Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Posted in:

Mulig assosiasjon mellom humant leukocyttantigen (HLA) og abdominalt aortaaneurisme

Flere forhold virker sammen for at det skal dannes et abdominalt aortaaneurisme. De arvelige forhold når det gjelder utvikling av abdominalt aortaaneurisme har vært kjent lenge (1). Med bedre teknologi har en fått mulighet til å studere disse forholdene nærmere (2,3). Spesiell interesse har vært knyttet til humant leukocyttantigen (HLA). Mens enkelte (4,5) har funnet assosiasjon mellom abdominalt aortaaneurisme og spesielle HLA typer, har andre (6) ikke funnet en slik sammenheng.

 

I et tidligere arbeid (7) fant vi at pasienter med såkalt inflammatorisk abdominalt aortaaneurisme har en økt forekomst av autoimmunsykdommer.

 

Hensikten med denne studien var tosidig. For det første ønsket vi å undersøke om det forelå en egen profil av HLA antigener hos pasienter med inflammatorisk abdominalt aortaaneurisme i forhold til dem som hadde ordinære aortaaneurismer. Dessuten ønsket vi å studere HLA antigenene hos pasienter med aortaaneurisme i forhold til et kontrollmateriale.

 

Material og metoder

 

23 pasienter med abdominalt aortaaneurisme inngikk i studien. Materialet besto av 5 kvinner og 18 menn med gjennomsnittsalder på 72 år. Diagnosen inflammatorisk aortaaneurisme ble først og fremst vurdert ut fra CT-undersøkelse. En vil da påvise en fortykket aortavegg særlig fortil og lateralt. Syv av pasientene hadde inflammatorisk aortaaneurisme mens 16 hadde ordinært aneurisme. Typing for HLA-A, B og DRB1 ble utført med ekstrahert DNA fra blodprøver og SSOtyping med muliplex Luminex-kit fra One Lambda Inc., CA, USA . Som normalmateriale ble anvendt antigenfrekvensene beregnet på ca. 25.000 givere i Det norske benmargsgiverregisteret ved Rikshospitalet. Resultatene ble vurdert med Fishers exact test (STAT 10).

 

1 Abdominalt aortaaneurysme fremstilt med ultralyd og CT. Fra Sundhagen J. Åpen kirurgisk behandling av abdominale aortaaneurysmer (AAA). Kirurgen 2007:2;14-15.

1 Abdominalt aortaaneurysme fremstilt med ultralyd og CT. Fra Sundhagen J. Åpen kirurgisk behandling av abdominale aortaaneurysmer (AAA). Kirurgen 2007:2;14-15.

 

Resultater

 

Antigenet HLA-DR6 som påvises ved serologisk typing, ble ved DNA-typing splittet opp i allelgruppene DRB1*13 og DRB1*14. For disse to allelgruppene fant vi følgende assosiasjon til aortaaneurisme: Det var en overvekt av type DRB1*13 (10/23) som tilsvarer 43 % av pasientene med aortaaneurisme, mens det i normalbefolkningen var ca. 15 %. Det var også en øket forekomst av HLA-DRB1*14. Tre pasienter var dessuten homozygote for DRB1*13. Vi fant imidlertid ingen tilsynelatende forskjell i HLA-mønsteret på pasienter med inflammatorisk og ikkeinflammatorisk aneurisme, men materialet er for lite til en slik sammenligning.

 

Diskusjon og konklusjon

 

Studien kan tyde på en genetisk risikofaktor for sykdom, og på at autoimmunmekanismer spiller inn. Vi har imidlertid ikke holdepunkter for at vi kan skille ut inflammatoriske aortaaneurismer som en egen sykdomsenhet. HLA-assosiasjonene i ulike studier av pasienter med abdominalt aortaaneurisme varierer noe, og enkelte har ikke funnet sammenheng mellom HLAtype og sykdom (6). Årsakene til dette kan være forskjellige. Assosiasjon mellom sykdom og HLA-allel kan gjelde selve HLA-antigenet eller til annet gen som er i koplingsulikevekt med HLA-antigenet. Det vil si at de to egenskapene arves samlet fordi det er kort avstand mellom genene. Bestemte HLA-antigener har forskjellig hyppighet i ulike befolkninger, og dette avviker jo større den etniske avstanden er (8). Det er derfor viktig at slike studier gjøres på mest mulig homogen etnisk bakgrunn hvis ikke bildet skal utviskes av heterogenitet. Det er også viktig at det types for et adekvat panel av antigener. Antallet pasienter i denne studien var relativt lavt, og det er nødvendig med et større materiale for å kunne konkludere med sikkerhet. Hvis man kunne påvise en sikker genetisk faktor for utvikling av abdominalt aortaaneurisme, kan dette ha betydning for screeningundersøkelser idet en kunne selektere ut de som hadde spesiell risiko for aneurismeutvikling.

2 * p-verdien er ikke korrigert for antall DR-alleler undersøkt

2 * p-verdien er ikke korrigert for antall DR-alleler undersøkt

 

Referanser

 

1 Norrgård O, Cedergren B, Angquist KA, Beckman L. Blood groups and HLA antigens in patients with abdominal aortic aneurysms. Hum Hered 1984; 34: 9-13

2 Sandford RM, Bown MJ, London NJ, Sayers RD. The genetic basis of abdominal aortic aneurysms: A review. Eur J Vasc Endovasc Surg 2007; 33: 381-90

3 Helgadottir A, Thorleifsson G, Magnusson KP, Gretarsdottir S, Steinthorsdottir V, Manolescu A et al. The same sequence variant on 9p21 associates with myocardial infarction, abdominal aortic aneurysm and intracranial aneurysm. Nature Genetics 2008; 40: 217-24

4 Rasmussen TE, Hallett JW, Tazelaar HD, Miller VM, Schulte S, O’Fallon WM et al. Human leukocyte antigen class II immune response genes, female gender, and cigarette smoking as risk and modulating factors in abdominal aortic aneurysms. J Vasc Surg 2002; 35: 988- 93

5 Haveman JW, van den Berg AP, Verhoeven ELG, Nijsten MWN, van den Dungen JJAM, Hauw T, Zwaveling JH. HLA-DR expression on monocytes and systemic inflammation in patients with ruptured abdominal aortic aneurysms. Critical Care 2006; 10:R119 (doi:10.1186/ cc5017)

6 Badger SA , Soong CV, O’Donnell ME, Middleton D. The role of human leukocyte antigen genes in the formation of abdominal aortic aneurysms. J Vasc Surg 2007; 45: 475-80

7 Haug ES, Skomsvoll J, Jacobsen G, Sæther OD, Myhre HO. Inflammatory Aortic Aneurysms are associated with an Increased incidence of Autoimmune diseases. J Vasc Surg 2003; 38: 492-497

8 Sugimoto T, Sada M, Miyamoto T, Yao H. Genetic analysis on HLA logi and Japanese patients with abdominal aortic aneurysm. Eur J Vasc Endovasc Surg 2003; 26: 215-18