Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Posted in:

Overvektsbehandling ved Stavanger Universitetssjukehus

Erkjennelsen av sykelig overvekt som et stort helseproblem, har gitt spesialisthelsetjenesten store utfordringer. Dette er en pasientgruppe som har krav på samme behandling som andre pasientgrupper. Likevel har ikke pasienter med sykelig overvekt hatt et helhetlig tilbud, til tross for ofte komplekse helsemessige problemstillinger.

 

Tidligere har behandlingsmålet vært å optimalisere følgetilstandene av overvekten som blant annet diabetes, søvnapnø, slitasjeskader i vektbærende ledd og kardiovaskulære sykdommer. Mange overvektige pasienter er ikke i stand til å fortsette i vanlig arbeid og opplever sosial isolasjon. Det er på alle måter en pasientgruppe som behøver helsevesenets hjelp og hvor behandlingen av overvekten gir store gevinster både i form av øket livskvalitet, bedre helse og forventet levetid.

 

Behandlingsmålet har nå endret seg fra tidligere å kun behandle følgetilstandene av sykelig overvekt, til nå også å behandle selve overvekten. Dette er en svært krevende oppgave fordi det kreves en større grad av samarbeid mellom mange ulike yrkesgrupper og medisinske disipliner. Vår kunnskap om utvikling av sykelig overvekt er dessverre mangelfull, noe behandlingen bærer preg av. Av behandlingsalternativer i dag, er det kun overvektsoperasjon som kan gi et varig og tilstrekkelig vekttap. Selv om kirurgisk behandling gir en rask og effektiv vektreduksjon, kreves det en grundig utredning i forkant og pasientene vil være avhenging av tett oppfølging etter operasjonen. Ikke alle pasientene er egnet for kirurgi. Vurdering av operabilitet preoperativt og ikke minst compliance for endret livsstil postoperativt, er en krevende oppgave. Utredningen er avhengig av et tett samarbeid mellom fastlegen, ernæringsfysiolog, kirurg, endokrinolog, kardiolog, ØNH-spesialist og psykiater. Pasienter som ikke er egnet for kirurgisk behandling, har også krav på et behandlingstilbud. Konservativ behandling krever en tverrfaglig tilnærming som også er svært ressurskrevende.

 

Bilde 1. Laparoskopisk deling av ventrikkelen og anleggelse av ”gastric pouch”. Bilde 2. Gastrojejunostomi.

Bilde 3. Anleggelse av jejuno-jejunostomi. Bilde 4. Siste del av jejuno-jejunostomien syes laparoskopisk.

 

Helse Vest har vedtatt at hvert lokale helseforetak i helseregionen, skal være ansvarlig for behandling av sine egne pasienter med sykelig overvekt. De har nå, på lik linje med andre pasient-grupper, fått behandlingsgaranti for sin sykdom. Det er allerede etablert et slikt behandlingstilbud i Førde, Voss og Haugesund.

 

Helse Stavanger fikk i oppdrag å starte opp med overvektsbehandling høsten 2009, hvor målsetningen var 50 overvektsoperasjoner før årsskiftet. Det ble også vedtatt at det skulle etableres et behandlingstilbud for barn og ungdom ved sykehuset. Utfordringen har først og fremst vært å få etablert et tverrfaglig behandlingsteam. 12. oktober 2009 ble de to første pasientene operert. I midten av desember ble pasient nummer 50 utskrevet og vi hadde gjennomgått en intens periode med bratte læringskurver.

 

For å unngå å komme feil ut med tunge komplikasjoner, la vi stor vekt på at det skulle være få mennesker involvert i det perioperative forløpet. Stort sett var det samme anestesi- og operasjonspersonell i hele perioden, og de samme to operatørene på hver operasjon. Alle vurderinger vedrørende operasjons-pasientene pre- og postoperativt, ble fulgt opp av operatørene.

 

De to første operasjonsdagene var vi så heldig å få hjelp av kirurg Rune Sandbu og operasjonssykepleier Elin Graf fra Sykehuset i Vestfold, begge med lang erfaring med bariatriske prosedyrer. Våren 2009 var nøkkelpersonell på gjestebesøk på Aker Universitetssykehus og Aleris og fikk gode innspill på hvordan pasientlogistikken kunne gjennomføres. Alle involverte avdelinger hadde fått grundig internundervisning om pasient-gruppen. Vi bestemte oss tidlig for å selektere pasientene i oppstartperioden. De aller fleste pasientene hadde denne høsten som inklusjonskriterium at BMI burde være under 45 og at pasientene ikke tidligere hadde gjennom-gått bariatriske operasjoner eller ventrikkelinngrep.

 

Bilde 5. Kirurgene Kristinn Eiriksson (t.v.) og Kjartan Stormark (t.h.) utfører laparoskopisk gastric bypass.

 

Resultater
Det var i perioden 21.09.09 – 07.12.09 til sammen 52 pasienter som ble forbehandlet før operasjon. 36 av pasientene var kvinner, 16 var menn. 1 pasienter ble utsatt på grunn av manglende evne til å gjennomføre forbehandling og 1 pasient ble utsatt på grunn av uttalt trombocytopeni. 49 pasienter ble operert med gastric bypass og 1 pasient med gastric sleeve. 1 pasient var over 60 år, men ble inkludert da overvektsbehandlingen var nødvendig for at pasienten skulle bli akseptert til nyretransplantasjon. Alle prosedyrene ble gjennomført laparoskopisk. 1 pasient ble reoperert 1. postoperative dag på grunn av blødning. 2 pasienter ble utskrevet 3. postoperative dag, de øvrige ble skrevet ut 2. postoperative dag. 46 pasienter overnattet 2. postoperative natt på pasienthotellet. Det var til sammen 1 liggedøgn på intensivavdelingen i hele perioden. Av øvrige tidlige komplikasjon-er (<30 dager postoperativt) ble 2 pasienter reinnlagt, 1 pasient på grunn av obstipasjon og 1 pasient på grunn av gallestein. 3 pasienter hadde komplikasjoner som ikke krevede innleggelse (2 pasienter med stomalt ulcus og 1 pasient med stenose i gastrojejunostomi).

 

Bilde 6. Portplassering ved ”gastric bypass”.

 

Det gjenstår å se hvordan langtids-resultatene blir, men det er ingen indikasjoner på at disse vil avvike fra langtidsresultater fra andre sentra som opererer overvekt med laparoskopisk gastric bypass som standard prosedyre. Fra januar 2010 har vi også startet opp med behandling av pasienter med høyere BMI og med pasienter som tidligere har gjennomgått større gastrokirurgisk inngrep. Vi må da forvente at komplikasjons-frekvensen kan bli høyere.

 

I all hovedsak har vi vært fornøyd med oppstarten av behandling av sykelig overvekt ved Stavanger Universitets-sjukehus. Det har vært få tidlige komplikasjoner, og belastningen på sengepost og intensivavdelingen har ikke vært større enn forventet. Samarbeidet mellom de ulike avdelingene har fungert svært bra og alle har vist stor entusiasme for gjennomføringen av det nye behandlingstilbudet ved sykehuset vårt. Det gjenstår fremdeles å få etablert et tverrfaglig behandlingstilbud for barn og ungdom.