Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Posted in:

AKUTTKIRURGI – HVOR GÅR VEIEN VIDERE?

HÅKON A. BOLKAN
SEKSJONSLEDER
KIRURGISK GASTRO AKUTT
KIRURGISKE KLINIKK, ST. OLAVS HOSPITAL

Akuttkirurgien er vårt neglisjerte stebarn! Påstanden er en omskrivning av Jim Y Kim, mangeårig president i Verdensbanken, sin uttalelse om kirurgiens plass i global helse fra 2008 (1). Den snart 15 år gamle artikkelen dette er hentet fra hadde den treffende undertittelen – utsikten bortenfor operasjonsstuen.

Det er organiseringen av akuttkirurgisk virksomhet som er neglisjert av oss kirurger. Hva er mortaliteten av akutte laparotomier på norske sykehus? Hvilke krav stiller vi til vår akuttkirurgiske virksomhet? Hvilke interne forhold i mitt sykehus påvirker utfallet for denne pasientgruppen? Hvor raskt igangsettes antibiotikabehandling ved kirurgisk sepsis og hvor lang tid tar det fra ankomst mottak til start kniv-tid? Hva er adekvat akuttkirurgisk trening?

Svarene på disse spørsmålene finnes i hovedsak «bortenfor operasjonsstuen». De ligger i organiseringen og i dedikert evaluering av akuttkirurgisk virksomhet, samt minimumsstandarder for utfall, prosesser og ressurser. I dette temanummeret har jeg valgt å sette søkelys på nettopp organisering av akuttkirurgi og ser dette fra flere forskjellige perspektiver; globalt, anglosaksisk, europeisk og norsk lokalsykehus. Her presenteres globale endringsprosesser, akuttkirurgiske modeller fra USA, Canada, Australia og UK, refleksjoner fra European Society for Trauma and Emergency Surgery (ESTES), samt fra Volda Sjukehus. I tillegg presenteres data om hvordan COVID- 19-pandemien og infeksjonsforebyggende tiltak påvirket akuttkirurgisk virksomhet ved St. Olavs Hospital. I tillegg presenteres en enkel steg-for-steg håndtering av entero-atmosfæriske fistler i utilgjengelig buk med skorsteins-VAC, en fryktet og svært ressurskrevende tilstand som inntil nylig har hatt høy dødelighet.

Jeg håper tekstene skaper mer debatt rundt organisering, evaluering og hvilke krav vi skal sette til akuttkirurgien vi leverer. Bare da kan dette barnet få den plassene det fortjener. At det er vi som kirurger som må gjøre dette er det ingen tvil om. Jeg håper noen blir inspirert til å gå foran og stake ut en kurs. For de som er interessert bør European Congress of Trauma and Emergency Surgery (ECTES), 24-26 april 2022 i Oslo være en naturlig møteplass.

Jeg vil til slutt rekke en stor takk til alle som har bidratt til dette nummeret og ikke minst til redaksjonen i Kirurgen for utfordringen.

Riktig god lesning!

 

REFERANSER

1. Farmer PE, Kim JY. Surgery and global health: a view from beyond the OR. World J Surg. 2008;32(4):533-6.