Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Posted in:

Jakten på den perfekte kropp?

Norsk Forening for Estetisk Plastikkirurgi arrangerte fredag 28.10.2011 sammen med Norsk Plastikkirurgisk Forening symposiet ”Jakten på den perfekte kropp???”.

Møtet ble avholdt som del av Norsk kirurgisk forenings høstmøte under 100 års jubileums markeringen på Holmenkollen Park Hotel.

Ole Peter Nyhaug, trendforsker og leder av Mer Vett AS, gav oss et interessant innblikk i en del utviklingstrender. Hans inndeling i ulike forbrukergrupper skapte stor entusiasme i forsamlingen og mange nikket gjenkjennende til en del av hans treffende karakteristikker. Han hadde blant annet følgende forbrukerkategorier: 

1. Den risikoreduserende forbruker

2. Den presterende forbruker – Birkebeinergenerasjonen

 Denne er fremherskende for tiden med en uttalt målings og resultatkultur. Man ser at idrettens prestasjonskultur smitter. Det skjer også en demokrati-sering av proffenes verktøy og metoder (vanlige turløpere skal ha ski og smøring som Northug). Sosiale medier brukes til å synliggjøre resultatene. Man går fra en horisontal til en vertikal aspirasjon – sammenligner seg ikke lenger med kamerater og venninner, men med profesjonelle utøvere. På jobben skal man ikke lenger på fjelltur, men på topptur. Når man inviterer på middag holder ikke alminnelig god mat, men man skal ha noe som han har hentet fra en ”masterchef”. Dette gjelder ikke bare i fritid, men smitter også over på skole. Gode skoleprestasjoner er idealet for de unge. Det blir så viktig at de prioriterer ned festingen.

Eksempel på Den presterende forbruker: Plastikkirurgen Tomm Bjærke begynner rulleskiøkten inne på pauserommet på Colosseumklinikken for ikke å kaste bort tiden i jakten på personlig rekord i årets Birkebeinerløp. Foto: Helge E. Roald

3. Den eksklusive forbrukeren

Jakter på det unike og spesielle – vi føler at vi velger selv, men velger i stor grad det samme som andre. Vi kjøper premium juice fra Tine, vanlig juice selger nesten ikke. Amerikansk trend er at matvarene (som juice) skal være tilsatt næringsstoffer / vitaminer – helt nederst i hyllen finner man ”JUST JUICE”. I denne settingen
kommer den unge ekspressive generasjonen – SE MEG!!! – personifisert ved Lady Gaga med det enkle budskapet ” Dyrk deg selv!

4. Den meningssøkende forbruker 

Alternativ behandling øker. Et godt eksempel er at ”Alternativmessen” er en av de best besøkte messene i Norge. I tillegg er denne forbrukeren opptatt av å bruke færrest mulig ressurser. Stikkord er kortreist, kvalitet og sesong.

5. Den overstimulerte forbruker

Satt på spissen; i dagligvareforretningen (Jakobs?) finner man 72 000 forskjellige brødsorter. Uansett hva man kommer hjem med får man kjeft… Reaksjon: I Thailand har man brusmerkene Anything? Og Whatever?. Hvis kunden spør om brus og sier Whatever får de Whatever? 4 forskjellige smaker med lik innpakning, kunden vet ikke hva han eller hun får. Et annet eksempel har man fra IKEA; de fjernet 3500 varer fra hyllene. Etterpå viste kundeundersøkelser at kundene var blitt mer fornøyd med vareutvalget… Fremtiden for de overstimulerte vil trolig være ”Retail helsesjekker” – OVER DISK. Du har 30 minutters ventetid på en flyplass – hvorfor ikke sjekke kolesterol verdien… Vi ser også at mobilen blir den nye helse- og kostholdspartner. Måling, feedback og egendiagnoser blir fremtiden. ET KJEDELIG FAKTUM I DENNE SITUASJONEN: Leger er som gruppe de treigeste i verden på teknologifronten. Har vanskelig for å skjønne at nyhetene på internett sprer seg i et lukket univers som for eksempel Facebook.

6. Den sammenkoblede forbruker

På -70 tallet skapte man kollektivt press gjennom demonstrasjonstog. På -80 tallet organiserte man seg mer i grupper (for eksempel miljøorganisasjoner som Bellona). Mot -90 tallet fokuserte man mer på det individuelle. Med de teknologiske muligheter man har i dag kan det som tidligere ble opplevet å være uorganisert og individuelt fort utvikle seg til store bevegelser. Internett har gjort det lett å komme i uforpliktende kontakt med likesinnede. Plutselig kan man lage en folkebevegelse ”Mot paprika på Pizza Grandiosa”. Påvirkning handler mer enn noen gang om sosiale prosesser.

Konklusjonen er at vi i 2011 lever i de sosiale mediers tidsalder. Folk flest er opinionsledere. Skal man utnytte dette potensiale må man være der og fange opp hva som blir sagt (om oss) på nettet.

Neste foredragsholder var Frode Samdal, tidligere professor i plastikkirurgi ved St. Olavs Hospital og gründer av det private sykehuset Klinikk Stokkan i Trondheim. Samdal er nå sentral i Teres Medical Group. Med sin lange fartstid innen både offentlig og privat plastikkirurgi skulle han svare på spørsmålet ”Den vanskelige pasient; eksisterer den?”

Frode Samdal begynte med konklusjonen: Den vanskelige pasient eksisterer og løsningen er å ikke operere dem!

Det er tre viktige faktorer som må ivaretas for å sikre suksess i pasientarbeidet: SELEKSJON, SELEKSJON OG SELEKSJON. Dette er like viktig som BELIGGENHET er i eiendomsmarkedet. For hver fornøyd pasient du har operert får du 10 nye. En som ikke er fornøyd med resultatet, vil kunne stoppe 100 nye ”kunder”.

Klinikkleder Janett Pedersen ved Colosseumklinikken studerer D2 sitt oppslag om Skjønnhetens øyeblikk høsten 2011. Foto: Helge E. Roald

Det er viktig å identifisere risikofaktorene:

  1. Fysiske risikopasienter (ASA III – IV)
  2. Pasienter med psykiatrisk sykehistorie
  3. ”Personlighetsforstyrrelser”

Ved hjelp av helseskjema og en grundig preoperativ evaluering (minimum 30 minutter) skal man forsøke å identifisere eventuelle kontraindikasjoner. Særlig siste gruppen representerer en utfordring og Samdal hadde laget en liste over situasjoner som burde få varselslampene til å lyse:

  1. Når DU som kirurg ikke kan se pasientens problem – sjansen for at pasienten skal bli fornøyd med de endringene du gjør er minimal.
  2. Pasienten med det perfekte utseende – har ofte urealistiske forhåpninger til din kirurgi. Har trolig mye å tape på et inngrep.
  3. Pasienten med et ptotisk C-cup bryst. Pasienten som egentlig trenger et løft, men som ikke vil ha arr. Som bedyrer at de vil bli fornøyd uansett resultat, fordi de bare trenger lit mer fylde og løft… Stol på egen erfaring og la heller være å operere denne pasienten.
  4. Unge pasienter med begrenset livserfaring og begrenset utdannelse. Har ofte vanskelig å forstå rekkevidden av det operative inngrepet.
  5. Manglende forståelse på grunn av a. Lav intelligens b. Språkproblemer
  6. Når pasienten ikke hører på hva du sier, ikke forstår eller vil forstå informasjonen din…
  7. ”Jeg bryr meg ikke om arr….” ALLE bryr seg om arr; ”Det var jo ikke slike arr jeg hadde tenkt at det ble….”
  8. ”Bitchy” personlighet som gir deg de gale vibrasjoner….
  9. Generelt misfornøyde pasienter.
  10. Pasienten uttrykker misnøye med tidligere kirurgi. Disse pasientene vil før eller siden sitte hos neste kirurg og uttrykke misnøye vedr. deg…
  11. Pasienter som ikke ler av dine dårlige spøker. Viktig å være på bølgelengde med pasienten.

Det vil alltid være et problem å kommunisere en avvisning uten at pasienten tar det ille opp. Man kan komme rundt problemet ved å si at man ikke er rett kirurg for pasienten, selv om det egentlig er dårlig gjort å sparke ballen over til en annen kollega. 

Samdal siterte Mark Twain: ”When in doubt, tell the truth!” VÆR ÆRLIG – gi pasienten din oppriktige mening på en høflig måte.

Har du operert en vanskelig pasient og du opplever problemer postoperativt må du møte dette offensivt. Du må gjøre deg tilgjengelig og følge pasienten opp. IKKE GJEM DEG!

Siste foredragsholder var professor i psykiatri, Ulrik Malt. Malt leder avdelingen for nevropsykiatri og psykosomatisk medisin ved Oslo Universitetssykehus – Rikshospitalet. Han gav den lydhøre forsamlingen sin oppfatning av personlighetsforstyrrelser sett i relasjon til estetisk kirurgi og plastikkirurgi. Han belyste fagfeltets farer og feller sett fra en psykiaters synsvinkel. Malt begynte med å referere til en tysk befolkningsstudie fra Buhlmann et. al., publisert i Psychiatri Res i 2010 for å belyse hovedtemaet ”Kroppsdysmorfisk lidelse” (Body Dysmorphic Disorder – BDD). I denne studien hadde man blant annet stilt følgende spørsmålen: 

  1. ”Synes du at du har en eller flere lite attraktive eller disfigurerende defekter i ditt utseende, selv om andre ikke deler din oppfatning eller synes dine bekymringer er betydelig overdrevet?”
  2. ”Tenker du på de deler av utseende du bekymrer deg for mer enn 1 t daglig?” I denne befolkningen er det 5,3 % av menn og 14,8 % av alle kvinner som svarer ja på dette spørsmålet.
  3. ”Hvis ja på ovenstående spørsmål, er dette veldig stressende for deg?” 37,7 % av mennene svarer ja på dette, 35,5 % av kvinnene.
  4. ”Ødelegger dette i vesentlig grad ditt dagligliv?” 34,4 % av mennene svarer ja på dette, 16,3 % av kvinnene.

Ut fra en sammenstilling av alle opplysningene og oppfyllelse av kriteriene fant man at 1,5 % av menn og 2,0 % av kvinner i befolkningsmaterialet (n=2510) kunne sies å ha BDD.

Tallene i ulike materialer spriker noe, men man må anta at prosenten av BDD hos pasienter som søker kosmetisk plastikkirurgi (estetisk kirurgi) trolig ligger et sted mellom 7 og 15 %.

Malt fokuserte deretter på etiologien og patofysiologien. Han mener det trolig finnes et nevrobiologisk rasjonale for å si at man ved enkelte personlighetsforstyrrelser har deler av hjernen som er som er mer sensitiv for sansestimuli. Det er mulig forklaringen ligger i høyre amygdala og aktivering av denne. Her spiller serotonin transporter protein en viktig rolle, med ulik genetiske variasjoner som kan være assosiert med depresjoner og negative stress respons. Man kan være en JURKA personlighet; en bekymret og timid person.

Etiologi og patofysiologi:

  1. Genetisk sårbarhet? Personlighet kan være preget av amygdala; føler sterkere angst
  2. Oppvekst – Nærhet, trygghet og anerkjennelse er viktig for å hindre utvikling av BDD. Pasienter med BDD vil kanskje prøve å løse sin utrygghet ved kirurgi??
  3. Læring (klassisk og operant betinging). a. Avvik i visuell prossesering (hyperaktivitet i venstre orbito-frontale cortex og nucleus caudatus bilateralt) b. Forstyrrelser i eksekutive funksjoner (signifikante forskjeller i regional hjerneaktivitet mellom BDD pasienter og friske kontroller) c. FOKUSERER PÅ DELER, IKKE HELHET

Alvorligheten av BDD er relatert til: 

  1. Personlighetsforstyrrelser (ustabil, paranoid, schizotyp)
  2. Samtidig annen psykisk lidelse (for eksempel sosial fobi, tvangslidelse).

Malt lanserte en psykiaters kortversjon til bruk for plastikkirurger med tanke på å utelukke alvorlig personlighetsforstyrrelse: Spør pasienten om han / hun har hatt en nær fortrolig venn av samme kjønn (ikke seksuell) i tenårene? Hvis pasienten har hatt det, er sjansen for alvorlig personlighetsforstyrrelse liten.

Forløp: ¾ av tenåringer med BDD blir trolig kvitt sine plager over 8 år. Skyldes trolig en modningsprosess. I denne perioden vil kirurgi trolig gjøre vondt verre.

Body Dysmorphic Disorder og kirurgi (Crerand et al, Ann Plast Surg 2010):

  1. De fleste pasientene er misfornøyd med det kirurgiske resultatet
  2. De fleste fortsetter å ha BDD og utvikler nye utseende relaterte bekymringer
  3. 38 % får utført multiple prosedyrer
  4. KIRURGER HADDE BARE AVSLÅTT 11 % AV FORESPØRSLENE OM KIRURGI
  5. Kirurger avviste oftere menn enn kvinner

Når kan du forvente et DÅRLIG RESULTAT (i dette tilfelle at pasienten ikke blir fornøyd):

  1. Lite synlige avvik (defekter): – VAS testen. Lag en linje fra punktene 0 til 10, der 0 er perfekt og 10 representerer katastrofe. Legen og pasienten tegner inn hvordan de vurderer området pasienten ønsker å operere uavhengig av hverandre. Hvis forskjellen mellom det kirurgen og pasienten mener er mer enn 4 (for eksempel at legen rater avviket til 2 og pasienten til 9); UNNGÅ Å OPERERE.
  2. Motivasjonen for operasjon er knyttet til andres oppfatning (relasjoner)
  3. Urealistiske forventninger
  4. Yngre (spesielt yngre menn)
  5. Tidligere kosmetisk kirurgi. Vær observant når pasienten begynner med å idealisere deg, mens de devaluerer tidligere kir
    rger. Det er da bare et tidsspørsmål før de dumper deg.
  6. Annen psykopatologi

Etter Malts innlegg diskuterte man hvorvidt en tidligere psykiatrisk diagnose som for eksempel anorexi for resten av livet skulle representere en relativ kontraindikasjon for kosmetisk kirurgi.

Malt var relativt kategorisk i sin oppfatning av at dette burde representere en kontraindikasjon senere i livet. Dette til tross for at forsamlingen av plastikkirurger kom med en rekke gode eksempler på pasienter som var blitt hjulpet senere i livet etter at de var erklært friske, dels etter henvisning fra psykiater.