2007-02

/home/3/k/kirurgen/www/wp-content/themes/kirurgen-child/g1-template-parts/archive_list_1of3_sidebar_right.php
  • Posted in:

    Trening og laparoscopi.

      Pionertiden ble dominert av foregangspersoner, som var spesielt interesserte og så potensialet i den nye teknikken og som dessuten hadde talent for laparoscopi eller rett og slett var utholdene nok til å lære seg den. Det foregikk nok ting på operasjonsstuen den gang som ikke ville vært akseptert i dag. I dag står vi […]

    Les mer

  • Posted in:

    Simulatorer og trening i laparoskopisk kirurgi

      Tekniske ferdigheter ervervet i åpen kirurgi er ikke overførbare til laparoskopisk kirurgi. Dette har, sammen med økt fokus på pasientsikkerhet og ønske om å redusere bruk av forsøksdyr i trening av kirurger, resultert i økt fokus på treningsmuligheter utenfor operasjonssalen. Forskjellene mellom åpen og laparoskopisk kirurgi (Tabell 1) åpnet for nye treningsverktøy, og på […]

    Les mer

  • Posted in:

    Implementering av laparoskopisk assistert kirurgi for kolonkanser ved Stavanger Universitetssykehus (Kirurgen 2/07)

      På bakgrunn av disse resultatene valgte vi å ta laparoskopisk kirurgi i bruk for behandling av kolonkanser.   Bilde: Portplassering ved høyresidig hemicolectomi: sett nedenfra   Implementering   Forutsetninger og planlegging Implementeringen av laparoskopisk teknikk for kolon-inngrep var basert på at en trinnvis innføring og kompetansebygging. En annen forutsetning var en fortløpende registrering av […]

    Les mer

  • Posted in:

    Åpen kirurgisk behandling av abdominale aortaaneurysmer (AA)

      Risikofaktorer er alder, positiv familie anamnese, røyking, mann, hypertensjon, hypercholestrolemi, perifer arteriell okklusiv sykdom, coronarsykdom og perifere aneurysmer. Diagnosen stilles ved fysisk eksaminasjon, CT , MR, ultalyd eller konvensjonell angiografi i svært få tilfeller.     Operasjonsindikasjon Er aneurysmet rupturert, er det i utgangspunktet bare operasjon eller intervensjon som kan redde pasienten. Det er […]

    Les mer

  • Posted in:

    Laparoskopisk aortakirurgi

      Det finnes flere grunner til at karkirurgene ikke har drevet med LK med like stor entusiasme som gastrokirurger, urologer og gynekologer. Det er krevende, blant annet å oppnå en stabil preoperativ oversikt og sy gode laparaskopiske karanastomoser. 2)       Figur 1 viser a) Pasientleiring, b) og c) Kirurgens posisjon og portplasseringer, samt […]

    Les mer

  • Posted in:

    Behandling av aortasykdom med skalpell eller kateter? Ikke enten-eller, men både-og

      Figur 1: 1441 Intervensjoner for ervervet sykdom (voksne) i thorakale, thorako-abdominale og infra-renale aorta 1999 –2006 (X-C: extracorporeal circulation) Aorta ascendens og buen Kirurgisk behandling av sykdom i aorta ascendens og aortabuen via sternotomi utgjør ca. 55 % av alle aortainngrep hos voksne. Indikasjonen er oftest aneurismer eller aortadisseksjon. Operasjonsindikasjonen ved aneurismer er diameter > […]

    Les mer

  • Posted in:

    Behandling av abdominale aortaaneurismer – nasjonal organisering

      Det er internasjonal enighet om at 30-dagers mortalitet ved elektiv åpen operasjon for AAA bør være under 5 %. I Norsk Karkirurgisk Forening er det enighet om at denne grensen bør være veiledende som kvalitetsindikator ved åpen aneurismekirurgi også i Norge. Ved stentgraft er 30-dagers mortaliteten 1-2 %. Ved åpen operasjon for rumperte AAA […]

    Les mer

  • Posted in:

    Aneurismer på arteria hepatica

      De fleste aneurismene er lokalisert ekstrahepatisk (80%), 63% affiserer a. hepatica communis, mens høyre leverarterie er rammet i 28%. Kun 5% er primært lokalisert til venstre leverarterie, mens 4% affiserer begge leverarterie grener. Årsaker til a. hepatica aneurismer kan være atherosclerose, infeksjon (mykotiske aneurismer), arteritt som ledd i inflammatorisk sykdom og iatrogene (1, 2). […]

    Les mer