Omfanget av lymfeknutedisseksjon ved kirurgi for primær lungekreft har vært et diskusjonstema de siste årene. Fra kun å hente ut malignitetsssupekte lymfeknuter har det de senere år blitt økende evidens for at en bloc disseksjon av lymfeknutestasjoner medfører bedre stadieinndeling og overlevelse. Å presist fastslå utbredelsen av malign sykdom er avgjørende for å planlegge riktig […]
INNLEDNING Kirurgi er den mest kurative behandling ved lungekreft og hensikten er å fjerne sykdommen ved å tilstrebe radikal kirurgi (R0 reseksjon), eventuelt med tillegg av adjuvant onkologisk behandling. Indikasjoner for lungekreftkirurgi er (2): Tidlige stadier I og II (T1-3 N0-1 M0), det vil si der det ikke er påvist spredning til mediastinale lymfeknuter eller […]
I takt med endringer i sykdommene, kunnskap, erfaring og teknologi har lungekirurgien det siste århundre gjennomgått forandringer både hva gjelder sykdommene som behandles og hva som kan gjøres. Fagområdet har i stor grad tilpasset seg endringene i folkehelsen. Trolig den første publiserte torakotomien i Norge ble gjort av reservelege Axel Cappelen på Kirurgisk avdeling A, […]
Posted in:
Her, og i øvrige artikler i denne utgaven av Kirurgen beskrives lungekirurgi, og som for de fleste fagfelt kan frasen rivende utvikling gjerne benyttes. Spesialiteten thoraxkirurgi omfatter hjerte- og lungekirurgi samt kirurgi på de store kar i thorax. Lungekirurgi omtales også som «generell thoraxkirurgi» eller «non-kardial thoraxkirurgi». I noen land er thoraxkirurgi delt i egne […]
INNLEDNING Kirurgi er den mest kurative behandling ved lungekreft og hensikten er å fjerne sykdommen ved å tilstrebe radikal kirurgi (R0 reseksjon), eventuelt med tillegg av adjuvant onkologisk behandling. Indikasjoner for lungekreftkirurgi er (2): Tidlige stadier I og II (T1-3 N0-1 M0), det vil si der det ikkeer påvist spredning til mediastinale lymfeknuter eller fjernmetastaser […]
Psykisk påvirkning og morbiditet etter kreft er et vesentlig problem for mange pasienter. Eksempler på dette kan være angst, depresjon og frykt for tilbakefall. Samlet sett kan senfølger øke pasientens symptombyrde, og ha negativ innflytelse på hverdagsfunksjon og livskvalitet. SOMATISKE SENFØLGER Forskjellige kombinasjoner av kirurgi, cellegift og stråleterapi anvendes i behandling av endetarmskreft, avhengig av […]
SYSTEMATISK OPPFØLGING I NORGE Systematisk oppfølging av pasienter operert for kreft i tykk- og endetarm i stadium I-III har hittil hatt som målsetting å finne asymptomatiske tilbakefall av kreftsykdom i tidlig fase, og på denne måten øke langtidsoverlevelse på befolkningsnivå. Systematisk oppfølging ble realiserbar når måling av serum-CEA ble tilgjengelig som markør for kolorektal kreft, […]
DIAGNOSTIKK Introduksjon av magnetresonanstomografi (MR) var en milepel i fremstillingen av svulster i endetarmen. På grunn av usikkerhet i fremstillingen ble avstanden til mesorektalfascien på mindre enn 3 mm først ansett som en risikofaktor og dermed indikasjon for preoperativ stråling. Med bedre MR-maskiner og andres publiserte resultater har vi i Norge satt grensen til 2 […]
