Nyheter

/home/3/k/kirurgen/www/wp-content/themes/kirurgen-child/g1-template-parts/archive_list_1of3_sidebar_right.php
  • Posted in:

    Temaleder: UROLOGI

    Vi har også invitert gode samarbeidspartnere til å dele sin kunnskap, fra barne- og ungdomspsykiater Diseth som har vært en god venn og kollega av seksjonen i mange år og uvurderlig for mange pasienter, til nefrolog Waldum-Grevbo og nukleærmedisiner Fjeld som går i dybden på måling av nyrefunksjon, fysiologien, metoder og matematiske modeller. Vi dekker […]

    Les mer

  • Posted in:

    Temaleder: PANKREASTUMORES

    Pankreaskirurgi er i Norge sentralisert til fem regionale sentre og det utføres årlig ca 350 pankreasreseksjoner per år. Sheraz Yaqub og Kim Mortensen gir en oversikt over de ulike kirurgiske reseksjonsprosedyrer som utføres innen pankreaskirurgien idag. Pankreascancer vil i over 90 % av tilfellende utgjøres av duktale adenokarsinom som årlig rammer ca 750-800 nordmenn. Sykdommen […]

    Les mer

  • Posted in:

    Kirurgisk behandling av pankreassvulster

    Starten på pankreaskirurgien Den første rapporterte operasjonen for en pankreastumor var en distal pankreasreseksjon i 1882 av Friedrich Trendelenburg (1). Alessandro Codivilla i Italia (1898) og William Halsted i USA (1898) gjorde forsøk på reseksjon av pankreashodet, men uten suksess. Frem til 1909 var det rapportert totalt 20 reseksjoner av ulike svulster i ulike deler […]

    Les mer

  • Jarlis Wesche

    Posted in:

    Temaleder: KARKIRURGI – hvor står vi?

    I behandlingen av pasienter med kar­sykdommer samarbeider karkirurger og intervensjonsradiologer til beste for pasienten. Men det er ikke til å stikke under en stol at det har vært og er ­mulighet for konflikter i slikt sam­arbeid mellom ulike profesjoner. Dette har vært ­omskrevet i en artikkel i et tidligere nummer i «Kirurgen» ved T. Dahl og […]

    Les mer

  • Figur 2: Dilatasjon av aortaroten er et typisk funn hos pasienter med bindevevssykdom, og kan ofte repareres med klaffebevarende conduit, hvor den native aortaklaffen bevares. Alternativt må det også settes inn kunstig klaff. Coronararteriene blir reimplantert i protesen

    Posted in:

    Behandling av aortasykdom med skalpell eller kateter? – Ikke enten-eller, men både-og

    Riktig seleksjon og gode resultater er avhengig av at kar- og thoraxkirurger samt intervensjonsradiologer arbeider i team. Det må etableres og vedlikeholdes kompetanse for å ivareta pasientene i hele forløpet – som for mange er et livsløp. Aorta­sykdom er ofte progredierende, og mange gjennom­går flere inngrep i ulike deler av aorta gjennom livet. Hvert inngrep bør […]

    Les mer

  • Figur 1: Fotografi og skjeamtisk tegning av aorto-mesenteriell venebypass med vena saphena magna graft til fire grener av a. mesenterica superior ved akutt disseksjon. Bypass graftet er lagt gjennom mesenteriet til første jejunum slynge for å hindre knekkdannelse og sikre kort graftlengde.

    Posted in:

    Mesenteriell iskemi

    Innledning De intraabdominale organene får sin arterielle forsyning via tre hovedarterier; truncus coeliacus (TC), arteria mesenterica superior (AMS) og arteria mesenterica inferior (AMI). Disse tre arteriene er forbundet med hverandre gjennom et rikt kollateralt nettverk slik som arteria gastroduodenale og arteria pancreaticoduodenale for TC og AMS, og de terminale arteriene i mesokolon ved venstre kolonfleksur […]

    Les mer

  • Bilde 1: Hybrid traumeoperasjonsstue

    Posted in:

    Endovaskulær behandling av karskader – et alternativ hos utvalgte pasienter

    Den endovaskulære utvikling Siden forrige århundre har utviklingen innen endovaskulær karkirurgi økt betraktelig. Fra tidligere med kun bruk av ballonger til i dag med grenede stentgraft, har vi lært mye om hvordan karpatologi kan behandles. Den stadige utviklingen av nytt utstyr, økt erfaring og kompetanse gjør at mange karkirurgiske problem­stillinger i dag har en endovaskulær […]

    Les mer