Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Posted in:

Bariatrisk kirurgi – oppfølging og komplikasjoner

Referat fra symposium 26.10.2010

 

Jøran Hjelmeseth innledet med temaet: “Patofysiologiske konsekvenser av Bariatrisk kirurgi”. I Norge utføres rundt 3000 overvektsoperasjoner pr. år, hovedsakelig 3 operasjonsmetoder: “Gastrisk bypass”, “Duodenal switch” og “Gastric sleeve”-reseksjon. Disse metodene har litt forskjellig effekt på de gastrointestinale hormoner, malabsorpsjon og effekt på for eksempel diabetes mellitus type II.

 

Den hormonelle “omkobling” etter et bariatrisk inngrep er omfattende og har betydelig innvirkning på sult og metthetsfølelse hvor ghrelin (sulthormon) og GLP-1 (metthetshormon) spiller en viktig rolle. Det er også en rekke andre signalstoffer og hormoner som påvirkes etter Bariatrisk kirurgi (Figur 1). Insulin og Glucagon-reguleringen bedres også betydelig for pasienter som har Diabetes mellitus type II slik at de fleste kan redusere og noen seponere diabetes-medikasjon. I tillegg gir alle 3 operasjonsmetodene betydelig innskrenkning på ventrikkelvolumet.

 

Ronald Mårvik presenterte: “Oppfølging etter Bariatrisk kirurgi, hvordan og på hvilket nivå”. Helse Midt-Norge har i likhet med de andre regioner opprettet et regionalt senter for sykelig overvekt (RSSO) som har til hensikt å planlegge, evaluere behandling og oppfølging av overvekt i regionen. Endokrinolog Bård Kulseng er daglig leder og senteret har tilsatt sykepleiere, leger, ernæringsfysiologer og psykologer som er til uvurderlig hjelp i utredningen og oppfølgingen ved kirurgi. Ved de fleste operasjonsmetoder risikerer man komplikasjoner som vitaminmangel, sår i magesekken, og indre brokk. Dette er bivirkninger som kan være livstruende for pasientene.

 

Figur 1

 

RSSO har derfor drevet utstrakt kursvirksomhet blant allmennleger og kommunale helsearbeidere for at primærhelsetjenesten skal involveres mer i utredningen og oppfølgingen av denne pasientgruppen. Fylkesmannen i Sør Trøndelag har bidratt med midler til oppstart av “frisk-livs-sentraler” i 15 kommuner som er under planlegging og i oppstartsfase. Disse vil kunne avlaste sekundærhelsetjenesten betydelig. Inntil videre blir pasientene fulgt opp ved kirurgisk poliklinikk 3 og 12 mnd postoperativt og senere årlig, samt i grupper på 10-15 pasienter halvårlig ved RSSO.

 

Torunn Nestvold presenterte noen video-kasuistikker vedrørende komplikasjoner etter Bariatrisk kirurgi.
Jon Kristinsson og Gunn Signe Jakobsen presenterte: Praktisk håndtering av kirurgiske komplikasjoner.

 

Tidlige komplikasjoner etter kirurgi (innen 6 dager) kan være: blødning (intraabdominalt eller intestinalt)
• anastomoselekkasje/tarmperforasjoner (ca. 2%)
• ileus
• pneumoni
• lungeemboli
• dilatasjon av utsjaltet ventrikkel
• brokk i trokarporter
Senkomplikasjoner (etter 6 dager) kan være:
• magesmerter
• lekkasje ved staplerekke eller anastomoser
• intraabdominale infeksjoner
• ulcus/stenose i anastomose 2-5%
• gallestein/koledokussten
• nyrestein
• interne hernier (Figur 2)

 

I Minnesota ble 21% av pasienter etter Bariatrisk kirurgi reinnlagt ila. 90 dager. Ca 5% ble reoperert. De vanligste årsakene for reinnleggelse var kvalme, smerter og dehydrering. -Surg Obes Relat Dis. 2009 Jul-Aug;5(4):416-23.

 

Forekomsten av interne hernier er mellom 3 og 5%. De kan oppstå når som helst etter “gastric bypass” operasjon. Å ikke erkjenne tilstanden tidlig kan medføre alvorlige komplikasjoner og i verste fall være fatal for pasienten.

 

Figur 2

 

Dette er noe alle kirurger må vite om og kunne behandle. Brokkene kan komme uansett om slitsene er lukket eller ikke. Kanskje økt risiko ved max.vekttap (ca. 1 år) og ved svangerskap. Symptomene skyldes sannsynligvis mest torkvering av krøset rundt sin egen akse og ikke så mye tarmobstruksjonen. Ischemi-symptomer (= smerte). Pasienten kan fint opereres laparoskopisk av kirurger som er vant til å bla i tynntarm og kan sy. NB !! Start reponering fra terminale ileum.

 

Villy Vaage ledet diskusjonen og oppsummerte med:

• Alle sykehus skal kunne diagnostisere og behandle pasienter med interne hernier da disse pasientene kan risikere å miste mye tynntarm om behandling ikke blir gitt i tide.
• Septiske pasienter med anastomoselekkasjer bør behandles på sentra hvor Bariatrisk kirurgi utføres.
• Det ble også fremhevet at undervisning i komplikasjoner til Bariatrisk kirurgi bør inngå i utdanningen innen generell kirurgi.