Fagstoff

/home/3/k/kirurgen/www/wp-content/themes/kirurgen-child/g1-template-parts/archive_list_1of3_sidebar_right.php
  • Figur 1. Ultralyd med fargedoppler viser tydelig hvor perforatoren går gjennom fremre rectusfascie. Kanylen holdes hele tiden i bildeplanet slik at man kan se når spissen nærmer seg perforatoren.

    Posted in:

    Ultralydveiledet injeksjon av botulinumtoksin ved smerter i bukveggen

    Smerter fra bukveggen kan skyldes nervekompresjon, en tilstand kalt anterior cutaneous nerve entrapment syndrome (ACNES). Som alternativer til kirurgi kan tilstanden behandles med injeksjon av lokalanestetikum, kortikosterioder eller botulinumtoksin. Vi har utviklet en ny metode for ultralydveiledet behandling av ACNES (1-3). Med fargedoppler kan man lokalisere stedet der perforatorkarene og nerven går ut gjennom fremre […]

    Les mer

  • Figur 1. Oppsett til umbilikal TAPP. Bildet tatt etter operasjon. Foto: Harpreet Dhindsa

    Posted in:

    Laparokopisk operasjon for bukveggsbrokk med ekstraperitoneale nett

    Bakgrunn Forsterkning med nett ble først benyttet ved lyskebrokkkirurgi [1] og er i dag en av hovedprinsippene ved alle typer brokkirurgi. På 1960-tallet beskrev Stoppa og Rives anleggelse av henholdsvis preperitonealt og retromuskulært nett for brokk i arr etter laparotomi. Den første laparoskopiske brokk operasjonen med innleggelse av nett ble utført i 1989 (Bogojavalensky). Laparoskopisk […]

    Les mer

  • Posted in:

    10 års erfaring med brokkregister

    Einar Amlie begynte å registrere alle pasienter operert for lyskebrokk ved Lovisenberg diakonale sykehus i 2007.  Etter noen måneder ble det tydelig at man burde sette i gang tiltak for å forbedre resultatene. Siden den gang har mye skjedd. Resultatene fra brokkregisteret ble tatt alvorlig av klinikkledelsen, og Lovisenberg fikk ekspertbesøk både fra inn- og […]

    Les mer

  • Senhance robot

    Posted in:

    Brokk-kirurgi – hva er best dokumentert: Åpen operasjon, laparoskopi eller ­ robot-assistert?

    Diskusjonen er gammel, helt siden laparoskopibølgen tok oss tidlig på nitti-tallet. Laparoskopi som teknikk har stadig vunnet terreng, og debatten har flyttet seg fra ett klinisk område til et annet. Verden har gått framover, vårt kollektive erfaringsgrunnlag har økt. Vi har utviklet fagmiljø som med basis i en imponerende samling publikasjoner har kunnet utarbeide retningslinjer […]

    Les mer

  • Figur 2. Eksempel på leiring for ankel og subtalar skopi, foto J Midjord

    Posted in:

    Artroskopi i fot og ankel

    Bruken av artroskopi har vært i rivende utvikling innen fot-ankelkirurgien. Nye metoder har blitt utviklet slik at skopet i dag er en nyttig assistent i hverdagen til gavn og glede for både ortoped og pasient. Mens man tidligere typisk brukte artroskopet ved enklere primæroperasjoner vil man i dag oftere anvende artroskopet også ved evt. residiver, […]

    Les mer

  • Figur 5. Os acetabuli fremstilt med tredimensjonale CT-rekonstruksjoner.

    Posted in:

    Hofteleddsartroskopi

    Hofteleddsartroskopi har utviklet seg mye de siste årene og det er nå mulig å behandle mange intraartikulære tilstander. Det har i noen land vært en eksponensiell vekst i antall hofteartroskopier, samtidig som det mangler god dokumentasjon på hvilke pasienter som har effekt av slike operasjoner. Utredning Ved smerter i hofteregionen er det viktig å forsøke […]

    Les mer

  • Figur 1. Oppsett for håndleddsartroskopi. Vi bruker et tårn som strekker ut håndledd og midtkarpal ledd. Tårnet tillater fleksjon i håndleddet og gir god støtte sideveis pga en bøyle. Vi bruker fingerstrekk på samtlige fingre for å utjevne drag på hver finger. Vi bruker ikke væske for å utvide leddet, men bruker luft, og har tilgjengelig væske for å spyle rent for evt blod og små bruskbiter eller synovium som vi fjerner vha en shaver. Ved behov for TV gjennomlysning kan vi sette fluoroskopet i en horisontal posisjon, eller vi kan legge ned armen.

    Posted in:

    Håndleddsartroskopi

    Innledning: Siden 1970-tallet har artroskopi vært brukt som et hjelpemiddel innen håndkirurgi. Artroskopi ble først benyttet som et redskap for å kunne stille en sikker diagnose av skade av bein og brusk, men også av ligament, som man ikke kunne fremstille tilfredsstillende ved hjelp av radiografi. I løpet av disse 40 årene har vi innen […]

    Les mer

  • Figur 3. Illustrasjon av sutur ved en omfattende degenerativ rotatorcuffruptur. Skopet er plassert subakromialt.

    Posted in:

    Rotatorcuff-ruptur

    Skuldersmerter er en av de vanligste muskel- og skjelettplagene i primærhelsetjenesten.5 Hovedårsaken til smertene er rotatorcuff-tendinopati. Befolkningens generelle aktivitetsnivå er økende og også eldre pasienter ønsker i stor grad å opprettholde en aktiv livsstil med god skulderfunksjon. Ønsket om opprettholdt skulderfunksjon gjennom hele livsløpet samt bedre diagnostisering med ultralyd og MR medfører at spesialisthelsetjenesten i […]

    Les mer