Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Posted in:

TIL ALLE KIRURGER!

TEMA: UTENFOR KOMFORTSONEN

Vel inne i 2022 og med håp om at dette året vil bli godt, både faglig og sosialt! Etter nesten to år med pandemi er det mange tanker som gjør seg gjeldende. Vi skulle selvsagt helst vært Covid-19 foruten, men det har kanskje kommet noe konstruktivt ut av den også? Vi har i hvert fall erfart at fagområder langt unna hverandre til daglig kan påvirke hverandre. Covid-19 har medført endringer i hvordan vi håndterer våre kirurgiske pasienter, både kapasitetsmessig og logistisk. Dette har nok påvirket behandlingen av andre tilstander, samtidig som vi er blitt bedre på smittevern. Vi har tilegnet oss nye måter å kommunisere på og rukket å erkjenne at ikke all kommunikasjon kan erstattes av nettbaserte løsninger. Vi har lært oss å savne den delen av fysiske møter som ikke kan planlegges i detalj, nemlig nettverksdelen. De av oss som var så heldige å være til stede på Ullevål MEET under Høstmøtet eller har rukket å være med på internasjonale kongresser i den korte perioden det var mulig i 2021, er ikke i tvil om at fysiske møter fortsatt er uvurderlige både faglig og sosialt.

Selv om Kirurgen ikke er Pubmed-indeksert eller fagfellevurdert, har bladet stor nytteverdi for kirurger i Norge. Det som publiseres, holder jevnt over høyt faglig nivå og fremstår oftest som praktisk og nyttig. I disse tider, med mye skjermtid, er det dessuten fantastisk å kunne hygge seg med et fysisk tidsskrift med flott layout!

Så hva er tanken bak temadelen i dette nummeret av Kirurgen med tittelen «UTENFOR KOMFORTSONEN – den knivløse behandlingen»? Uavhengig av pandemien har kirurgien lenge utviklet seg i retning mer subspesialisering, der teknologisk utvikling, utdanningsregler og arbeidstidsbestemmelser i stadig større grad medfører at kirurger jobber med smalere kirurgiske felt. Det blir derfor mindre tid til å tilegne seg kunnskap i randsonen av arbeidet vi utfører til daglig. Vi har valgt ut noen temaer utenfor komfortsonen for mange – der vi foreslår løsninger eller enkle retningslinjer, eller bare tilbyr lesing til ettertanke!

Den kritisk dårlige eller blødende akuttkirurgiske eller traumepasienten utfordrer de fleste av oss. Protokoller og retningslinjer, innøvd teamarbeid og kunnskap om rollene/faget til de andre i teamet er forutsetninger for å optimalisere kvaliteten i behandlingen av denne typen pasienter. ECTES er Europas største traume- og akuttkirurgiske kongress og arrangeres av ESTES (European Society for Trauma and Emergency Surgery) i Oslo 24-26/4, 2022. Presidenten i ESTES, professor Inger Schipper, skriver om akuttkirurgien i Europa og nytteverdien av å utveksle kunnskap og erfaringer, der vi alle har erfart at fysiske møter har kvaliteter som det virtuelle ikke kan erstatte. Dere kan ikke gå glipp av denne muligheten til å være med å bygge opp et enda sterkere europeisk nettverk!

Noe av det mest krevende i akuttkirurgien er behandlingen av den kritisk blødende pasienten. Her er det viktig med kunnskap og godt innarbeidede tverrfaglige protokoller. Kjersti Baksaas-Aasen og Anders Holtan, begge overleger i anestesi og traumatologi, har hjulpet oss med å lage konkrete retningslinjer for resuscitering av disse pasientene. I tillegg opplever vi at pasientene våre i økende grad behandles med stadig flere antikoagulantia. Når og hvordan man reverserer effekten av slike medikamenter i en akuttsituasjon er beskrevet i prosedyren utarbeidet av overlege og traumeansvarlig anestesiolog ved OUS, Nils Oddvar Skaga.

Opiatkrisen har fått mye oppmerksomhet i USA, men er til stede i Norge også. Som kirurger behandler vi pasienter med smerter og ved å operere påfører vi pasienter smerte som potensielt varer utover sykehusoppholdet. Dette er tilstander som vi ikke kan forutsette at fastlegene vet hvordan de skal håndtere. Er det mulig at vi kan hjelpe til med å redusere kronisk bruk av sterke analgetika ved å være mer bevisste? Bør vi bruke mer tid på å snakke med pasientene om smerte og toleranse for smerte? Er vi gode nok til å benytte alternativer til opiater i sykehus? Lager vi tydelige planer for nedtrapping ved utskrivelse og videre håndtering for fastlegen der endelig nedtrapping ikke kan skje i løpet av kort tid? Anestesioverlegen Øyvind Hornstuen og Johan Ræder og traumekoordinator Knut Magne Kolstadbråten har utgitt en praktisk smerteveileder som gjengis for dere i dette nummeret av Kirurgen.

Vi vet at pasienter som er innlagt på sykehus, ikke minst kirurgiske pasienter, ofte ikke får i seg nok eller riktig næring. Klinisk ernæringsfysiologer er en begrenset ressurs ved de fleste sykehus, og dermed må mange av ernæringsspørsmålene besvares av klinikerne selv. Kan du nok om ernæring? Elin V. Thorsen er gastro- og traumekirurg ved OUS og utdannet klinisk ernæringsfysiolog. Hun gir deg her de nyttige tommelfingerreglene og den grunnleggende kunnskapen du trenger for å takle de vanligste utfordringene innen dette feltet.

Mange kirurger opplever at riktig valg og varighet av antibiotikabehandling ved bukinfeksjoner er utfordrende og kan medføre stereotype valg som for eksempel Tazocin til alle infeksjoner. Når nøden er størst kan hjelpen være nær. Et bredt sammensatt fagnettverk, ledet av Bjørn Waagsbø, infeksjonsmedisiner ved St. Olavs hospital, har gjennom de siste 2-3 årene jobbet med revisjon av Nasjonal faglig antibiotikaretningslinje i regi Helsedirektoratet. Reviderte anbefalinger for intraabdominale infeksjoner er planlagt publisert snart og da dette berører en rekke infeksjoner som normalt ivaretas i kirurgiske avdelinger, tilbyr vi dere et sammendrag i dette nummeret.

Det å bli innlagt akutt i sykehus representerer en krise for pasienten, men også ofte for de rundt. Det er ikke bare tilstanden i seg selv som skaper reaksjoner, men ofte praktiske og økonomiske konsekvenser av tilstanden og behandlingen. I en akutt krise er det ikke gitt at pasienten selv eller nettverket rundt har overskuddet eller evnene til å finne frem i jungelen av trygdelover og andre rettigheter og muligheter/tilbud. Rachel Jørgensen er klinisk sosionom med bakgrunn fra NAV og familierelasjoner. Hun har de siste årene vært ansatt som traumesosionom ved OUS. Hun deler her sine tanker rundt sosionomens rolle ved akutt sykdom og skade. Erfaringen tilsier at behovet for og nytten av denne typen kunnskap/assistanse er større enn både pasienten og vi som behandlende helsepersonelll er oppmerksomme på.

Pandemien har minnet oss om forskjellene i verden, ikke minst når det gjelder tilgang til ressurser. Globalt er helsevesenet fortsatt preget av betydelig forskjellsbehandling, både mellom kjønn og ulike etniske bakgrunner. Mange internasjonale foreninger og organisasjoner som WHO, ACS, IATSIC, ESTES har satt disse temaene på dagsordenen. Vi bor i et svært privilegert hjørne av verden, men det betyr ikke at vi ikke kan bli bedre også her. Innenfor kirurgien er det fortsatt mulighet for forbedring i så måte. Professor Eileen Bulger fra Seattle har ledet ACS COT i flere år, er innkommende president i AAST (American Association for the Surgery of Trauma), og var med å opprette WITS (Women in Trauma Surgery), i begynnelsen av pandemien. Hun meddeler sine tanker til oss som avslutning på det vi håper blir et nyttig nummer av Kirurgen, og ett til ettertanke!