Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Posted in:

Resultater av kateterbasert okklusjonsnær endovaskulær trombolytisk behandling av akutt arteriell underekstremitetsischemi – En etterundersøkelse av 212 pasienter ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Fram til begynnelsen av 1990-tallet besto behandlingen av akutt arteriell ischemi i underekstremiteter utelukkende av kirurgi i form av embolektomi, rekonstruksjon og/eller amputasjon. Gradvis ble det brukt mer fibrinolyse, og etter at vi fikk rekombinant human plasminogen aktivator (rt-PA ) har behandlingsalgoritmen de fleste steder vært kateter-basert okklusjonsnær infusjon av rt-PA , i direkte fortsettelse av den primære angiografien.

 

De fleste har samtidig fått utblokking (PTA ) med eller uten stent, og/eller karkirurgi. Vi har sett på tidlig- og senresultater av dette behandlingsopplegget fra en representativ periode hvor alle underekstremiteter med akutt ischemi ble behandlet på denne måten.

 

Figur 1: Handlingsalgoritme ved akutt arteriell underekstremitetsischemi.

 

Figur 1: Handlingsalgoritme ved akutt arteriell underekstremitetsischemi.


Materiale og metode


Tohundreogtolv pasienter som hadde fått behandling med Actilyse® ved UNN på grunn av akutt arteriell underekstremitetsischemi i perioden 01.01.2000 – 30.06.2006 ble analysert retrospektivt. Ved gjennomgang av elektroniske pasientjournaler i dataprogrammet DIPS og papirjournaler registrerte vi opplysninger om hendelsesforløpet til pasientene.

 

Vi registrerte også en rekke opplysninger som vi antok kunne ha betydning for tidlig- og senresultat. Tidligresultatet, altså det umiddelbare radiologiske resultat, ble definert som vellykket (blodføring i alle tre leggarterier etter trombolyse), tilfredsstillende (noe økning av kontrast i leggarteriene etter trombolyse) og mislykket (ingen kontrast) etter radiologens vurdering. Senresultatene var endepunktene i live eller død, med eller uten amputasjon. Senresultatene ble registrert 1 år etter første behandling og ved siste oppfølgingstidspunkt 30.06.2007, 1 år etter at siste pasient var inkludert.

 

Figur 2: Tilleggsbehandling gitt ved de ulike radiologiske resultat.

 

Figur 2: Tilleggsbehandling gitt ved de ulike radiologiske resultat.

 

Resultater


Det umiddelbare radiologiske resultatet var vellykket hos 101 (47,7 %), tilfredsstillende hos 80 (37,7 %) og mislykket hos 31 (14,6 %) pasienter. Ved ett års oppfølging var 158 (74,6 %) i live uten amputasjon, 14 (6,6 %) i live med amputasjon, 20 (9,4 %) døde uten amputasjon, og 20 (9,4 %) døde med amputasjon. Det var totalt 34 (16,0 %) amputerte og 40 (18,9 %) døde ved ett års oppfølging. Ved siste oppfølgningstidspunkt 30.06.2007, var 111 (52,4 %) i live uten amputasjon, 16 (7,5 %) i live med amputasjon, 60 (28,3 %) døde uten amputasjon, og 25 (11,8 %) døde med amputasjon. Til sammen var altså 41 (19,3 %) av 212 på dette tidspunkt amputerte og 85 (40,1 %) var døde. Gjennomsnittlig observasjonstid var 3 år. Av komplikasjoner i forbindelse med behandling var det 30 (14,2 %) tilfeller av losjesyndrom, 8 (3,8 %) tilfeller av apoplexia cerebri, 12 (5,7 %) hjerteinfarkt og ingen større blødninger.

 

Tabell 1: Tidlig- og senresultater. Antall pasienter med andel i prosent i parentes. *Gjennomsnittlig observasjonstid 3,25 år

 

Tabell 1: Tidlig- og senresultater. Antall pasienter med andel i prosent i parentes. *Gjennomsnittlig observasjonstid 3,25 år


Konklusjon


Resultatene er minst like bra som historiske kontroller og helt på høyde med internasjonalt rapporterte resultater (1). Særlig synes det som om langtidsforløpet er bedre. Komplikasjonsfrekvensen og morbiditeten er mindre enn ved kirurgi. Behandlingsopplegget krever intervensjonskompetanse året rundt og overvåkning av pasienten. Behandlingsopplegget er i tråd med internasjonale anbefalinger (2).


Referanser


1 Berridge DC, Kessel D, Robertson I. Surgery versus thrombolysis for initial management of acute limb ischaemia (Review). Cochrane Database of Systematic Reviews 2002, Issue 1.

2 Norgren et al. Inter-Society Consensus for the Management of Peripheral Arterial Disease (TAS C II). Journal of Vascular Surgery 2007, Volume 45, Number 1, Supplement S.