Urologisk kirurgi har de siste 20 årene gjennomgått et teknologisk paradigmeskifte. Robotassistert kirurgi ble først beskrevet i klinisk bruk for koronar bypasskirurgi (1), men det var først da radikal prostatektomi ble innført (2) at gjennombruddet oppstod. Åpen kirurgi og konvensjonell laparoskopi har i økende grad blitt erstattet av robotassistert kirurgi ved større inngrep på nyre, blære og prostata. Den samme tendensen ses hos de øvrige kirurgiske disiplinene (3). Urologene har vært sentrale i etablering av robotplattformer ved de fleste institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt (4). Hvilke drivkrefter bidro til denne radikale omleggingen fra åpen til robotassistert kirurgi, og hvordan er status i dag?
Bakgrunn
Den første da Vinci-roboten fra Intuitive Surgical ble etablert på Radiumhospitalet i Norge høsten 2004 (Figur 1). Den var primært rettet mot prostatakreft og gynekologisk kreftkirurgi. Satsningen ble muliggjort av private donasjoner og Radiumhospitalets legater som kunne bidra med det økonomiske løftet. Videre var det innovative ledere og fagpersoner som forsto hvilke fordeler denne kirurgiske tilnærmingen hadde. Den tredje forutsetningen for å få til en storstilt satsing, var et høyt volum av pasienter med stor potensiell gevinst av denne nye kirurgiske tilnærmingen. Prostatakreft var her i en særstilling og bidro sterkt til at urologene ledet an i denne utviklingen, en tendens som også var tydelig internasjonalt.

Figur 1: Den første robotplattformen med tre armer tilsvarende modellen som ble etablert ved Radiumhospitalet. Foto: Copyright © 2026 Intuitive Surgical Operations, Inc.
Hvorfor prostatakreft?
Fra midten av 1990-tallet ble prostataspesifikt antigen (PSA) innført som prostatakreftmarkør og bidro til et stort skille for håndteringen av denne sykdommen. Før denne tid var siktemålet palliativ behandling av symptomer, hovedsakelig i form av kastrasjon og avløpsforbedrende inngrep. Kombinert med utviklingen av bedret bildediagnostikk, kunne man omsider tilby kurativt rettet behandling med radikal prostatektomi. Til tross for at overlevelsesgevinsten av tidlig diagnostikk og behandling fortsatt er uavklart for enkelte pasientgrupper (5, 6), førte PSA-testingen til en markant økning i antall prostatektomier.
Den tradisjonelle, åpne retropubiske tilgangen var preget av begrenset innsyn til operasjonsfeltet, lange operasjonstider, potensielt transfusjonskrevende blødninger og generelt høye komplikasjonsrater (7). Postoperative smerter bidro til forlengede sykehusopphold. I tillegg var det stor risiko for langtidssekveler med inkontinens og ereksjonssvikt. Det var derfor stor interesse for minimalt invasiv laparoskopisk tilnærming, som ble introdusert for prostatektomi på slutten av 1990-tallet i Paris (8). Daværende helseminister, Tore Tønne, bidro til en bred satsing og etablerte en luftbro for pasienter til Paris med samtidig opplæring av norske urologer.
De første erfaringene med laparoskopisk tilnærming var preget av svært lang læringskurve og usikre onkologiske resultater (9). Dette var faktorer som gjorde at et bredt fagmiljø vegret seg for å konvertere fra åpen til laparoskopisk tilgang, til tross for åpenbare gevinster i form av lavere transfusjonsbehov og kortere liggetid (10). Det var følgelig mye oppmerksomhet rundt de første demonstrasjonene av robotassisterte inngrep rundt 2002. Plutselig hadde man mulighet for å gjøre minimalt invasiv kirurgi med bedre verktøy, hvor artikulerte instrumenter etterlignet håndens bevegelser og optikken presenterte et tredimensjonalt bilde.
De første robotassisterte prostatektomiene på Radiumhospitalet ble utført høsten 2004 med proktorering av professor Peter Wiklund fra Karolinska universitetssjukhuset i Sverige (Figur 2). Radiumhospitalet ble dermed det andre sykehuset i Norden som innførte robotkirurgi.
Den umiddelbare opplevelsen med robotkirurgi var overveldende for en kirurg med bakgrunn fra åpen og laparoskopisk kirurgi. Med tredimensjonalt bilde og laparoskopiske instrumenter som kunne vinkles i alle retninger, føltes det som den kirurgiske tilnærmingen var inne i en ny epoke, som åpnet en rekke nye muligheter for fagutvikling.
Initial skepsis
Da den nye teknikken ble innført, var det mange kritiske røster om manglende randomiserte studier mellom tradisjonell kirurgisk tilgang og robotkirurgi. For kirurgene var det imidlertid så åpenbare fordeler med robot (eksponering, instrumentfleksibilitet, presisjon, blødningskontroll), at det opplevdes som et teknisk tilbakeslag å fortsette med åpne inngrep eller tradisjonell laparoskopi.
Og hva med sårbarheten ved å gjøre seg avhengig av avansert teknologi? Hva om strømmen sviktet eller maskinen havarerte med utelukkende robotkirurger tilgjengelig? Ville den moderne robotkirurgen beherske situasjonen dersom man måtte konvertere til åpen operasjon?
Et annet kritisk punkt var de økonomiske premissene: investeringskostnader på om lag 20 millioner kroner, i tillegg til kostbart engangsutstyr og obligatoriske vedlikeholdsavtaler med produsenten (som hadde monopol på dette utstyret i mange år) (4).

Figur 2: Inspeksjon av preparatet etter den første robotassisterte prostatektomien i Norge. Fra venstre: uroonkolog Nils Raabe og urolog Bjørn Brennhovd.
Resultater med robot
Fra et tidlig stadium kunne man vise til kortere liggetid, mindre blødning og potensialet for kortere operasjonstid ved robotassistert prostatektomi (11).
Ved Radiumhospitalet ble antall inngrep, med samme bemanning av kirurger og sykepleiere på sengepost, fordoblet i løpet av det første året etter oppstart. Postoperativ liggetid etter prostatektomi ble redusert med flere dager, og pasientene erfarte raskere restituering også etter utskrivning.
Vanskeligere var det å vise at de onkologiske og funksjonelle resultatene var forbedret med såpass kostbart utstyr (12). Initialt dreide den faglige debatten seg om å forsvare implementering av kostbart robotutstyr, uten å ha gode vitenskapelige resultater som demonstrerte bedrede langtidsresultater. Til tross for de kritiske røstene var trenden tydelig: Pasientene søkte seg aktivt til sentre som hadde robot tilgjengelig, og kirurger under utdanning ønsket å komme inn på robotopplæring – en utdanning som med årene har blitt systematisert og forbedret. De fleste sykehusledere forsto at robot var en forutsetning for å opprettholde robuste fagmiljøer. Fra og med 2005 ble det startet robotprogram innen urologi på en rekke sykehus i Norge. Robotene ble vanligvis finansiert via sykehusbudsjettene, men ikke sjelden oppstod det kronerulling fra lokale ildsjeler.
Videre utvikling av robotkirurgi innen urologi
Etter implementering av robotassistert prostatektomi i løpet av 2005, startet den videre utviklingen med nyrekirurgi som neste område. Mange sykehus hadde etablert laparoskopisk nefrektomi og nyrereseksjon som alternativ til åpen tilgang rundt årtusenskiftet. Overgangen til robottilgang på nyre begynte gradvis fra 2005, i takt med økende tilgang på robotressurser. Særlig robotassistert nyrereseksjon har god dokumentasjon for bedrede funksjonelle og onkologiske resultater, sammenlignet med åpen- og laparoskopisk kirurgi (13). I dag utføres en større andel av nyrekirurgien robotassistert (14) og likeledes ved rekonstruksjoner på nyrebekken og ureter.
Fra 2007 begynte innføringen av robotassistert cystektomi. I starten ble det gjort ekstrakorporale urinavledninger, men i dag gjøres også både ileumavledning (Bricker) og ortotope urinavledninger intrakorporalt med robot. Det er gode holdepunkter for at pasientene restituerer raskere etter behandling med robotassistert tilgang (15).
Lymfeknutedisseksjon i bekkenet ved malignitet i prostata, blære og penis er også etablert. I tillegg er paraaortal lymfeknutedisseksjon ved testikkelkreft, og urotelkreft i øvre urinveier, standard ved flere sentre.
Store benigne prostatakjertler (volum > ca. 80 ml) ble tidligere operert med åpen, transvesikal tilgang – et inngrep belastet med betydelig blødningsrisiko og hyppige transfusjonsbehov (16). I dag utføres disse inngrepene i økende grad robotassistert med lavere perioperativ morbiditet (17).
Fremtid
Intuitive Surgical har, inntil de siste årene, vært enerådende i dette markedet med operasjonsroboter. Om lag hvert tiende år har de markedsført nye, oppgraderte generasjoner. De har hatt velfungerende serviceavtaler og sjeldent driftsavbrudd. Nå har to andre produsenter begynt å etablere seg i Norge. Urologene på Radiumhospitalet er sentrale i oppstarten av en av disse nye robotplattformene (Hugo fra Medtronic) og har snart ett års erfaring med prostatektomier på denne plattformen. Det er grunn til å anta at denne økte konkurransen vil drive frem en ytterligere teknologisk utvikling som kommer pasientene til gode og forhåpentlig gir lavere kostnader.
Oppsummering
Større, åpne inngrep i urologisk kirurgi, både for kreft og godartede tilstander, er nå tilnærmet fullstendig konvertert til robotassistert kirurgi. Det er overbevisende dokumentasjon for at dette har gitt kortere liggetid og mindre blødning. Observasjonsdata og klinisk erfaring tyder på at denne overgangen bidrar til forbedrede onkologiske og funksjonelle resultater, selv om nivå 1-evidens forblir begrenset til utvalgte områder. Økt konkurranse i markedet vil trolig føre til lavere kostnader og bidra til å drive den teknologiske utviklingen enda raskere frem.
Referanser
1. Loulmet D, Carpentier A, d’Attellis N, Berrebi A, Cardon C, Ponzio O, et al. Endoscopic coronary artery bypass grafting with the aid of robotic assisted instruments. J Thorac Cardiovasc Surg. 1999;118(1):4–10.
2. Binder J, Kramer W. Robotically-assisted laparoscopic radical prostatectomy. BJU International. 2001;87(4):408–10.
3. Sheetz KH, Claflin J, Dimick JB. Trends in the Adoption of Robotic Surgery for Common Surgical Procedures. JAMA Network Open. 2020;3(1):e1918911–e.
4. Barbash GI, Glied SA. New technology and health care costs–the case of robot-assisted surgery. N Engl J Med. 2010;363(8):701–4.
5. Hamdy FC, Donovan JL, Lane JA, Metcalfe C, Davis M, Turner EL, et al. Fifteen-Year Outcomes after Monitoring, Surgery, or Radiotherapy for Prostate Cancer. N Engl J Med. 2023;388(17):1547–58.
6. Schröder FH, Hugosson J, Roobol MJ, Tammela TL, Ciatto S, Nelen V, et al. Screening and prostate-cancer mortality in a randomized European study. N Engl J Med. 2009;360(13):1320–8.
7. Lu-Yao GL, Albertsen P, Warren J, Yao SL. Effect of age and surgical approach on complications and short-term mortality after radical prostatectomy–a population-based study. Urology. 1999;54(2):301–7.
8. Guillonneau B, Vallancien G. Laparoscopic radical prostatectomy: the Montsouris technique. J Urol. 2000;163(6):1643–9.
9. Katz R, Salomon L, Hoznek A, de la Taille A, Antiphon P, Abbou CC. Positive surgical margins in laparoscopic radical prostatectomy: the impact of apical dissection, bladder neck remodeling and nerve preservation. J Urol. 2003;169(6):2049–52.
10. Rassweiler J, Seemann O, Schulze M, Teber D, Hatzinger M, Frede T. Laparoscopic versus open radical prostatectomy: a comparative study at a single institution. J Urol. 2003;169(5):1689–93.
11. Tewari A, Srivasatava A, Menon M. A prospective comparison of radical retropubic and robot-assisted prostatectomy: experience in one institution. BJU Int. 2003;92(3):205–10.
12. Yaxley JW, Coughlin GD, Chambers SK, Occhipinti S, Samaratunga H, Zajdlewicz L, et al. Robot-assisted laparoscopic prostatectomy versus open radical retropubic prostatectomy: early outcomes from a randomised controlled phase 3 study. The Lancet. 2016;388(10049):1057–66.
13. Choi JE, You JH, Kim DK, Rha KH, Lee SH. Comparison of perioperative outcomes between robotic and laparoscopic partial nephrectomy: a systematic review and meta-analysis. Eur Urol. 2015;67(5):891–901.
14. Patel HD, Mullins JK, Pierorazio PM, Jayram G, Cohen JE, Matlaga BR, et al. Trends in renal surgery: robotic technology is associated with increased use of partial nephrectomy. J Urol. 2013;189(4):1229–35.
15. Catto JWF, Khetrapal P, Ricciardi F, Ambler G, Williams NR, Al-Hammouri T, et al. Effect of Robot-Assisted Radical Cystectomy With Intracorporeal Urinary Diversion vs Open Radical Cystectomy on 90-Day Morbidity and Mortality Among Patients With Bladder Cancer: A Randomized Clinical Trial. Jama. 2022;327(21):2092–103.
16. Gratzke C, Schlenker B, Seitz M, Karl A, Hermanek P, Lack N, et al. Complications and early postoperative outcome after open prostatectomy in patients with benign prostatic enlargement: results of a prospective multicenter study. J Urol. 2007;177(4):1419–22.
17. Pyrgidis N, Weinhold P, Schulz GB, Atzler M, Stadelmeier LF, Papadopoulos I, et al. Peri-operative outcomes of open, laparoscopic and robotic simple prostatectomy. BJU International. 2025;136(6):1107–13.




