Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Posted in:

Laparoskopisk operasjon for barnebrokk

Felix Schier fra Mainz University Medical Center i Tyskland publiserte i sommer en prospektiv longitudinell serie av barn som har gjennomgått laparoskopisk operasjon for lyskebrokk [1]. Det var ingen kontrollgruppe. Totalt 712 lyskebrokk ble behandlet laparoskopisk hos 542 barn (alder 4 dager til 14 år, median 1.6 år). Indre lyskeåpning ble lukket med en 4-0 ikke-resorberbar sutur ved hjelp av 2mm instrumenter.

 

Det var ingen alvorlige intraoperative komplikasjoner. Operasjonstiden var sammenlignbar med åpen kirurgi (median 20 min). Oppfølgingstid 1-84 måneder (median 39 måneder). Det var 4.1% residiv, 0.7% postoperative hydroceler og 0.2 % testisatrofier. Forfatteren konkluderte med at laparoskopisk lyskebrokkoperasjon kan brukes som standard behandling med resultater sammenlignbare med åpen prosedyre. Han argumenterer med at visualiseringen av strukturer er tydelig og gir en defektspesifikk lukning, vas deferens forblir urørt og reoperasjoner blir enklere enten første operasjon ble gjort åpent eller laparoskopisk. Videre kan sjeldne varianter som direkte lyskebrokk og femoralhernie diagnostiseres og behandles adekvat. Metoden reduserer frekvensen av metakront hernie ved at man rutinemessig inspiserer kontralateralt og eventuelt lukker en åpentstående processus vaginalis (> 2mm ). Øyeblikkelig hjelp operasjon kan gjøres med denne metoden, og man kan inspisere om reponert tarm er viabel. Dessuten, skriver han, er prosedyren teknisk enkel og egnet for dagkirurgi.

 

På kirurgisk høstmøte 2005 var det flere innlegg om barnebrokk, og laparoskopisk operasjon ble nevnt som en mulighet. Det kom da flere kommentarer fra salen om at det er det da ingen ting å hente på, da det er så greit å operere åpent. Saken ble lagt død uten diskusjon.

 

Det kommer flere rapporter om gode resultater ved laparoskopisk brokkbehandling hos barn, og det er rimelig å vurdere disse seriøst. En forutsetning for å innføre en ny operasjonsmetode, når den gamle er enkel og allerede stort sett gjøres dagkirurgisk, må vel være minst like gode resultater. Her rapporteres 4.1 % residiv og 0.2 % testisatrofier, med bedre resultater i siste del av serien. På vårt eget høstmøte i fjor ble det også rapportert 4 % residiv ved åpen kirurgi [2,3], selv om det ofte oppgis under 2% [4]. Andre sentrale spørsmål blir da om laparoskopi gir andre ulemper i form av lengre operasjonstid, noe forfatteren avviser, eller økte kostnader. Teknikken er avhengig av laparoskopisk kompetanse og en lærekurve må forventes. Så må man selvfølgelig kunne bevise klare fordeler med metoden, og det er kanskje den største utfordringen. En kosmetisk gevinst er det jo, men det spørs om det holder i seg selv. Hva med utdanningsmulighetene? I følge Mjålands gjennomgang på høstmøtet 2005 [5] opereres barnebrokk ved de fleste sykehus av overleger, men fortsatt er det vel en viktig del av treningen for assistentleger som skal bli generell kirurger. Flere multisenter studier er i gang for å sammenligne resultatene ved laparoskopisk og åpen lyskebrokkirurgi hos barn.

 

Litteratur:

1. Schier F. Laparoscopic inguinal hernia repair – prospective personal series of 542 children. J Pediatr Surg. 2006; 41(6):1081-4.
2. Stensrud KJ et al. Kirurgi for lyskebrokk hos barn på Rikshospitalet. Vitenskaplige forhandlinger 2005; Astract 125
3. Thomassen HT et al. Resultater ved operasjon for lyskebrokk hos barn ved Sørlandet sykehus, Kristiansand, et 5-års-materiale; Vitenskaplige forhandlinger 2005; Abstract 131
4. Aksnes G et al. Operasjon for lyskebrokk hos barn ved UUS i 2004; Vitenskaplige forhandlinger 2005; Abstract 134
5. Mjåland O et al. Hvordan håndteres barnebrokk ved norske sykehus?; Vitenskaplige forhandlinger 2005; Abstract 129.