åpen granulering er et mutilerende inngrep med lang og smertefull sårtilheling og bør ikke lenger være et akseptabelt inngrep i år 2010.

 

Introduksjon
Pilonidal sinus i interglutealkløften er en sykdom som er kjent for å gi langvarige plager pga. manglende spontan tilheling og et manglende eller utilstrekkelig kurativt behandlingstilbud. Således er det påvist en gjennomsnittelig symptomvarighet på mer enn 6 år både i Norge og i utlandet1. Tilstanden debuterer gjerne med en abscess i rima internates som enten direkte eller via recidiverende abscesser går over i en tilstand med permanent sekresjon fra én eller flere sinusåpninger. Forsøk på kirurgisk behandling har vært preget av hyppige recidiv og en manglende forståelse av sykdommens årsak og patofysiologi. Den amerikanske kirurgen Bascom har gjennom sine studier vist at sykdommens årsak sitter i selve huden og at man ved hjelp av en enkel operasjon som flater ut rima og løfter opp huden kan tilby kurativ behandling.

 

I dette innlegget presenterer vi resultatene fra en studentoppgave som har sett på langtidsresultatene etter Bascoms operasjon utført av én kirurg ved UNN Tromsø2. Disse resultatene blir så sammenlignet med en tilsvarende studie fra introduksjonsfasen som var preget av mange operatører, avvik fra rutiner og mer varierende resultater3.

 

Fig.1 Kosmetisk resultat etter Bascoms operasjon.

 

Materiale og metode
I perioden 2005-2007 ble 41 pasienter operert med Bascoms operasjon av samme operatør. Ved en retrospektiv undersøkelse av disse svarte 14 pasienter skriftlig på et spørreskjema mens 18 svarte på et oppfølgende telefonintervju slik at total svarandel ble 32 av 41 (78%). Operasjonene ble utført som tidligere beskrevet3 (Figur 2).

 

 

Resultater
Tidspunktet for oppfølging var i gjennomsnitt 3 år og 8 måneder etter operasjonen (Tabell 1). Samtlige pasienter var friske ved oppfølgingstidspunktet. Fire pasienter rapporterte komplikasjoner og av disse ble 3 reoperert for hhv. rest av ikke-resorberbar sutur hos 1 og sårdehiscens hos 2. En fjerde pasient opplevde forbigående siving fra såret. Av 32 pasienter var 29 (91%) fornøyd eller meget fornøyd med det kosmetiske resultat mens 3 (9%) ikke var fornøyde (Figur 1). Seks av 32 pasienter (19%) oppgav problemer med fjerning av den ikke resorberbare hudsuturen når dette ble utført av sykepleier, fastlege eller av uerfaren kirurg.

 

Fig.2 Før og etter Bascoms kløft-løft operasjon. Fig.2 Før og etter Bascoms kløft-løft operasjon.

 

Diskusjon
Pilonidal sykdommens patofysiologi og behandling er nylig presentert i en større oversiktsartikkel Tidsskriftet for den norske legeforening1. Artikkelforfatteren tar der til orde for innføring av ny operasjonsteknikk med Bascoms kløft-løft operasjon som standard inngrep for pilonidal sykdom i Norge. Det blir der referert til nyere internasjonale studier som viser nær 100% kurasjon etter Bascoms operasjon.

 

Studentoppgaven vår viser tilsvarende gode langtidsresultater for pasienter operert ved Gastrokir. avd. ved UNN. Våre resultater er i tabell 1 sammenlignet med resultatene fra en tidligere studie fra introduksjonsfasen av denne operasjonsteknikken. Tabellen viser at en samling av denne kirurgien på færre hender har gitt bedre resultater og Fisher exact test viser at det er signifikant (p=0,02) færre recidiv i den siste perioden.

 

Vi observerte at 19% av pasientene opplevde problemer med fjerning av en fortløpende intradermal ikke-resorberbar sutur som har vært standard ved UNN. Begrunnelsen for ikke-resorberbar sutur, er at man ved å feste suturen et stykke utenfor sårkantene, oppnår en stram og tett hudlukning, man risikerer ikke trådender som stikker ut av såret og alt fremmedmateriale fjernes fullstendig 10 dager etter inngrepet. Vi mener at dette kan redusere risikoen for sårinfeksjon og recidiv. Vi anbefaler at suturen helst bør fjernes av operatør for å unngå problemer med at deler av suturen ikke blir fjernet. Andre miljøer benytter resorberbar sutur, men synes å ha flere sårinfeksjoner og forsinket sårtilheling4.

 

Referanser
1) Rushfeldt C., Søreide K. “Kirurgisk behandling av Pilonidal sykdom” Tidsskrift for den norske legeforening, Nr.9, pp.936-939, 2010.
2) Larsen E, Zahl KJ. “Resultater etter innføring av ny teknikk for operasjon av pilonidal sinus: Sammenligning mellom introduksjonsfase og etablert fase.” 5.-årsoppgave i Stadium IV, Medisinstudiet, Universitetet i Tromsø, september 2010.
3) Rushfeldt C., Bernstein A., Norderval S, Revhaug A.: “Introducing an asymmetric cleft lift technique as a uniform procedure for pilonidal sinus surgery” Scandinavian Journal of Surgery Vol.97, pp. 77-81, 2008.
4) Ruiken R. “Cleft lift procedure ved Ålesund sjukehus.” Vitenskapelige forhandlinger, Abstract nr.13, Høstmøtet i Norsk Kirurgisk Forening, oktober 2010.