Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Posted in:

Status for laparoskopisk aortakirurgi i Norge

Utviklingen har kommet til et nivå hvor man føler behov for randomiserte studier for å undersøke om teknikken virkelig har noen gevinst.

Introduksjon

Målet med laparoskopisk aortakirurgi (LAK) for aorta sykdommer/tilstander, aorto-iliakal obstruktiv sykdom (AIOS) og infrarenalt abdominal aortaaneurisme (AAA), er å oppnå en bedre livskvalitet umiddelbart etter operasjonen. Laparoskopisk kirurgi viser i randomiserte kontrollerte studier å gi mindre postoperative smerter, mindre postoperative komplikasjoner, raskere normalisering av tarmfunksjonen, kortere liggetid på sykehus og en raskere rekonvalesens enn åpen kirurgi1. Et annet mål ved denne type kirurgi er å oppnå samme “patency” som ved konvensjonell aorta kirurgi.

Selv om antall operatører og antall sykehus med tilbud om LAK har økt i verden, kan det virke som om den karkirurgiske spesialiteten ikke har vært like rask som andre spesialiteter til å ta opp den laparoskopiske teknikken. Det kan være flere årsaker til dette. De fleste karspesialister har liten eller ingen laparoskopi erfaring fra før, og samtidig vet man at erfaring innen konvensjonell kirurgi ikke er direkte overførbar til laparoskopisk kirurgi. En annen årsak er at stadig flere aterosklerotiske lesjoner i aorta og bekkenkar kan behandles endovaskulært. Trans Atlantic Intersociety Consensus (TASC II) anbefaler primært operativ behandling for type D lesjoner, men også for egnete pasienter med C lesjon2. Likevel erfarer man at ved visse sentra med ekspertise innen endovaskulær behandling, at både type C lesjoner og til og med type D lesjoner blir behandlet med endovaskulær teknikk. Andre operative teknikker som femoro-femoral cross-over bypass og axillo-bifemoral bypass for AIOS er også konkurrenter til Y-graft operasjonen. Dette har ført til at Y-graft operasjoner for AIOS kun er reservert for de mer komplekse type D lesjoner eller for pasienter med mislykket endovaskulær prosedyre eller crossover. Resultatet blir en betydelig reduksjon av Y-graft operasjoner for AIOS.

Litteraturen bekrefter best langtidsresultater (“patency”) for konvensjonell Y-graft operasjon for AIOS, men ulempen er signifikant økt korttids morbiditet. Langtidsresultater ved kompliserte TASC type C og D lesjoner, behandlet med intervensjon, er ikke like bra som ved konvensjonell Y-graft operasjon.

Vår erfaring

Ved Karkirurgisk avdeling, HLK, Oslo Universitetssykehus, innførte man LAK-teknikken i slutten av 2005. Vi har i 2007 publisert våre tidlige erfaringer med LAK hos pasienter med AIOS3,4. På grunn av få antall egnede pasienter med AIOS, har vi tidsmessig hatt en lang læringskurve, men målrettet engasjement har ført til at vi i dag har etablert et LAK tilbud for pasienter med AIOD. Siden høsten 2005 har vi operert 46 pasienter med total laparoskopisk teknikk for AIOS og ytterligere 8 pasienter ble operert laparoskopisk for AAA. Det har vært kun en postoperativt mortalitet i hver gruppe. I tillegg til harde operasjonsdata har vi registrert livskvalitet både før og etter operasjonene, Dataene er under bearbeidelse, og vi tar sikte på publisering i løpet av våren 2012. Vi har i tillegg lagt vekt på å identifisere og forbedre detaljer i operasjonsteknikk og instrumentarium som kan bidra til å forkorte operasjonstiden. Dette har hatt god effekt og tiden er nå inne til å operere flere egnede AAA.

Tilgang med laparoskopisk aorta kirurgi (LAK) og konvensjonell aorta kirurgi.

Samarbeid om studium

LAK utviklingen har nå kommet til et nivå hvor man føler behov for randomiserte undersøkelser for å undersøke om teknikken virkelig har noen gevinst sett i forhold til den konvensjonelle aortakirurgien5. Det er behov for at flere karkirurgiske avdelinger samarbeider i et slik studium. Systematisk registrering av resultatene for LAK, endovaskulær teknikk og andre konkurrerende teknikker kan hjelpe oss å finne den best egnede teknikk for den enkelte pasient.

 

Referanser

  1. Karolija D, Sauerland S, Neugebaueret E. Evaluation of quality of life after laparoscopic surgery. Evidence-based guidelines of the European Association for Endoscopic Surgery. Surg Endosc 2004;18(6):879-897.
  2. Norgren L and Hiatt W R et al. Inter-Society Consensus for the management of peripheral arterial disease (TASC II). Eur J Vasc Endovasc Surg Vol 33, Suppliment 1, 2007.
  3. Kazmi SSH, Sundhagen JO, Flørenes TL et al. Laparoskopisk aortakirurgi. Tidsskr Nor Lægeforen 2007;127:1518-20.
  4. Jon Otto Sundhagen. Laparoskopisk aortakirurgi. Kirurgen 2/07.
  5. Jérôme Cau, Jean-Baptiste Ricco, and Jean-Marc Corpataux. Laparoscopic aortic surgery: Techniques and results. J Vasc Surg 2008;48:37S-45S.