Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Posted in:

Intervju med avtroppende redaktør

Etter 3 år som redaktør overlater Hans Skari stafettpinnen til Peter Monrad-Hansen. Som leder for NKF vil jeg takke Hans for en flott jobb, og avtroppende redaktør har selv mange han ønsker å trekke frem i lyset. – Samarbeidet med redaksjonskomiteen, styret og de ansvarlige for layout av bladet har vært utmerket, og det har vært hyggelig å bli kjent med så mange kolleger, sier Hans.

Hva mener du er det viktigste du har fått til i redaktørstolen?

– Kirurgen som tidsskrift ble startet i 2002 av Lars Vasli. Gradvis har bladet blitt bedre og det inneholder mer og mer kirurgisk fagstoff. Min forgjenger, Bård Røsok, gjorde en stor innsats i perioden 2006-2009 med å fokusere det fagmessige innholdet på et nytt kirurgisk tema i hvert nummer, øke kvaliteten på fagartikler og antall sider pr. nummer. I min periode fra 2010-2012 har jeg etter beste evne forsøkt å videreføre det som Bård hadde fått til, og har i hovedsak jobbet med å justere en del viktige detaljer som er viktige for layout, formidling av budskap og tiltak for å stimulere til godt samarbeid. Videre har jeg stor forståelse for at det tar tid å skrive fagartikler, og jeg har utviklet et system for å planlegge fagartikler og temaer langt frem i tid med diskrete påminnelser til de inviterte forfatterne.

Hvilke endringer er gjort i løpet av din redaksjonstid?

– Sammensetning av redaksjonen har endret seg i fra starten av 2010 til i dag. Anders Debes tok over som ny MIK redaktør fra starten av 2011 etter nåværende leder Olaug Villanger. Når det gjelder innholdet i bladet har vi gått over til et nytt sidetallssystem som er lik det mange medisinske tidsskrifter har, nemlig at nr. 1 i året starter på side 1 og at nr. 2 fortsetter på neste sidetall der nr. 1 slapp etc. Fagartiklene har jeg forsøkt at skal være godt illustrerte og jeg har lagt vekt på at innholdet skal ha praktisk nytte og nyhetsverdi for praktiserende kirurger og i mange artikler har beskrivelse av teknikk og behandlingsvalg vært fremtredende. På sett og vis kan du si at jeg har forsøkte å lage en slags kirurgenes ”Illustrert Vitenskap”.

Hva har vært mest inspirerende disse tre årene?

– Samarbeidet med temaredaktøren og internt i redaksjonen har vært givende, og redaksjonen har bestått av hyggelige og flinke personer som har bidratt til å gi meg ideer, inspirasjon og motivasjon. Det å sette sammen bladet og få se det ferdige resultatet er kjempespennende og inspirerende – det blir som å lage et byggverk. Å motta positive tilbakemeldinger på innholdet i Kirurgen har vært veldig hyggelig, og dette har gitt meg motivasjon og arbeidslyst.

Hva har vært det vanskeligste?

– Ved noen få anledninger har arbeidet med Kirurgen-artiklene medført at jeg har kommet opp i diskusjoner og rivalisering mellom kirurger, og dette har krevd litt diplomati å komme til greie løsninger.

– Det aller vanskeligste skjedde vel i slutten av mai 2012 da jeg selv ble plutselig og uventet ble syk. Kollegaene i redaksjon og på jobb var forståelsesfulle og hjelpsomme, og en stor takk til Anders Debes som tok over redaktørjobben med Kirurgen nr. 2/2012 og fikk ferdigstilt et stort og innholdsrikt nummer som omhandlet teknologiutvikling i Kirurgien. Heldigvis har jeg blitt frisk igjen, men det har tatt litt tid.

Bruker fagmiljøet de fagmedisinske kanalene i Kirurgen?

– I en viss grad har de kirurgiske fagmedisinske foreningene kommet spontant med aktuelle innlegg, og i hovedsak har dette vært et resultat av et NKF styrevedtak som gikk på at hver fagmedisinsk forening skulle levere minst et innlegg (stort eller lite) til hvert nummer. Etter valg av nye styrer i de kirurgiske subspesialitetene i 2011 har dette fungert noe dårligere, og den siste tiden har en økende andel av innleggene kommet som resultat av spesifikke invitasjoner. En mulig forklaring kan være at kirurger er enda travlere enn før, og spesielt de som jobber i OUS området siden omstillingene her har medført at mange bruker mer tid på involvering i OUS prosessen.

Har du forslag til forbedret utgave av Kirurgen?

– Kirurgens innhold fra start til slutt er i hovedsak et resultat av hva som bidragsyterne kommer med, dvs. innlegg, bilder, kommentarer fra kirurger i hele Norge og ikke minst fra kirurger som reiser utenlands. God dialog mellom redaksjonen og bidragsyterne er viktig i så måte. Etter hvert har kirurgien blitt mer og mer spesialisert, og for å ha mulighet til å skrive om andre subspesialiteter enn sin egen, er det viktig å ha et godt kontaktnettverk og å følge godt med. Å ta steget opp til Medline indekserte tidsskrifter ville teoretisk kunne gi enda bedre kvalitet og kvantitet på tidsskriftet Kirurgen, men dette er en omfattende oppgave, og så langt har ikke redaksjonen gått for denne løsningen.

Hvilke utviklingsmuligheter har nettsidene til Kirurgen?

– Her er det store muligheter til utvikling, men dette krever input av aktuelt og interessant stoff. Nettsider er ofte mer fokusert på kortfattede nyheter, og dette krever hyppig oppdatering. Nettsiden www.kirurgen.no som oppslagssted for å finne siste norske oversiktsartikkel er også viktig, og herunder god søkefunksjonalitet. Yngre kollegaer, som er vokst opp i data-alderen vil sikkert kunne bidra positivt, og kanskje ville en god mulighet være å inkorporere et par kirurgisk interesserte medisinerstudenter. Til syvende og sist er det bruk av nye ideer og fantasien som er avgjørende, men det er selvfølgelig viktig å forholde seg korrekt til gjeldende regler og lovverk.

Hvordan har samarbeidet vært med DRD, som har ansvar for layout og videresending til trykking, samt også støttefunksjon innen innsamling av annonseinntekt til Kirurgen?

– DRD er et svært effektivt firma som drives av Ragnar Madsen og Morten Jordal. Vi har et veldig godt og smidig samarbeid. Et problem er tidsfristene rett før Kirurgen går i trykken når man har klinikk, operasjoner og familie å ta hensyn til, men også disse utfordringene har blitt ryddig håndtert av Morten og Ragnar i DRD. Annonseinntekter i en periode med internasjonale økonomiske problemer for våre store annonsører er en krevende utfordring, og dette er noe som ikke er løst. DRD og Ragnar Madsen har sammen med redaksjonen gjort en stor innsats på dette området. Hjelp har vi også fått av tidligere NKF leder Tom Glomsaker og NKF sekretær Lars Vasli, og med disse bestrebelsene har vi klart å opprettholde relativt gode annonseinntekter. Annonsene på internettsiden har så langt vært mindre innbringende og dette vil trolig endre seg i fremtiden.

Kirurgen har utgifter til trykking og redaksjon og alle mottagere får bladet gratis. Hva med annonseinntekter?

– Kirurgen har blitt finansiert av annonseinntekter og i en mindre grad ved overføringer fra NKF. Redaksjonen har forsøkt å få store firmaer som har produkter som er interessante til å annonsere i bladet og videre har vi i forbindelse med hvert tema forespurt flere firmaer som er spesielt involvert i aktuelle tema.

Noen spesielle råd du vil gi til den nye redaktøren?

– Peter Wiel Monrad-Hansen er ny redaktør, og han innehar mange egenskaper som er en fordel i redaktørjobben. Han er kreativ, samarbeidsvillig, positiv og har pågangsmot. Det er viktig å ha en god samarbeidstone og å ha et nettverk av kollegaer som er interessert i faget. Noen er best til å operere, andre er best til å skrive og noen klarer begge deler. Noen tips til Peter: mange kollegaer er kjempeflinke og sier ja til det meste, og de må få sjansen til å skrive. Noen klarer ikke å levere innen fristen og da bør man på høflig vis gi dem en ny sjanse med ny tidsfrist, for eksempel neste nummer. Delegering av oppgaver er viktig for den nye redaktør, det er tungt hvis man skal gjøre alt selv. Til sist vil jeg nevne langtids planlegging av de kommende utgavene av Kirurgen, og herunder forsøke å invitere alle som har tatt en kirurgisk PhD til å komme med et innlegg i bladet.

Hvordan har du opplevd samarbeidet mellom redaksjonskomiteen og styret i NKF?

– I hele min periode i NKF Styret fra 2005 har dette samarbeidet vært viktig. Før jeg startet som redaktør selv, deltok Bård Røsok på NKF styremøtene og på den måten ble NKF styret knyttet nærmere Kirurgen og innholdet i bladet. De siste 3 årene har jeg både vært leder for Norsk barnekirurgisk forening og redaktør, og på hvert møte har det plass for å diskutere momenter vedr. Kirurgen og dette har vært viktig. I hele min redaktørperiode har Olaug Villanger vært redaksjonsmedlem i Kirurgen i tillegg til å være NKF leder, og det har bidratt til et nært samarbeid. Den største utfordringen ligger kanskje i samarbeid med de foreningene som sjeldent er representert på styremøtene, heldigvis er dette relativt få og telefon er da et godt hjelpemiddel. Påtroppende redaktør er ikke medlem av NKF styret, men jeg er sikker på at han vil bli invitert til møtene slik at det gode samarbeidet kan videreføres.