Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Posted in:

Brystkreftsykdommen i dag og fremover. Fra forskning til praktisk medisin

Referat fra det 19. Ullevålsymposium 21.-22. oktober 2010.

 

Ullevål symposiene har vært arrangert årlig i 19 år og formålet har vært å være et utstillingsvindu for aktive fagmiljø og for å understreke den nære relasjonen mellom forskning og pasientbehandling. Det er første gang brystkreft er tema for et Ullevål symposium. Foredragsholdere var i hovedsak fagfolk fra OUS, men noen andre norske sykehus var også representert med dyktige kolleger. Det har alltid vært et ønske om spesielt å la unge forskningsinteresserte leger legge fram sine forskningsprosjekt på disse symposiene. Tverrfaglige forsknings- og kliniske miljø ved Oslo universitetssykehus var godt representert og demonstrerte synergieffekter av tett samarbeide.

Brystkreft rammer ca. 2800 kvinner hvert år og insidensen har flatet ut de siste årene. Behandlingsresultatene er kraftig forbedret og 90% lever etter fem år. Bedre diagnostikk, behandling og opprettelse av multidisiplinære team har alle æren for dette.

Molekylærgenetisk er forskningsmiljø i OUS i verdenstoppen. Professor Anne-Lise Børresen-Dale har bygget opp en stor forskningsgruppe med mange internasjonale kontakter og de har gitt svært viktige bidrag som er banebrytende for vår forståelse av brystkreft. Moderne genteknologi har gjort det mulig å studere skader i arvematerialet på mange nivåer i en kreftsvulst; på DNA og kromatin nivå ved å se på både genetiske og epigenetiske forandringer i hele genomet samtidig; RNA nivå ved å studere mRNA uttrykk av alle kodende gener samt miRNA uttrykk av alle ikke-kodende gener som regulerer mRNA, og på protein-nivå. Hennes forskningsgruppe har vist at brystkreft kan deles opp i mange undergrupper basert på forandringer i de forskjellige nivåene og at dette har betydning for prognose og behandlingsrespons.

I et pågående Oslo 2 prosjekt analyseres vev fra tumores, benmarg og blod. Alle pasienter som opereres for brystkreft i OUS blir spurt om å delta i dette forskningsprosjektet og hittil er ca. 800 pasienter inkludert. Målet er at kombinasjonen av molekylære analyser på mikronivå kan føre til bedre og mer korrekt diagnostikk, bedre estimering av prognose, nye behandlingsmuligheter og til monitorering av terapirespons. På denne måten er håpet at pasienter kan tilbys en langt mer skreddersydd behandling enn i dag.

Stipendiat Hans Kristian Vollan er for tiden tilknyttet Cambridge Research Institute og arbeider bl.a. med bioinformatiske algoritmer for analyse av strukturelle endringer i tumor-DNA. Klassifisering av brystkreftsvulster basert på deres ekspresjonsmønster av gener er assosiert med forskjeller i kopitallsendringer i tumorcellens DNA. Slike molekylære subgrupper har til en viss grad relasjon til mer tradisjonelle histopatologiske inndelinger av brystkreft.

Postdoktor Hege Edvardsen fortalte oss hva Single Nucleotid Polymorfism (SNP) er og hvilken betydning det kan ha for utvikling av brystkreft og respons på behandling. SNP er en variasjon i en enkelt base i genomet som finnes i minimum 1% i en gitt befolkning og er den vanligste formen for genetisk variasjon hos mennesker. SNPer er vist å ha betydning for både sykdomsrisiko og -utvikling, kan gi stor variasjon i respons på medikamenter, grad av bivirkninger som følge av behandlingen og kan gi informasjon om økt brystkreftrisiko og effekt av behandling.

Professor Ingrid Gribbestad fra NTNU ga en imponerende innføring i prinsipper for metabolske studier in vivo og in vitro av brystkreft med MR spektroskopi. Kombinasjonen av metabolsk profil og genuttrykk kan subgruppere svulster og den metabolske fenotype kan korrelere med overlevelse og in vivo monitorering av behandlingseffekter ved neoadjuvant terapi.

Dette er eksempler fra forskningsfronten innen brystkreft som ble presentert første symposiedag. For de 260 påmeldte kursdeltakere innen alle grupper helsepersonell ble dette en flott innføring i hva som bidrar til å øke vår forståelse av brystkreftsykdommen og behandling av den.

Fra den mer kliniske delen av symposiet fikk vi lære om nye trender innen moderne billeddiagnostikk som muliggjør påvisning av små forandringer i brystet, men som innebærer en utfordring med henblikk på falske positive funn. Arv og miljø som årsak til brystkreft ble diskutert og eksposisjon for østrogener gjennom livet er en viktig årsak til brystkreft. Den kirurgiske behandlingen av brystkreft er blitt mindre omfattende og det pågår nå studier for å avklare aksilletoilettets betydning selv ved positiv sentinel node. Mulighetene for primære og sekundære rekonstruksjoner er blitt betydelig bedre pga nye operasjonsteknikker og interesse for å utvikle dette tilbudet. Nye teknikker for peroperativ strålebehandling er under utprøving og kan spare utvalgte pasienter for 6 uker postoperativ strålebehandling. Fysisk aktivitet har ingen sammenheng med utvikling av evt. lymfødem og alle brystkreftpasienter bør oppfordres til et fysisk aktivt liv også fordi det er av stor betydning for å forebygge recidiv av sykdommen.

Disse smakebitene fra forskning og klinikk og det nære samarbeidet mellom disse er en stor inspirasjon i det videre arbeidet for å bedre forståelsen for og prognosen ved brystkreft.