Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Posted in:

NKF – en viktig høringsinstans

Olaug Villanger, ny leder i NKF.

Bakgrunn
Olaug Villanger er spesialist i generell kirurgi og gastroenterologisk kirurgi og har ca 15 års erfaring i klinisk tjeneste etter avtjent turnustjeneste. Flere av disse årene er avtjent på andre sykehus, hvorav den lengste perioden på Ullevål Universitetssykehus. Siste 9 ½ år har hun vært overlege på Rikshospitalet, Kirurgisk klinikk, Gastrokirurgisk seksjon. Olaug var stipendiat på Institutt for eksperimentell medisinsk forskning, Ullevål universitetssykehus og tok den medisinske doktorgrad i 1995 innen eksperimentell gastrofysiologi (galle- og pancreas sekresjon). Hun har gjennomført formell lederutdannelse i form av Masterprogram fra Norges Handelshøyskole samt deltatt på forskjellige typer lederkurs.

 

Realkompetanse innen feltet har hun delvis fått i form av å være Foretakstillitsvalgt for Overlegene ved Rikshospitalet HF fra 2005, og delvis via sentrale posisjoner i diverse strategiske utvalg og komiteer samt styreverv.

 

Olaug har gått gradene fra å være tillitsvalgt for turnuskandidater, via lokal tillitsvalgt i YLF og OF til Foretakstillitsvalgt for Overlegene på Rikshospitalet. Hun har mange år i styreverv bak seg, fra Norsk Gastrointestinal Cancergruppe, via Norsk Thoraco Laparoskopi forum, Oslo legeforening og vara til Oslo universitetssykehus styre til nå nyvalgt leder i Norsk Kirurgisk Forening.

 

Andre aktiviteter/hobbyer
Olaug Villanger er tidligere eliteturner og er nå permittert instruktør i Friskis og Svettis. Hun er en «high sensation seeker» og har bedrevet klatring, ekspedisjoner til verdens høyeste topper, brevandring og fallskjermhopping. Hun er glad i å gå på ski og sykle og er mye på tur med barna. To flotte gutter på henholdsvis 5 og 9 år. Av hobbyer ellers liker hun å fotografere og har en fortid som globetrotter, hvor hun blant annet reiste jorda rundt i studietiden og var borte i 10 mnd. Hun har også hatt kortvarige engasjement i Bangladesh og India.

 

 


 

Hva var grunnen til at du takket ja til å bli formann?

– Gjennom mine tillitsmannsverv de senere år har jeg fått god innsikt i fagpolitiske tema og syns det har vært både utfordrende og lærerikt. I en rolle som tillitsvalgt har man en unik mulighet til å tilegne seg mye kunnskap som ansatte men også arbeidsgiver (ledelsen sentralt og i klinikklederne) kan dra nytte av. Tillitsvalgt arbeidet har også gitt verdifull erfaring med media. Dette var en tidkrevende jobb som førte til at jeg var noe frikjøpt fra klinisk jobb. Jeg er imidlertid veldig glad i faget og utøvelsen av det. Norsk Kirurgisk Forening er en viktig fagmedisinsk forening innen mitt fag og jeg var motivert for å påta meg et lederverv der da jeg ble spurt. Jeg syns også det er på tide at Norsk Kirurgisk forening får sin første kvinnelige leder i dets snart 100 årige historie. Jeg vil
dessuten takke for tilliten fra det kirurgiske miljø og overtar med en følelse av skrekkblandet fryd. Jeg er ydmyk for oppgaven, men engasjert og motivert og ønsker å fortsette trenden med å gjøre NKF mer synlig og videreutvikle foreningen.

 

phpThumb_generated_thumbnailjpg-5

 

Hvilke oppgaver ser du som særlig viktige for kirurgien fremover?

– Vi må ha et klart fokus på faglighet og kvalitet og opprettholdelse av kompetanse i den kirurgiske virksomheten i norske helseforetak og i Legeforeningen. NKF bør være advokat for at det kirurgiske fag utøves med høy kvalitet. Jeg er opptatt av registrering av kvalitetsparametre og registere. Vi må ha fokus på forskning og undervisning og fag må ikke bli en salderingspost i en økonomisk og politisk drakamp. Det er mange aktører som forsøker å ta eierskap til prosesser som er sentrale for kirurgene og ikke minst pasientene. I slike prosesser er det viktig at de faglige argumentene er synlige. Jeg tror også at Legeforeningen vil være tjent med at kirurgene er synlige for å kunne få gode innspill tidlig i startfasen av viktige prosesser.

 

Vår nye helseminister ønsker å fremme begeistring. Hun mener samarbeid og begeistring er suksesskriterier for å lykkes. For oss leger vil begeistringen først og fremst ligge i det faglige. Det dreier seg for mye om bunnlinjen nå. Det er for lite fokus på den gjensidige avhengigheten mellom pasientbehandling, forskning og utdanning, arbeidsmiljø og økonomi/ressurser. Vi trenger å bygge opp leger som gode ledere og ledelse som innbefatter mer enn administrasjon. Andre viktige tema er integrasjonsprosessen og funksjonsfordelingen i Hovedstads-prosessen som sannsynligvis vil bli førende for resten av landet.

 

Jeg håper vi kan høre mer til kirurgene fremover, gjennom virkemidler som kommunikasjon innad og utad. Innad gjennom våre egne medier i form av et revitalisert medlemsblad «Kirurgen», vår nyopprettede hjemmeside og direkte kontakt med medlemmene gjennom e-mail/Min side, arrangement av kurs mm. Høstmøtet vil bli en enda viktigere arena for det norske kirurgiske fagmiljø fremover. Utad gjennom åpenhet overfor almennhet og media og deltagelse i den offentlige og interne debatt, samt gjennom arrangement av kongress, møter og kurs.

 

Er det spesielle oppgaver du som formann vil prioritere?

– a. Fokusere på fellesnevnerne i de kirurgiske fag til tross for økende spesialisering, slik at norske kirurger kan fremstå som en samlet gruppe i viktige spørsmål i forhold til politikk, organisasjon og fag/fagutvikling. Jeg vil ha fokus på den samlende kraften i NKF. Samlet står man sterkere og har større impact. Samlet får man frem faglighet. Samlet er vi mer synlig i det offentlige rom. Synlig i det offentlige rom innebærer også å være synlig mot media i ulike settinger og problemstillinger. NKF bør være felles talerør for de kirurgiske fagmiljøer i helsepolitiske spørsmål og i saker som dreier seg om ledelse, drift og kvalitet av kirurgisk virksomhet. En forutsetning for å få dette til er åpenhet, ærlighet og tilgjengelighet overfor mediene.

 

Likeledes ønsker vi å være synlige overfor vår moderorganisasjon Legeforeningen. Omorganiseringen internt i Legeforeningen har gjort de fagmedisinske foreningens rolle viktigere. Legeforeningen har også uttalt at de ønsker faglig innflytelse i Legeforeningen. Vi har hatt god dialog innad i Legeforeningen for å vinne frem med synspunkt og er innstilt på å fortsette med det.

 

b. Utdanning og rekruttering til de kirurgiske fag, kvinner spesielt, men også menn. Kanskje vi må se på alternative utdanningsmodeller og ivareta generell kirurgi som lett faller mellom to stoler. Det er et økende rekrutteringsproblem i norsk kirurgi. Det er nå over 60% kvinner i medisinstudiet, men kun ca 10-15% kvinner i de ulike kirurgiske spesialiteter, i noen av dem sågar mindre. Jeg håper at jeg kan være en rollemodell og at valget av første kvinnelige leder kan bidra til at faget kan rekruttere enda flere kvinner.

 

c. NKF bør ha en betydningsfull rolle innad i Legeforeningen, men også som premissleverandør overfor politiske myndigheter, organisasjoner og ikke minst Helseforetak i spørsmål som berører kirurgi. NKF er blitt en stadig viktigere høringsinnstans, og er allerede en svært viktig aktør vedrørende utdanningsspørsmål, traumebehandling og ikke minst kvalitetsarbeid innen faget. Når ansvaret for organisering av utdanningen av kirurger overføres fra Legeforeningen til Helsedirektoratet, bør vi være på banen. Kirurger i periferien er også opptatt av omstillingsprosessene og funksjonsfordelingen i Hovedstads-prosessen som sannsynligvis blir førende for resten av landet, Hvor lite nedslagsfelt kan aksepteres for å drive med kreftkirurgi? Greier regionssykehusene å gi slipp på noe når andre ting blir sentralisert? Bør vi se på alternative organisasjonsmodeller, kan flere sykehus arbeide sammen innenfor spesielle felt osv?
Overgripende saker som utdanning, traumebehandling, organisering av akutt kirurgi, Hovedstadsprosessen, «Safe surgery» med mer vil være eksempler på hva NKF engasjerer seg mye i. Andre saker vil også selvsagt komme på agendaen. For øvrig er statuttene til NKF en god ledesnor for hva som er viktig for styret i NKF å arbeide med videre.

 

phpThumb_generated_thumbnailjpg-6

 

Hva er avgjørende for at NKF skal oppnå det du ønsker?

– NKF er paraplyorganisasjon for de fagmedisinske foreningene og bidrar til at norsk kirurgi står samlet. Mye av arbeidet vil foregå i de ulike fagmedisinske foreningene. I og med at lederne av de fagmedisinske foreningene sitter i styret i NKF, vil NKF være en viktig arena for diskusjon av strategier og prosesser og utvikling av engasjement for å nå oppsatte mål.

 

Det blir viktig å arbeide internt i Legeforeningen og delta i aktuelle prosesser for å bidra og være premissleverandør for viktige beslutninger i Legeforeningen.
Både kirurger og Legeforeningen vil ha stor nytte av at man finner gode løsninger som man står sammen om. God og konstruktiv kommunikasjon vil være avgjørende og erfaring tilsier at takhøyden er stor for meningsutveksling og -forskjeller innad. NKF er en fagmedisinsk forening i Legeforeningen og er dermed en del av Legeforeningen. Allikevel vil NKF ha rett til å stå fast på sine standpunkt, om det i gitte situasjoner skulle vise seg at man ikke klarer å komme til enighet.

 

Du har vært involvert i Hovedstads-prosessen. Er du tilfreds med løsningen? Hvilken betydning har den for kirurgien i Oslo?

 

– Dette er et litt vanskelig spørsmål og er jammen ikke sikker på om jeg klarer å svare på det.

 

Det er fornuftig å lage Oslo universitetssykehus, og det er noe fornuft i å få en overordnet tanke rundt organiseringen av spesialist-helsetjenestene i Oslo. Konseptet Oslo universitetssykehus har således mye for seg. Vedtaket har åpnet for at fagmiljøene i Oslo sammen kan danne et internasjonalt ruvende senter med høyspesialisert medisin, gode lokalsykehusfunksjoner og styrket forskning. Vi er i ferd med å gjennomføre en oppgave svært få har gjort før oss; en treparts fusjon parallelt med store omstillinger og samtidig utfasing av aktivitet og ansvarsområder.

 

Det er fornuftig å forsøke å lage et helhetlig storbysykehus med alle funksjoner til oslos befolkning. Det er også hensiktmessig å samle funksjoner som helt åpenbart har faglig nytteverdig av å samarbeide og lage større fagmiljøer som vil kunne gi økt forskning, utvikling osv. Dette vil en samling av regionsfunksjoner bidra til. Hvordan storbysykehuset blir mtp kirurgi og hva som skal være hvor er vanskelig å predikere akkurat nå, men det vil jo bli en oppsplitting av enkelte kirurgiske miljøer, men samling av andre – kanskje en større samling av alle som driver med det samme og det fremmer jo fagutvikling og forskning.

 

Om den løsningen vi har så langt er god eller dårlig synes jeg det er vanskelig å mene noe sterkt om. Noen vil hevde at oppsplitting av fagmiljø på to klinikker lager unødvendige skiller innenfor samme fagområde (men er en konsekvens av den modellen som ble valgt for klinikker i sommer). Den har helt åpenbart sine svakheter i nærmeste fremtid fordi vi ikke har verken plass eller penger til å samle funksjoner og dermed vil drifte omtrent som før i ganske lang tid. Det hadde vært fint om vi faktisk hadde vært sikre på at det kommer noe ressurser til å reelt få samlet, flyttet, bygget ut, osv. Det hadde også vært mye enklere om prosessen hadde vært gjennomført når nybyggene var på plass og man kunne flyttet rett inn, mens nå kan det ta relativt lang tid før de store endringene kan skje.

 

Men på sikt, når storbysykehuset er ferdig utviklet og Rikshospitalet er ferdig bygd ut så kanskje det kan komme mye godt ut av det. Å få til en god modell kommer til å kreve penger i form av nybygging etc. Målet om at dette skal spare penger klarer jeg ikke helt å se. Men OUS har et stort budsjett og det er fornuftig ut fra et samfunnsperspektiv å forvalte de ressursene slik at hver krone gir mest og best helse tilbake.

 

Hva syns du om Kirurgen?

– Kirurgen er blitt et revitalisert og fornyet medlemsblad som viser bredden av norsk kirurgi. Det sittende styret har gjort en flott jobb, og det vil være et satningsområde for det nye styret. Jeg tror det blir godt ivaretatt gjennom vår nye redaktør, Hans Skari. Avtroppende redaktør har gjort en flott innsats og jeg synes det har vært spennende å bidra som redaktør for den minimalt invasive delen.

 

Har du noen nye planer for arbeid og fritid fremover?

– Som ny leder i NKF synes det for meg ikke forenlig å være Foretakstillitsvalgt i Oslo universitetssykehus, slik at jeg har sagt fra meg det vervet fra nyttår. Som foretakstillitsvalgt har man noe frikjøp for å ivareta tillitsvalgt oppgavene, men siste året har det vært svært høyt tempo i Hovedstadsprosessen med mye prosjektarbeid, prosesser, drøftinger osv. Dette har nødvendiggjort at tillitsvalgt oppgavene for en periode har hatt meget høy prioritet. Jeg ser derfor frem til å få en hverdag med mer tid til klinisk arbeid. Jeg kunne også godt tenke meg å få tid til mer forskning og kliniske forskningsprosjekt og publikasjoner.

 

Jeg er motivert for å bruke tid og ressurser på lederjobben i NKF og har forventninger til samarbeidet med det nye styret og andre aktører. Fritidsproblemer har jeg i alle fall ikke. Jeg har sporty barn som er aktive på mange fronter. I den settingen er det høyt på prioriteringslisten å lære meg tennis slik at jeg kan spille med barna. Jeg vil fortsette med toppturer og fullføre samlingen over alle Norges topper over 2000 meter. Jeg har heller ikke gitt opp drømmen om nye ekspedisjoner til Himalaya, men den synes ganske fjern akkurat nå.