Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Posted in:

Et samlet Nkf er et viktig grunnlag for et bedre Helse-Norge

Etter 4 år som leder overlater Tom stafettpinnen til Olaug Villanger. Nkf har i denne perioden fått samlet seg bedre, har fått fremmet viktige saker for det kirurgiske miljø og har blitt en viktig part når legeforeningen og politikere skal behandle spørsmål knyttet til kirurgien. Tom mener Nkf har spilt og kan spille en viktig rolle i den helsepolitiske debatten. -Betydningen av god ledelse, teamwork og “få jobben gjort”, har alltid vært noe som jeg har fokusert på uavhengig av posisjon og rolle, sier Tom.

Hvordan vil du beskrive foreningens arbeid generelt – spesielt i din tid som leder?

 

-I 2003, da jeg ble valgt inn i styret som nestleder, hadde NKF betydelige utfordringer med å finne sin plass. Interessen for NKF var dalende og det var vanskelig å få gjennomført styremøter fordi representantene møtte ikke opp og man var rett og slett ikke beslutningsdyktig. Det var derfor helt avgjørende å få ansvarliggjort de fagmedisinske foreningene mere om man skulle kunne holde dette sammen. Dette ble sammenfattet i en strategiplan og en avgjørende beslutning ble at man klarte å samles om at styret i NKF skulle bestå av lederne i de kirurgiske spesialforeningene, pluss en leder som ble valgt av generalforsamling, en representant for generell kirurgi samt en for kirurger i utdanning. Da jeg overtok som leder i 2005 var trenden snudd og interessen for NKF økende. I alle de siste 4 årene har styremøtene vært preget av godt oppmøte, livlige diskusjoner og et godt samarbeid. På mange måter har man klart å identifisere de spørsmålene som naturlig hører hjemme på en overordnet tverrfaglig arena, samtidig som NKF har støttet sterkt opp om den enkelte spesialforening.

 

Mange viktige saker for NKF
Kan du trekke frem noen saker innen det kirurgiske fagområde som har vært viktige for NKF? Fortell eventuelt litt om hvordan foreningen har arbeidet med dette.

 

-Det er spesielt de sakene som har en generell kirurgisk interesse, uavhengig av spesialitet og saker som går på tverrfaglig samarbeid. Noen av de sakene som har vært gjennomgående i hele perioden, har vært utdanningsspørsmål, traumebehandling, organisering av akutt kirurgi, spørsmål om rammebetingelser for kirurgi ved norske sykehus og ikke minst spørsmål knyttet til kvalitet og sikkerhet. Vi har arbeidet med disse spørsmålene på mange plan. Traumeutvalget i NKF har gjort en enorm innsats innen traumebehandling med utvikling av systemer, register, utdanning og ikke minst formidling gjennom møter, kurs og kongresser. I min periode er det særskilt Olav Røise og Tina Gaarder som skal ha æren for denne jobben. Det kan også nevnes at NKF er ansvarlig for innføring av ATLS i Norge og har eierskapet til dette. I dag er ATLS kurset obligatorisk i den generell kirurgiske utdanningen.

 

Når det gjelder utdanningsspørsmål har dette vært en lang prosess, men det foreligger nå en revidert utdanningsplan for utdanning i generell kirurgi som trer i kraft 2010. Denne prosessen har krevd mye arbeid fra styret i NKF. Utover diskusjoner og samarbeid med Legeforeningen og spesialitetskomiteen så har styret arbeidet med utvikle et økt samarbeid med Royal college of surgeons i England. Det er nå gjennomført to kurs i basal kirurgisk teknikk på Ullevål etter mal fra RCS med Jorunn Skattum som kursleder.
Kursene har blitt svært godt mottatt og vi håper at kurset skal bli en del av det obligatoriske kurstilbudet i utdanningen av kirurger generelt. Knut Kvernebo har spilt en sentral rolle i dette som “døråpner” til RCS.

 

I perioden har vi gått fra å være en selvstendig spesialforening til en fagmedisinsk forening i Legeforeningen. Dette var et vanskelig valg, men helhetsvurderingen var at NKF var tjent med å følge de andre i denne saken. Min erfaring er at vi faktisk har fått betydelig, mer innflytelse, har fått være med i viktige diskusjoner om strategier og vi har blitt hørt. Allikevel er det viktig at man ikke blir helt absorbert i systemet men holder fast ved grunnideene i NKF, og står fast på dem. Inkorporasjonen har selvsagt også medført at det har blitt atskillig mere arbeid enn tidligere.

 

Vi har vært sterkt involvert i samfunnsdebatten siste par årene grunnet betydelig endringer i kirurgiens rammebetingelser. Tenker her spesielt på omorganiseringer i Helse SørØst og diskusjonene om akuttberedskap. Dels har vi arbeidet innad i Legeforeningen, dels lokalt der det har vært mulig og dels deltatt i store møter med diskusjoner og innlegg. Vi har også skrevet en rekke innlegg og høring om sakene. Gjennom “Kirurgen” har vi også hatt en mulighet for å få ut vårt budskap og latt andre fått si sin mening.

 

Vårt siste engasjement, som jeg tror blir svært viktig er spørsmålet om innføring av den kirurgiske sjekklisten, såkalt “safe surgery” konseptet fra WHO. Vi tror at dette blir et viktig tema i årene framover og vi håper at vi kan få til et tverrfaglig møte om tema første kvartal 2010.

 

Har NKF noen betydning i viktige saker?

-Ja, og det skyldes bl.a. at spesialitetene mer og mer glir fra hverandre i en økende subspesialisering. Overgripende spørsmål kan lett bli hengende i lufta. Her er det viktig å ha en forening som kan være “limet” som finner fellesnevnerne og fronter disse. NKF blir veldig sterk når den har alle de kirurgiske fagmedisinske foreningene i ryggen. Om den enkelte kirurg eller enkelte fagmedisinske forening alene skal fronte saker, blir man for det første i mindretall i den store sammenheng, for det andre blir man lett spilt ut mot hverandre og for det tredje vil mye mer energi gå med om alle skal engasjere seg. Med organiseringen av NKF kan saker spilles opp dit og bli håndtert der. Dette er både rasjonelt for kirurgene og personlig tror jeg også at besluttende myndigheter og Legeforeningen føler seg bekvem med å ha en felles røst å forholde seg til i viktige overgripende saker. I perioden mener jeg at NKF har blitt hørt og har hatt en stor betydning i alle de spørsmålene jeg allerede har nevnt.

 

Økt subspesialisering
Er det grunn til å tro at det kirurgiske fag vil se annerledes ut i fremtiden enn i dag? Evt hvordan vil det se ut?

 

-Alt tyder på at vi får økning i subspesialisering og fokus bort fra den generelle kirurgien. Framtidens kirurgi vil bygge mye mer på tverrfaglige team med forskjellige spesialister og i enda større grad bruk av teknologi. Har også stor tro på at vi vil se en betydelig endring innen de forskjellige spesialitetene slik at man går inn på områder som tradisjonelt var “andres”. Det ser vi allerede i dag innenfor gastroenterologien der medisinere begir seg inn i kirurgien med endoskopiske metoder og i radiologien der intervensjonsmulighetene skaper overganger til karkirurgien mm. Spesialitetene vil ikke bli så tydelige som nå, men man vil finne samarbeids-løsninger i interne sentra og i inter-vensjonsløsninger. For eksempel akutt-kirurgi krever i dag mange disipliner og et minimum av teknologi, slik at det er ikke mulig å forsvare at dette finnes på et hvert lite sykehus.

Har dere vært involvert i arbeid opp mot det politiske miljø? Hvordan har det artet seg?

 

-NKF er en fagmedisinsk forening i Legeforeningen og det er derfor naturlig at de fleste diskusjonene skjer internt i Legeforeningen og at de fronter sakene. Allikevel har det hendt at vi har havnet i paneldebatter og debatter i massemedia direkte. Dette tror jeg er viktig og blir enda viktigere i årene framover. Min erfaring er at det er stor interesse fra administratører i Helseforetakene og helsepolitikere å få NKF sin mening direkte servert usortert. Her er det selvsagt en balansegang for ikke å bli oppfattet som illojal i Legeforeningen. Vi har hatt noen diskusjoner om dette, og resultatene av det er at vi har møtt stor forståelse og høy takhøyde. Tror f. eks. at NKF sitt styre bør ha en direkte dialog med Helsedirektoratet om organiseringen av utdanningen av kirurger, når ansvaret nå overføres dit ut av Legeforeningen.

 

Helse-Norge har betydelige utfordringer
Hvilke utfordringer har sykehusledere og politikere i forhold til fagområdet?

 

-Det er gedigne utfordringer innenfor helsesektoren som i dag gjenspeiler seg i en ubalansert økonomi på sykehusene, umoderne nedslitte bygninger med gammel teknologi og lange ventelister. Innenfor en rekke områder avdekkes også kvalitetsmessige utfordringer som det kreves stor innsats for å løse. Vi trodde at med innføringen av Helsereformen i første halvdel av 90-tallet, så skulle manskille politikk og organisering/drift av sykehusene mer tydelig enn før. Nå har vi stedet fått Stortingspolitikere som agerer som lokalpolitikere i sykehusspørsmål og med Soria Moria erklæringer som gjør nødvendige endringer umulig. I dag er drift av sykehus et så viktig samfunnspolitisk spørsmål, at fornuftige løsninger i forhold til kvalitet og effektivitet blir helt overskygget. Fra styret i NKF har vi etterlyst en rekke ganger en overordnet nasjonal plan for sykehusstruktur og investeringer. Etter vår oppfatning er sykehusstruktur både gått ut på dato og ikke minst står man foran et dilemma som blir større og større, nemlig at man for vært år som går, får en enda mer utslitt bygningsmasse og et enda større underskudd. Personlig er jeg overbevist om at en redusering av antallet enheter som skal ha akuttkirurgi må komme, ut fra kvalitetsmessige grunner og også av økonomiske grunner. Kravene fra pasientene til god behandling blir ikke mindre, men det er noe usikkert om de vet sitt eget beste om man for en hver pris skal ha tilbudet der det er i dag.

 

Personlig mener jeg også at det er en ledelses-/styringskrise i norske sykehus. Hele beslutningsprosessen, til og med på banale saker, har blitt så byråkratisert gjennom en rekke ledd, at det kan ta motet fra den beste. Når dette koples med IT-løsninger som ikke henger sammen eller i alle fall ikke dekker basale behov, så blir det vanskelig å drive godt. En opprydding i organisasjonsstrukturen og fokusering på ansvarliggjort god ledelse, tror jeg er nøkkelen til løsning på en del av de utfordringene som finnes i dag. Stordriftsulempene har mange steder totalt overskygget smådriftsfordelene.

 

Samordning innen helsevesenet har vært et viktig politisk tema det siste tiår. Blant annet har Osloprosessen og dannelsen av Oslo Universitetssykehus vært en stor sak den siste tiden. Hvordan vil du si den påvirker kirurgien?

 

-I en årrekke har alle visst at kirurgien i Oslo ikke har vært optimalt organisert og at noe skulle ha vært gjort for lenge siden. Den prosessen som nå pågår er kompleks og den er komplisert ved at man ikke har lagt inn investeringsmidler i potten for å gjøre tilpasninger. Det positive er at det har blitt en god dialog i mange av fagmiljøene i Oslo og personlig har jeg tro på at det kommer noe godt ut av dette. Selvsagt vil noen føle seg som “tapere” og noen som “vinnere”. I alle omstillinger må det tas noen upopulære beslutninger. Mitt håp er at fagmiljøene klarer sammen med lederne av Oslo universitetssykehus å presentere løsninger som blir uangripelige for politikerne. Om dette skjer, tror jeg at kirurgien vil komme styrket ut av dette og at både pasienter og kirurger blir “vinnere”. Vi må forvente at dette blir en kontinuerlig prosess i mange år framover.

 

Vil du si at en forening som NKF har noen innflytelse i slike saker?

-Vi har hatt stor betydning i denne prosessen. Først og fremst skal NKF være en forening som skal stå for prinsipielle overgripende føringer i slike prosesser, hvor man f. eks. uttaler seg om kvalitetskrav til virksomhet. Med utgangspunkt i det kan man spille dette inn i prosessene slik at det blir førende. I gitte sammenhenger vil en aktuell debatt bli påvirket om NKF er involvert, f eks omkring størrelse på akuttmottak, enheter som skal akuttkirurgi mm. Allikevel tror jeg den dialogen vi har hatt mellom lederne av de fagmedisinske foreningene i NKF, men også Legeforeningen, har hatt stor betydning i mange av de prosessene som har foregått. Personlig tror jeg at NKF kan få enda større innflytelse framover, når de virkelig viktige avgjørelsene kommer. Dette kan være til stor hjelp for ledelsen i Oslo universitetssykehus og også for politikerne, som ikke alltid har så lett å vite hva de skal mene.

 

Kirurgen er et viktig talerør
Hva synes du om Kirurgen?

 

Kirurgen har vært et av de viktigste virkemidlene og satsingsområdene til styret de siste 4 årene. Bård Røsok har gjort bladet til noe som vi er svært stolte av. Etter hvert har han fått god assistanse av Olaug Villanger som bl.a. har hatt ansvar for MIK-delen. Kirurgen er viktig for oss som opinionsbygger, for å formidle et faglig budskap og er en kommunikasjonskanal som er åpen for alle medlemmer. Bladet er gratis og sendes alle medlemmer. Det er også formidlet til mange viktige Helseaktører. Industrien har støttet bladet med annonser og vi vil benytte anledningen til å rette en stor takk. Uten denne støtten kunne vi ikke ha gjort det som er gjort. Håper at industrien tross vanskelige tider, ser det unike med en enda større bruk av bladet for å formidle nyheter om utstyr, hjelpemidler og medisiner. Vil i denne sammenhengen også få rette en stor takk til Ragnar Madsen som har hatt en veldig viktig rolle i koordinering av innhold og layout av Kirurgen og til Jon Helge Angelsen som har gjort en stor jobb med hjemmesiden.

 

Hvordan synliggjøre kirurgien (og høstmøtet især?) bedre for unge?
-Dette er et spørsmål som har opptatt styret mye. Vi har observert at spesielt på årsmøtet er det de over femti (kanskje mer) som stiller. Det er signaler som tyder på at vi er i et generasjonsskifte slik at vi håper gjennom positive stimuleringstiltak å kunne få enda flere unge til å møte på høstmøtet. Det aller viktigste er at de lokale lederne på de kirurgiske avdelingene sender sine unge og ikke bare reiser selv!

 

Når det gjelder kirurgien så har vi en betydelig utfordring i årene framover i forhold til rekruttering, både fordi det er større behov, men det blir store pensjonsavganger og utdannings-kapasiteten er for liten. (Dvs at det er for få stillingshjemler med dagens arbeidstider til å utdanne nok). En annen utfordring er at vi ser at mange kvinner begynner i kirurgien, men hopper av før de er ferdige. Dette er et grunnleggende problem som må analyseres og gjøres noe med. De som utvelges til en kirurgisk karriere må i større utstrekning fullføre om vi skal utnytte utdanningskapasiteten fornuftig.

 

Utfordringer og gleder
Har det vært saker underveis som du husker spesielt?

 

-De sakene som jeg synes har vært mest utfordrene har vært arbeidet vi hadde i forbindelse med omorganiseringen av NKF med ny strategiplan og omgjøring av NKF til en fagmedisinsk forening i Legeforeningen. Det var ingen selvklarhet at vi hverken lyktes eller tok de rette valgene. I dag er jeg tilfreds med at vi gjorde de valg vi gjorde. Allikevel vil vi nå gå inn i en ny tid med nye strategier og nye holdninger slik at det nye styret må selv stake ut kurs å ta veivalg for framtiden.

 

De siste par årene har det vært arbeidet med revisjonen av kravene til utdanning i generell kirurgi som har vært mest krevene.

 

Den siste saken som jeg syntes var veldig komplisert var trusselen fra Helse SørØst om å nekte kirurger å delta på Høstmøtet. Heldigvis løste dette seg til det beste etter diverse samtaler og korrespondanse. Aldri før har Høstmøtet vært så bra besøkt!

 

Generelt har jeg verdsatt den gode tonen og de livlige diskusjonene vi har hatt i styret, der vi har klart å få konsensus om tildels vanskelige saker. I forbindelse med at diskusjonene om organisering av akutt kirurgi og forholdet til lokalsykehus laget styret en høringsuttalelse og kommenterte flere saker også i massemedia. Pga av dette ble hele styret innkalt på teppet til Sentralstyret i Legeforeningen, og vi måtte forklare våre standpunkt i saken. Dette møtet ble særdeles nyttig og personlig tror jeg at dette løftet samarbeidet med Legeforeningen flere nivåer.

 

Andre hyggelige opplevelser som leder?

 

-Det å være leder i NKF har gitt meg mange muligheter og jeg har fått et nettverk som jeg ellers ikke ville ha hatt både i inn- og utland. Noe av det mest spennende utover styrearbeidet jeg har vært med på, var en reise til Russland i regi av Universitetet i Oslo, der jeg som President i NKF fikk oppleve landet på en måte som jeg ellers aldri ville ha hatt mulighet for. Har også sterkt opplevd at min formelle rolle i noen sammenhenger har hatt større betydning enn jeg kanskje ante da jeg gikk inn i den.

 

Lederskapet har også gitt meg mulighet til å representere Norge sammen med Torgeir Løvig i UEMS. Det har aldri vært holdt et UEMS møte i Norge i Section of Surgery, slik at det var en stor ære å få holde dette møtet i Stavanger i vår.

 

Mange sier du har vært en involverende leder. Du har fått med deg kirurgene?

 

-Jeg føler det, og vil framheve er det gode samarbeidet i styret og vil rette en stor takk til alle som har sittet de siste tre periodene. For meg har det gitt utrolig mye ny innsikt og lærdom og ikke minst har det blitt veldig klart at vi som kirurger har mye felles. Vi når best fram om vi klarer å stå samlet i viktige saker. Å ha fått tilliten i egne rekker til å ha fått være leder i disse fire årene er jeg både ydmyk og takknemlig for.

 

Vil i denne sammenheng framheve en person som utgjør ryggraden i NKF. Han har snart i en mannsalder organisert Høstmøtet og holdt styr på pengene, nemlig Lars Vasli. Han tok også over som leder fra 2003-2004, i den vanskelig perioden som ble beskrevet. Dette var helt uvurderlig for å få gjort de nødvendige grep som ble gjort. Vil derfor rette en stor takk for et fantastisk samarbeid og den innsatsen han har gjort og håper han fortsetter i mange år til.

 

En viktig del av styrearbeidet er å holde orden på papirer og i det hele tatt holde orden. Dette hadde ikke vært mulig uten bra sekretærhjelp. Vi har leid sekretærhjelp gjennom Legeforeningen og dette har fungert utmerket takket være innsatsen til Ragni Skille Berger og Ida Waal. En stor takk til begge to!

 

Noen spesielle råd du vil gi det nye styret?

-De vet nok utmerket godt hva de skal gjøre, men jeg tror det viktige er å fokusere på de overgripende spørsmålene og definere disse. Ellers blir det helt avgjørende at man holder den gode dialogen, finner konsensus og sender de sakene som skal til den respektive fagmedisinske forening. De sakene man velger å prioritere, må formidles videre i systemet. Legeforeningen er hovedsamarbeidspartner og jeg tror at det er av stor betydning å bruke betydelig energi for også ha dem med på det man går for. Jeg tror at NKF har et betydelig potensial for å bli en enda viktigere aktør i den helsepolitiske debatt, og spesielt i forhold til utdanning og organisasjon. Det viktigste blir allikevel å klare å finne arbeidsformer som gjør at de andre kirurgiske fagmedisinske foreningene oppfatter NKF som “sin” organisasjon og utgjør “limet” som holder kirurgene samlet i viktige spørsmål.

 

Vil benytte anledningen til å ønske det nye styret med Olaug Villanger i spissen, lykke til i dette videre arbeidet.

 

Har du noen spesielle nye planer for arbeid og privatliv fremover nå?

-Mine planer er å fortsette arbeidet med et forskningsprosjekt innenfor ERCP, samtidig som jeg etter min overlegepermisjon, som tar slutt til nyttår, fortsetter som seksjonsoverlege i Stavanger. I dag så skjer det både omorganiseringer og forandringer hele tiden, så man bør ikke planlegge så veldig langt fram. Selv om arbeidet i NKF har tatt mye tid, så tror jeg ikke at jeg blir arbeidsledig. Kanskje det blir litt tid til noe privatliv?!

phpThumb_generated_thumbnailjpg-2

TOM GLOMSAKER

Har hatt sin videreutdanning i generell kirurgi i Sverige. Senere spesialisering i gastroenterologi, samt mastergrad i Helseadministrasjon. Fra 2000 har han hatt flere lederverv som bl. a. sykehusdirektør og klinikksjef i Torsby, avdelingsjef på Gjøvik, klinikkdirektør i Stavanger hvor han fortsatt er, men nå som seksjonsoverlege på gastroseksjonen på kirurgisk avdeling. Tom har hatt flere tillitsverv og bl.a. deltatt 8 år i Spesialistkomiteen i generell kirurgi, sittet 8 år i styret av Norsk gastroenterologisk forening derav 2 år som leder, vært redaktør av NGF-nytt, var leder av organisasjonskomiteen for Nordisk gastromøte i Stavanger 2009, er representant i section of surgery i UEMS mm. Han har spesiell interesse for miniinvasiv tilnærming til gastroenterologiske kirurgiske problemstillinger.