Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Posted in:

Inntrykk fra et studieopphold i Winchester

Jeg var så heldig å få tildelt reisestipend fra Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi i 2008. Bakgrunnen for søknaden min var at jeg gjerne ville lære mer om onkoplastiske teknikker i behandling av brystkreft. Rolf Kåresen formidlet kontakt med Richard Rainsbury ved Royal Hampshire County Hospital (RHCH) i Winchester i England. Da jeg fikk overlegepermisjon høsten 2009, dro jeg til Winchester som observatør og fulgte Richard Rainsbury i arbeidet hans på RHCH og i privatpraksisen hans i tre uker. Rainsbury tok godt imot meg, og det ble spennende og lærerike uker.

 

Rainsbury har selv lært seg onkoplastiske teknikker ved å arbeide tett sammen med en plastikkirurg. Han er en entusiast som bruker mye tid på å formidle denne kunnskapen videre. Han lærer opp andre i onkoplastisk kirurgi ved RHCH, og tar stadig imot observatører fra andre land. Nå arbeider han full stilling ved RHCH og leder brystenheten der. I tillegg reiser han mye og holder kurs og foredrag om onkoplastisk behandling av brystkreft. Det var sikkert mange som fikk med seg det spennende foredraget han holdt på det høstmøtet 2009. Han holdt også et foredrag på det siste kurset i mammakirurgi . I tillegg har han i mange år jobbet deltid for The Royal College of Surgeons i London, bla med å utvikle en modell for utdanning av brystkirurger i England.

 

Brystkirurgi er ikke en egen spesialitet i England. Det er generelle kirurger som opererer brystkreft der. På slutten av utdannelsen i generell kirurgi velger man et område å fordype seg i. Brystkirurgi er blitt svært populært i England, og i den regionen Winchester tilhører, er brystkirurgi det mest populære fagfeltet! Her hjemme sliter vi med rekrutteringen, selv etter at bryst- og endokrinkirurgi har blitt egen spesialitet. Utdanningskandidaten ved RHCH, som i utgangspunktet hadde tenkt å bli karkirurg, begrunnet valget sitt med at brystkirurgi var et spennende og kirurgisk utfordrende fagfelt. Kanskje vi ved å tilby pasientene våre et bredere tilbud kirurgisk sett, med flere onkoplastiske inngrep, også kan gjøre faget vårt mer attraktivt for unge kirurger.

 

Richard Rainsbury ved Royal Hampshire County Hospital (RHCH) i Winchester i England.

 

Royal Hampshire County Hospital er et typisk sentralsykehus med opptaksområde på 250 000. De opererer ca 300 nye tilfeller av brystkreft årlig. Pasienter fra kanaløyene henvises til RHCH for onkoplastiske operasjoner, så totalt opererer de flere pasienter med brystkreft enn opptaksområdet skulle tilsi. Halvparten av pasientene som opereres med mastektomi der opereres med primær rekonstruksjon.

 

Det var både hyggelig og interessant å følge Rainsbury i det daglige arbeidet. Dagene var preget av høyt tempo. Poliklinikken var som hjemme fylt med nye pasienter og kontroller. For mange av pasientene som kom til førstegangskonsultasjon på grunn av brystkreft var det mange valg å ta. “Brystbevarende kirurgi eller mastektomi ?”, og hvis det ble mastektomi, “primær rekonstruksjon eller ikke?”. De mange valgmulighetene førte til at pasientene hadde et stort behov for informasjon og samtaler om hva de skulle velge. Dette førte ikke minst til økt arbeidsbelastning for spesialsykepleierne som snakket videre med pasienten etter konsultasjonen hos legen. Rainsbury hadde sammen med en av sykepleierne laget en bok om ulike rekonstruksjonsmetoder basert på informasjon om de ulike metodene,og intervjuer med pasienter som var blitt operert og deres erfaringer med å ta valget og hvordan forløpet av behandlingen hadde vært for dem.

 

Arbeidet på operasjonsstua var preget av effektivitet. Mye personale og kort tid mellom operasjonene. Alle deltok i hele prosessen, blant annet vasket og dekket kirurgen selv. Jeg fikk være med på mange ulike onkoplastiske operasjoner, både ulike primære rekonstruksjoner og andre inngrep.

 

Onkoplastiske inngrep tar lang tid sammenlignet med “vanlige” operasjoner for brystkreft. Ved RHCH har de registrert en økning både i totalt antall inngrep for brystkreft og onkoplastiske inngrep , over de siste 10 årene. I tillegg er det ofte behov for flere inngrep på samme pasient som en del av den onkoplastiske behandlingen. Dette gjelder både planlagte inngrep, som for eksempel rekonstruksjon av ny brystvorte, og inngrep for å korrigere resultatet. Alt i alt betyr det at både operasjonsstuetid og arbeidsmengde har økt.

 

Den gotiske katedralen i Winchester.

 

Noe av det som er spennende med å se hvordan de jobber andre steder er å få et perspektiv på det vi gjør det her hjemme. Når det gjelder onkoplastiske teknikker i behandlingen av brystkreft ligger vi nok etter i Norge sammenlignet med England. På andre områder, for eksempel sentinel node, har vi et bedre tilbud enn i England. På grunn av manglende kapasitet ved de patologiske avdelingene gjøres det stort sett ikke frysesnitt av sentinel node, så hvis det er metastase til sentinel node må pasienten opereres en gang til. En undersøkelse som omfatter alle pasienter operert med mastekomi i England i perioden 1. januar 2008 til 31. mars 2009 inkluderte 15479 pasienter, viste at sentinel node undersøkelse ble kun gjort hos 19% av pasientene med invasiv cancer, resten ble operert med aksilletoalette direkte. 21% av pasientene ble operert med primær rekonstruksjon, hos mange av disse pasientene gjøres axilletoilette direkte, fordi det av operasjonstekniske grunner er vanskelig å gjøre aksilletoilette i en senere seanse.

 

Jeg fikk også være med Rainsbury i privatpraksisen hans. Han har poliklinikk en halv dag i uka og operasjoner en ettermiddag i uka privat. Pasientgruppen er den samme, men han gjør ikke større onkoplastiske inngrep privat. 8 % av befolkningen i England har privat helseforsikring og kan derfor velge behandling i private sykehus. På privatklinikken hadde pasientene enerom, og interiøret var mer smakfullt enn på det offentlige sykehuset.

 

Den årlige kongressen til BASO (British Association of Oncological Surgery) ble arrangert i The Royal College of Surgeons i London mens jeg var i England, så jeg avsluttet studieturen med å delta på kongressen. 90% av foredragene handlet om brystkreft, og det var mange spennende foredrag og postere. Det var interessant å få et innblikk i hva som skjer på dette området i England.

 

Nå er jeg tilbake i hverdagen, og overlegepermisjonen er slutt. Det var inspirerende å se hvilket kirurgisk behandlingstilbud de har til brystkreftpasientene i Winchester. På Ullevål sykehus har vi et godt samarbeid med plastikkirurgene og gjør regelmessig onkoplastiske inngrep sammen med dem. Forhåpentligvis kan vi som brystkirurger lære oss enklere onkoplastiske teknikker slik at vi selv kan utføre hele inngrepet, og gradvis innlemme dette i utdanningen av brystkirurger her i Norge. Dette ville gi pasientene våre et bedre tilbud og forhåpentligvis også gjøre faget vårt mer attraktivt for unge kirurger.

 

Sist, men ikke minst, en studietur er ikke bare fag. Winchester er mest kjent på grunn av den flotte gotiske katedralen, men det er mye annet flott å se der også. Til tross for lange dager, og mange sene kvelder på sykehuset, hadde jeg god tid til å utforske både Winchester og deler av området rundt. Etter en lang dag på sykehuset var det godt med frisk luft og en spasertur blant alle de historiske bygningene i byen for å bearbeide alle inntrykkene. Det var nok å finne på i helgene også, blant annet besøkte jeg Stonehenge, og det var en flott opplevelse ?