Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Posted in:

Temaleder: BARNEKIRURGI

Barnekirurgi omfatter en rekke forskjellige diagnoser, både medfødte misdannelser og ervervede tilstander i abdomen, urinveier og thorax. Mange av tilstandene er sjeldne, men mangfoldet av diagnoser er stort og pasientenes alder og størrelse varierer. Vi er glad for å kunne presentere et utvalg av virksomheten ved de barnekirurgiske sentrene i Norge i dette temanummeret av Kirurgen.

Barneurologiske pasienter utgjør minst halvparten av virksomheten slik vi definerer faget barnekirurgi i Norge. Vesikoureteral refluks er en vanlig tilstand hos små barn. Det har vært til dels store endringer i hvordan denne pasientgruppen håndteres de siste 10-20 årene, med skiftende trender for kirurgisk behandling og i forholdet mellom konservativ og kirurgisk tilnærming. Thorstein Sæter ved St Olavs hospital har skrevet en oppsummerende artikkel som gjør rede for aktuelle kirurgiske prinsipper.

En rekke ulike tilstander gjør faget barnekirurgi variert, men pasientenes aldersspredning er også en faktor som bidrar til mangfold. Vi opererer pasienter fra de minste premature og opp til 18 år gamle ungdommer. Mange medfødte misdannelser har følgetilstander som krever livslang behandling. De fleste som opereres hos oss blir fulgt av barnekirurg og spesialsykepleiere gjennom barne- og ungdomstiden, ofte i samarbeid med pediater ved lokalsykehuset. Når de fyller 18 år, skal omsorgen overføres til andre avdelinger som ofte har begrenset erfaring med de aktuelle diagnosene. Det er en sårbar fase som vi ikke har hatt gode nok systemer for og det er svært gledelig at det nå er økt fokus på dette. Anders Telle Hoel beskriver pågående prosjekter i sitt innlegg om «Transitional care».

Et fag som behandler sjeldne tilstander i et lite land er avhengig av å samarbeide internasjonalt. Norske barnekirurger har alltid hatt tett kontakt med større fagmiljøer i utlandet. Gunnar Aksnes gir oss et innblikk i arbeidet med å danne formaliserte European Reference Networks (ERNs). Formålet er å samle kompetanse fra flere land for å sikre tilfredstillende behandlingstilbud og fagutdanning i hele Europa. Innsamling av pasientdata fra mange sentre vil også styrke forskning på tilstander som er sjeldne og hvor det av flere grunner kan være vanskelig å gjøre randomiserte studier. Et annet eksempel på internasjonalt samarbeid er Oslo universitetssykehus (OUS) sin utveksling med Queen Elizabeth Hospital i Blantyre, Malawi. Barneanestesimiljøet ved OUS har over lang tid bidratt til systematisk oppbygging av sykehuset og flere norske barnekirurger har vært i Malawi de siste årene. Harald Langeggen har skrevet om sine erfaringer i Blantyre.

Selv om faget barnekirurgi dekker flere sjeldne tilstander, opereres det mange barn for vanlige kirurgiske problemstillinger både hos oss og på sykehusene rundt om i landet. Ileus forkommer også hos barn. Invaginasjon er den vanligste årsaken i småbarnsalder og en diagnose de fleste kirurger kommer borti i løpet av karrieren. Mange av barna behandles vellykket av radiologene, men kirurg må være i beredskap for de som trenger laparotomi. Artikkelen fra Barnekirurgisk seksjon ved Ullevål gir en god oversikt over temaet. Innlegget er også et eksempel på at vi ved universitetssykehusene er heldig å ha tilknyttet oss flinke studenter både gjennom forskerlinjen og de obligatoriske studentoppgavene. Emilie Østensen og Ingrid Revhaug Haugerud vant prisen som «beste barnekirurgiske nykommer» ved Høstmøtet i 2019.

Kirurgien er i stadig utvikling og den nye forskriften om spesialistutdanning som nå har trådt i kraft medfører store endringer for fag som tidligere har vært grenspesialiteter. Vi håper at kontakten med «voksenkirurgene» fortsatt vil være like god når vi nå har blitt egen hovedspesialitet, og at det fortsatt er noen som finner veien til et barnekirurgisk spesialistløp. Kanskje kan dette nummeret av Kirurgen være med på å vekke den nødvendige nysgjerrigheten? God lesing!