Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Lår- og lyskebrokkirurgi i Norge

Operasjon for lyskebrokk er det hyppigste generellkirurgiske inngrepet utført i Norge. I 2003 ble 5937 inngrep utført på voksne pasienter ( >14 år). I tillegg ble det utført 230 operasjoner for lårbrokk.

Et sykehus med opptaksområde på 100 000 pasienter vil således operere 140 pasienter årlig for lyske- og lårbrokk. Andel av residiv-operasjoner i dette tallet er ikke kjent, men er sansynligvis noe fallende. Imidlertid har vi sett en økning av antallet av flere generellkirurgiske operasjoner de siste årene, men et operasjonstall opp mot 140 per 100 000 innbyggere, vil nok være et realistisk tall med tanke på planlegging av virksomhet og utdanning ved de fleste sykehus i årene fremover.

Lårbrokk

De siste 15 år har andel ø.hjelp operasjoner falt fra 56 til 43%. Fordelingen mellom kvinner (65%) og menn (35%) har vært konstant, men gjennomsnittsalderen har falt fra 66 til 63 år for for menn og fra 66 til 62 år for kvinner. Laparoskopiske teknikker blir kun unntaksvis utført (<0,5% i 2003), mens åpne netttplastikker har økt fra 3% til 37% i løpet av perioden 1990-2003. Samtidig har liggetiden gått ned fra fem til fire dager, og mindre enn halvparten av pasientene hadde i 2003 en liggetid på mer enn to dager.

Lyskebrokk

Andelen ø.hjelp operasjoner falt fra 13% i 1990 til 6% i 2003. I samme periode sank gjennomsnittsalderen for menn og kvinner fra henholdsvis 63 til 59 år og 63 til 57 år. Forholdet mellom kvinner (8%) og menn (92%) var konstant. Man observerte en økning i antall prosedyrer gjennom hele tidsperioden frem til 2003. Insidensraten for operasjoner øker jevnt med alder for begge kjønn, for menn var den i 2003 ca 10 per 10 000 i aldersgruppen 20-29 år, ca 40 per 10 000 i aldersgruppen 50-59 år og drøye 80 per 10 000 i aldersgruppen over 70 år. Gjennomsnittlig liggetid ble kontinuerlig redusert fra fire dager i 1990 til én dag i 2003. På landsbasis ble to av tre operasjoner utført dagkirurgisk i 2003, andelen var lavest i Helse Sør (56%) og høyest i Helse Vest (74%). Konvensjonelle brokkpastikker utgjorde 98% av operasjonene i 1990 mot 19% i 2003. Parallelt økte andelen åpne nettplastikker fra 1% til 78% på landsbasis, men med en variasjon fra 65% i Helse vest til 86% i Helse Sør. Laparoskopiske inngrep ble i 2003 benyttet i 2% av inngrepene, med med variasjon fra 0% i Helse Vest til 5% i Helse Sør.

Siste 3 års utvikling ved lyskebrokkoperasjoner

Mens man fram til 2003 observerte en jevn økning i insidensratene for begge kjønn og alle aldersgrupper, ble denne tendensen snudd i 2004. Mens det årlige antall operasjoner i 2003 var 5 937, var tallene 5 897 i 2004 og 5 715 i 2005. Dette representerer en nedgang på drøye 4%. Kan vi endelig se en effekt av økt fokus på brokkirurgi de siste 10 årene, med derav følgende nedgang i antall reoperasjoner? Eller representerer disse tallene en endret indikasjonsstilling, eksempelvis i forhold til asymptomatiske brokk? Desverre tillater tallene fra Norsk Pasientregister ingen differensiering mellom 1.gangs operasjon og residivratene, men utviklingen blir uansett interessant å følge. Vi ser også en jevn økning i laparoskopiske prosedyrer de siste årene, men tallet 3% for 2005 er betydelig lavere enn tall fra både Danmark og Sverige. Nettplastikkene har fortsatt å øke, de utgjorde 83% av alle inngrepene i 2005. For Helse Øst var tallet hele 88%. Det har ikke vært noen endring i liggetid eller i andel dagkirurgi de siste 3 årene.

Registre

Mens man i Sverige og Danmark opprettet egne brokkregistre allerede i 1992 og i 1998, har vi i Norge ingen tilsvarende mulighet for å overvåke endringer og kvalitet ved brokkirurgien. Det foreligger heller ingen konkrete planer om opprettelse av et slikt register. Mens man i begge våre naboland har kunnet dokumentere nedgang i residivraten, har vi i Norge begrenset mulighet for å si noe om utviklingen på landsbasis. Dette er et tankekors ettersom omleggingene til nettplastikker har belastet sykehusbudsjettene med flere titalls millioner kroner de siste 15 årene. For sykehus som nærmest utelukkende opererer alle primærbrokk med nettplastikk, og tilsvarende alle residivbrokk med laparoskopisk nettplastikk, vil man ved å studere det realtivt begrensede antallet med laparoskopiske inngrep kunne si noe om residivraten i eget opptaksområde. Dette forutsetter at pasientene holder seg til sitt eget sykehus. Ved Sørlandet sykehus-Kristiansand kan vi følge utviklingen gjennom vårt gastrokirurgiske komplikasjonsregister.

Private aktører

Tall fra Norsk Pasientregister over lyskebrokkoperasjoner utført i årene 2004 og 2005, viser at 10 privatklinikker utførte denne type kirurgi. Klinikkene var i hovedsak beliggende i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger. Circa 500 pasienter (9%) ble opereret ved de private klinikkene både i 2004 og i 2005. Operasjonsmetoden skilte seg i liten grad ut fra landet som helhet, men laparoskopiske inngrep ble ikke utført.