Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Posted in:

Temaleder: UROLOGI

Seksjon for rekonstruktiv urologi og nevrourologi, Rikshospitalet har fått æren av å fylle denne utgaven av Kirurgen med temainnlegg og oversiktsartikler. Vi presenterer her et lite utvalg av det vi driver med, temaer som vi opplever interesse for og forespørsler omkring, både blant urologer, andre kirurger, fastleger og pasienter.

Vi har også invitert gode samarbeidspartnere til å dele sin kunnskap, fra barne- og ungdomspsykiater Diseth som har vært en god venn og kollega av seksjonen i mange år og uvurderlig for mange pasienter, til nefrolog Waldum-Grevbo og nukleærmedisiner Fjeld som går i dybden på måling av nyrefunksjon, fysiologien, metoder og matematiske modeller. Vi dekker lidelser med enorm betydning for livskvalitetet, men også overlevelse og bevaring av nyrefunksjon.

Trond H. Diseth skriver om viktigheten av å sikre sømløse overganger fra barn til voksen. Barn med medfødte misdannelser eller kroniske sykdommer er ofte vant til tett oppfølging, både av pårørende, fastleger og spesialister gjennom hele barndommen. Urogenitale misdannelser og nevrologiske lidelser som fører til dysfunksjon i nedre urinveier kan ha enorme psykiske konsekvenser. De som er heldige har fått god oppfølging av psykiatere og deres team.

Når disse barna trer inn i de voksnes rekker som tenåringer (16-18 år) kan det bli en voldsom overgang på flere måter. Det er derfor viktig at vi har en forståelse for hva de har vært gjennom i barndommen og hvilke konsekvenser det har for både pasienten og deres pårørende, for å kunne gjøre en god jobb med å følge dem opp videre som voksne. Urologer har en viktig rolle ved å sikre urinkontinens samt et akseptabelt genitalt utseende og funksjon, hvilket kan bidra til økt mestring og livskvalitet. Diseth siterer Piet Hein: Mennesket har Mulighet for Gleder uten Tall, Den Edleste av Alle er at Kunne når Man Skal. Hans artikkel er et fint bakteppe for resten av artiklene i dette temanummeret.

En del av barna med urogenitale misdannelser eller nevrologisk dysfunksjon i nedre urinveier har fått urinavledning som følge av grunnsykdommen. Oppfølging av øvre urinveier etter urinavledning er meget viktig og dette er nok en grunn til å sikre at disse pasientene er i et godt kontrollsystem. Det er en rekke årsaker til at pasienter blir operert med urinavledning, ikke bare på grunn av medfødte misdannelser eller blærekreft og cystektomi, men også invalidiserende livstruende blæredysfunksjoner. Undertegnede og Nilsen har skrevet en oversikt over komplikasjoner etter urinavledning og forklarer rasjonalet bak anbefalingen om livslang oppfølging. Waldum-Grevbo svarer på om vi kan vi stole på kreatinin som mål på nyrefunksjon og begrunnelsen for det, mens Fjeld går grundig gjennom nukleærmedisinske GFR-beregninger og matematiske modeller. Overraskende interessant!

Behandling av urethrastrikturer, i et historisk perspektiv, beskrives av Schultz og Nilsen. Det er et smalt felt, men med mange varierte rekonstruktive muligheter som man må kunne beherske for å gi den enkelte optimal behandling. De tar også for seg viktige råd til andre urologer som på et senere tidspunkt eventuelt skal utføre transurethrale inngrep på pasientene.

Videre tar vi for oss en del av prostatakreftbehandlingens bakside, nemlig urininkontinens. Her dekkes utredning, hva som er viktig å utelukke og huske på å behandle i tillegg, samt de kirurgiske behandlingsmulighetene av stressinkontinens hos menn ved undertegnede. Beiske går i dybden på den ene metoden, nemlig implantasjon av den kunstige urethrale sfinkterprotesen AMS800™. Også her er det viktig informasjon for alt helsepersonell som senere kan komme i kontakt med pasienter med disse implantatene, det være seg kirurger som skal operere lyskebrokk, urologer som skal gjøre transurethral kirurgi eller andre leger som ordinerer transurethralt kateter til pasienten, for eksempel en ortoped som skal utføre et lengre inngrep (eller den aktuelle operasjonssykepleier).

Sist i nummeret finner vi omtalt temaet om når ereksjon ikke lenger er morsomt. Priapisme er en sjelden, men alvorlig og akutt sykdom som må tas på største alvor. Det er viktig å dokumentere symptomdebut og ringe en venn hvis man ikke får ned ereksjonen, ellers får pasienten nekrose av svamplegemene og aldri mer ereksjon.
God lesning!