En mann i 80-årene utviklet hevelse og væskende sår på håndryggen etter å ha blitt stukket av en fjesing. Fjesingens ryggpigger inneholder toksiner. Stikkstedet utviklet seg til å bli et nekrotisk sår med behov for kirurgisk revisjon. Ekstensorsener ble blottlagte og vevsdefekten ble dekket med en «arbeidshest» innen rekonstruktiv plastikkirurgi; en revers radialis-lapp. 

En mann i 80-årene ble innlagt på medisinsk avdeling på lokalsykehuset med mistanke om cellulitt i høyre hånd. Han brukte medisiner mot atrieflimmer og hypertensjon, og var ellers frisk og sprek. Tre dager før innleggelse var han på fisketur ved sjøen og fikk en fjesing på kroken. Da han skulle håndtere fisken, ble han stukket av ryggtaggene til fisken på høyre håndrygg. I løpet av tre dager utviklet det seg hevelse i området rundt stikkstedet og et lite sår som væsket serøst.  

Ved innleggelsen hadde han feber med temperatur 39,1 °C, ellers god allmenntilstand. Blodtrykket var 146/89 mmHg, puls 87/min, respirasjonsfrekvens 20/min og ­oksygenmetning 96 %. Han hadde ingen hvilesmerter i hånden. Det var tydelig hevelse og varme, og han var øm ved palpasjon over høyre håndrygg. Nevrovaskulær status i fingrene var normal. Biokjemi ved innkomst viste forhøyde leukocytter 16 × 109/L (referanseområde 4,1–9,8 × 109/L) og CRP 14 mg/l (referanseområde <5). Det ble sikret mikrobiologisk prøve av sårsekret og blodkultur. Tilstanden ble tolket som bløtvevsinfeksjon i form av cellulitt, og det ble startet intravenøs antibiotika-behandling med Kloksacillin 2 g x 4. Dagen etter ble det beskrevet hevelse, varme og rødme i huden opp til albuenivå. Leukocyttene hadde steget til 21,6 x 109/L og CRP til 74 mg/l. Såret væsket mye og ble skiftet på flere ganger daglig. Han fikk tilsyn av ortoped. Det ble ikke funnet indikasjon for kirurgisk intervensjon.

Blodkultur var negativ. Undersøkelse av sårprøven viste rikelig oppvekst av Staphyloccus aureus, følsom for Kloksacillin. Pasienten ble utskrevet dagen etter innleggelse med peroral antibiotikakur i 10 dager og videre opp­følging hos fastlegen. På grunn av klinisk forverring med økende hevelse og rødme startet fastlegen ny behandling med Dalacin 300 mg x 4 etter at forrige antibiotikakur var avsluttet.

18 dager etter stikket ble pasienten igjen akutt innlagt på lokalsykehuset, denne gangen på kirurgisk avdeling. Han hadde utviklet nekrose i huden over høyre hånd med blottlagt ekstensorsene til andre finger. Allmenntilstanden var god med normale vitalia og han var afebril. Leukocytter var lett forhøyet 11,7 × 109/L og CRP 7,4 mg/l. 

Håndkirurg ved universitetssykehus ble konsultert og anbefalte revisjon av såret med fjerning av alt ikke-vitalt vev (bilde 1). Etter blodkultur og vevsbiopsi var sikret ble det startet intravenøs antibiotika-behandling med Kloksacillin 2 g x 4. Det ble gjort flere sårrevisjoner på operasjonsstue. Begge ekstensorsenene til andre ­finger (Extensor Digitorum Communis og ­Extensor ­Indicis Proprius) ble fjernet på grunn av ­nekrose. Såret ble dekket med vakuum-pumpe mellom revisjonene. 

Bilde 1: Status ved innleggelse kirurgisk avdeling.

Bilde 1: Status ved innleggelse kirurgisk avdeling.

Dyrkning av vevsprøver tatt ved første sårrevisjon viste oppvekst av Haemophilus parainfluenzae, Neisseria elongata, Staphyloccous aureus, Aggregatibacter aphrophilus og anaerob blandingsflora. Etter resistensbestemmelse og konferering med infeksjonsmedisiner, ble antibiotika byttet til Ampicillin 2 g x 4 og Klindamycin 600 mg x 4. 

Ca. seks uker etter skadetidspunktet ble pasienten overflyttet til Seksjon for plastikk- og håndkirurgi ved Sykehuset Telemark med tanke på dekning av såret. Det forelå en huddefekt på 11x 6 cm med eksponert, men vital ekstensorsene til tredje finger (bilde 2). Han hadde ingen infeksjonstegn og ved siste sårrevisjon var det tatt to vevsbiopsier uten oppvekst av bakterier. 

Bilde 2: Status på operasjonsdagen før dekningsprosedyre.

Bilde 2: Status på operasjonsdagen før dekningsprosedyre.

Allens test viste adekvat arteriell sirkulasjon av hånden via arteria ulnaris, og vi besluttet å dekke såret med en revers radialis-lapp (bilde 3). Donorstedet var for stort til å kunne lukkes primært og ble dekket med delhudstransplantat fra låret. Operasjonen og det postoperative forløpet var ukomplisert, og han ble utskrevet syv dager etter operasjonen (bilde 4). 

Bilde 3: Peroperativ. Revers radialis-lapp. Lappen sirkuleres retrograd/­reverst via anastomoser med arteria ulnaris.

Bilde 3: Peroperativ. Revers radialis-lapp. Lappen sirkuleres retrograd/­reverst via anastomoser med arteria ulnaris.

Bilde 4: Resultatet direkte postoperativt.

Bilde 4: Resultatet direkte postoperativt.

Diskusjon 

Fjesing (Trachinus draco) er en bunnfisk som finnes langs kysten fra Trondheimsfjorden til Middelhavet og Nord-Afrika (bilde 5) (1). Fiskens ryggpigger inneholder toksiner og kan være svært smertefulle å stikke seg på. Intens smerte i og rundt stikkstedet er vanlig, samt hevelse, rødme og nedsatt bevegelighet. Svimmelhet, kvalme, magesmerter og oppkast forekommer (2). Død på grunn av respirasjonssvikt er rapportert ved én pasientkasuistikk (3). Smertene går vanligvis over innen 24 timer, men lokale symptomer kan sees i dager til uker etter stikk (2).

Bilde 5: Fjesing, bilde publisert med samtykke av Lindesnes avis (6)

Bilde 5: Fjesing, bilde publisert med samtykke av Lindesnes avis (6)Fjesing

Toksinene inaktiveres og spaltes av varme, hvilket gir mulighet for effektiv behandling. Anbefalingen er å fjerne synlige pigger og fiskehud, og rask nedsenking av det affiserte området i så varmt vann som mulig (40-45 °C). Man bør sjekke temperaturen først med frisk kroppsdel for å unngå skoldeskade. Behandlingen kan fortsette inntil smerten har gitt seg, ofte innen 30-45 minutter (2). Toksinene og eventuell sekundær infeksjon kan gi variabel grad av hudnekrose (4). Stivkrampevaksine kan vurderes og ved langvarige symptomer må man vurdere sekundær­infeksjon og antibiotikabehandling (2).

I norske farvann er fjesing den mest giftige fisken, mens pigghå og havmus har en mildere gift. Fjesing er en bunnfisk som om dagen ligger nedgravd i sanden og om natten jager langs bunnen (2). Stikk oppstår typisk ved hånd­tering under fiske eller ved bading. 

Stilket eller fri radialis-lapp er en “arbeidshest» innen rekonstruktiv plastikkirurgi. Lappen er sirkulert av arteria radialis, og som stilket lapp kan den perfunderes distalt eller proksimalt. Med sirkulasjon fra proksimale del av arterien, kan lappen dekke huddefekter over albue­regionen. Sirkulert fra distalt, det vil si retrograd eller reverst gjennom anastomoser med arteria ulnaris, kan en radialis-lapp dekke nesten alle sår på hånden. Lappen er fasciokutan, men kan også høstes med bein, muskel og sene. Som fri lapp er den hyppig brukt i rekonstruksjoner i hode-hals-området. Lappen er lett å forme, tynn og relativt enkel å høste. En ulempe er at man må ofre arteria radialis, samt at donorstedet på volare underarm ofte må dekkes med hudtransplantat eller primærsutureres meget stramt. Det er obligatorisk å utføre Allens test før operasjon for å sikre at hånden postoperativt er adekvat sirkulert gjennom arteria ulnaris (5).

Vår erfaring med stikk fra fjesing har før dette vært ­begrenset til pasienter med mer overfladiske skader og med mindre omfang. Denne kasuistikken viser hvor potent fjesing-­toksinet er dersom ikke førstehjelp med varmt vann blir utført. Legevakter og sykehus med kystnær lokasjon bør være klare over skadeomfanget som kan oppstå, og kunne anbefale riktig førstehjelp. Dersom en sårrevisjon fører til blottlagte vitale strukturer og/eller en vevsdefekt som ikke lar seg lukke primært, bør plastik­kirurg involveres tidlig i forløpet. 

Pasienten og hans nærmeste pårørende har samtykket til at artikkelen blir publisert, samt bruk av bilder. Lokalsykehuset hvor pasienten ble innlagt først er informert om publiseringen.


Referanser

1) Store norske leksikon (2005-2007): Fjesing i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 30. mars 2025 fra https://snl.no/fjesing

2) Helse Norge: Fjesing og andre fisk med giftige pigger på helsenorge.no. Hentet 30. mars 2025 fra https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/giftige-bitt-og-stikk/fjesing/ 

3)  Borondo JC, Sanz P, Nogué S, Poncela JL et.al. Fatal weeverfish sting. Human & Experimental Toxicology. 2001;20(2):118-119. doi:10.1191/096032701668435659

4) V. Haddad & T. Sardenberg. Management of Venomous Injuries. Wolfe SW. Pederson WC. Kozin SH. Green’s Operative Hand Surgery (8.utg, kap. 52). Elsevier 2022

5) Pederson WC. Nonmicrosurgical Coverage of the Upper Extremity. Wolfe SW. Pederson WC. Kozin SH. Green’s Operative Hand Surgery (8.utg, kap. 44). Elsevier 2022

6) Lindesnes avis: Blir du stukket er behandlingen glovarmt vann. Bilde hentet med samtykke 29. mars 2025 fra https://www.l-a.no/nyheter/i/VbaE41/blir-du-stukketBlir%20du%20stukket%20-er-behandlingen-glovarmt-vann

ANNONSER

Kurs/Møter