Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Posted in:

Fremre korsbåndsrupturer

Patellarsenegraftet er for fullt på vei tilbake som gullstandarden ved rekonstruksjon av fremre korsbånd etter at hamstringgraftet har vært dominerende i mange år. Årsaken til dette er bedre kliniske resultater og mindre behov for revisjoner ved bruk av patellarsenegraft.

Forekomst

I Danmark er insidensen av fremre korsbåndskader (ACL-rupturer) 3,1 per 10000 innbyggere under 50 år1. I Norge anslås antallet nye fremre korsbåndskader å være ca. 4000 pr. år. I følge det nasjonale korsbåndsregisteret opereres nå i underkant av 2000 fremre korsbåndskader årlig i Norge. Kvinner er ca. 2-5 ganger mer utsatt for fremre korsbåndskader enn menn i forbindelse med idrettsaktivitet2 3. Det diskuteres i den forbindelse om forskjell i underekstremitets alignement, notchbredde, leddlaksiditet, hormonell påvirkning, muskelstyrke, propriosepsjon og idrettserfaring er medvirkende faktorer til dette3 4. Kvinnefotball og kvinnehåndball er de største leverandørene av fremre korsbåndskader i Norge i dag. Det er vist opptil 50 % reduksjon av insidens av fremre korsbåndsrupturer hos spillere som har drevet med aktive forebyggende øvelser5.

Skademekanisme

Fremre korsbånd skades vanligvis når leddet utsettes for et rotasjonstraume eller en hyperekstensjon der ligamentet ryker ved kontakt med kantene til fossa intercondylaris6-8. Hos omtrent 20 % er den fremre korsbåndskaden isolert, men i resten av tilfellene forekommer kombinasjoner med andre skader. Av kombinasjonsskadene er en ruptur av mediale kollateralligament og meniskene de vanligste (60-70 %)9 10. Kondrale frakturer med eller uten skade av subkondralt bein forekommer hos opptil 20 % av de korsbåndskadde11 12. Bone bruise er også et vanlig funn på MR i forbindelse med fremre korsbåndskader; spesielt tilsvarende laterale femurkondyl hos over 50 % av de skadde13 14.

Hos ca. 5 % (og hyppigere hos barn) av pasientene med akutt fremre korsbåndsinstabilitet er korsbåndet ikke revet over, men eminentia tibia avulsert. Ved akutt osteosyntese av eminentia kan korsbåndsstabiliteten reetableres i de aller fleste tilfeller.

Naturlig forløp

Litteraturen angir at mellom 65 og 87 % av de fremre korsbåndskadde opplever instabilitetsepisoder. 69-87 % av de skadde har smerteepisoder15. Hos mange kan en del av disse plagene forsvinne med proprioseptiv trening og styrketrening. Likevel opplever mange at det fysiske aktivitetsnivået blir nedsatt etter en slik skade. Det er også vist at antall operasjoner for menisk- og bruskskader øker etter en fremre korsbåndskade16 17. Det er også i mange studier vist en klart øket artroseforekomst etter ubehandlede korsbåndskader; etter korsbånds rekonstruksjon er litteraturen noe mer sprikende18-21. Pasienter som tilpasser seg korsbåndskaden uten vesentlige plager benevnes gjerne i litteraturen som «copers», mens de som har større problemer benevnes «non- copers». 

Figur 1. Lachmanns test.

Diagnosen

Diagnosen stilles ved Lachmanns test (Fig.1), pivot shift test og eventuelt MR. 

Man bør ta røntgen for å utelukke skjelettskade. Artroskopi kan verifisere diagnosen og KT1000 kan være til supplerende hjelp i tvilstilfeller, men brukes mest i dag i forskningssammenheng. I akuttfasen er det viktig å oppdage tilstander som krever akutt behandling:  

  • eminentia fraktur,
  • kombinerte skader av flere ligamenter, spesielt det posterolaterale hjørne (som inneholder ligamenter, sener og leddkapsel som kan rives av) og 
  • innslått menisklesjon (låst kne).

Behandling

Behandlingen av fremre korsbåndskader kan enten være konservativ eller operativ. Man kan velge konservativ behandling hvis pasienten har lite eller ingen subjektive plager av korsbåndskaden. Hos pasienter med inaktiv livsstil, som ikke har glipp episoder, kan også konservativ behandling velges22-24. Man er noe mer tilbakeholdende med tanke på å operere kvinner over 40 år pga dårligere beinkvalitet. Hvis man har korsbåndskade og samtidig uttalt artrose er resultatene av en stabilisering dårligere. Det er viktig at pasienten er i stand til å følge et konservativt rehabiliteringsopplegg. 

Indikasjonen for operativ behandling er subjektiv instabilitetsfølelse på grunn av korsbåndskaden. Pasienten får også ofte smerter i forbindelse med disse episodene. Pasienter som driver idrett på et høyt aktivitetsnivå, med mye pivoterende aktivitet, har en relativt stor sjanse for å oppleve subluksasjons episoder med derpå følgende tilleggsskader17 18 25 26. Hos disse anbefales derfor som regel rekonstruksjon så fort som praktisk mulig27. Hos andre, som ikke driver aktivt med idrett, kan man trene opp kneet og vente og se om det gir subjektive plager på sikt. 

Korsbåndsinstabile pasienter, som har suturert en menisklesjon, representerer et spesielt problem. En suturert menisk er ikke så sterk som en uskadd menisk og har derfor stor risiko for å rupturere igjen hvis kneet er instabilt. Disse pasientene bør tilbys tidlig rekonstruksjon.

Operativ behandling – historikk

Palmer introduserte i 1937 direkte sutur som kirurgisk behandling av fremre korsbåndskader (Fig.2)28 29

Figur 2. ACL sutur.

Etter hvert ble Palmer-suturen forsterket med biologisk forsterkning og syntetisk forsterkning30. Benum introduserte i 1982 en ekstraartikulær forsterkning med laterale 1/3 av patellarsenen31. Disse operasjonsmetodene har med årene vist å ha en høy grad av svikt20 26 32-35. Clancy introduserte i 1983 intraartikulære rekonstruksjoner med patellarsene autograft36. Etter hvert er quadricepssene, hamstringssene og tractus iliotibiale brukt. De tilsvarende senestrukturene er også brukt i forbindelse med valg av allograft. Ulempene med allograft er høyere kostnader, en mulig infeksjonsfare (1:8.000.000) og en noe vanskelig tilgjengelighet37-41. Det er også forsøkt forskjellige syntetiske graft som LAD (polypropylen); flettet og uflettet. Disse har også vist en noe høy grad av svikt19 20 34 42 43

Graftvalg

Det ideelle fremre korsbåndsgraft er anatomisk og biomekanisk så likt som mulig det native ACL. Det er viktig med en sterk initial fiksasjon og en rask biologisk integrering. Det er viktig at graftet også gir en varig stabiliseringstilstand og at det er minimal donorstedsmorbiditet i forbindelse med høsting av graftet. Fordelen med patellarsenegraftet (Fig 3) er at det er et lett tilgjengelig graft med god dokumentert bein-til-bein tilheling. 

Figur 3. Patellarsenegraft.

Det er også gode dokumenterte kliniske resultater. Ulempene har vært donorstedsmorbiditeten i form av fremre knesmerter44-46. Det er også dokumentert noe økt artroseforekomst ved bruk av patellarsenegraft47. Ved fiksasjon av patellarsenegraft kan man enten bruke metall interferenseskruer (Fig 3), resorberbare skruer eller fiksasjonssystemer som for eksempel Endobutton BTB. Fordelen med resorberbare skruer er at implantatet forsvinner av seg selv. Dette er ofte unge pasienter som foretrekker ikke å ha metall i kroppen. Det er også stilt spørsmål om det er lettere å revidere resorberbare skruer. Det er vist at resorberbare skruer ikke erstattes av bein når de forsvinner48. En postoperativ MR er også lettere med disse skruene. Ulempene ved disse skruene er at det er beskrevet skruebrekkasje ved innsetting. Skruene vises ikke på røntgen, hvilket vanskeliggjør tolkningen av de postoperative bildene noe. Det er også stilt spørsmål om biokompatibiliteten er like god ved biologiske skruer sammenlignet med metallskruer49 50. Det er mange eksempler på synovittreaksjoner og fremmedlegemereaksjoner. 

Hamstringgraft er blitt mye benyttet i de siste par dekader. Fordelen med hamstringgraft er at det er beskrevet mindre donorstedsmorbiditet i forbindelse med høsting av graftene. Kosmetisk kan det også gi et bedre resultat enn patellarsenegraft. Ulempene ved denne grafttypen er at det etter hvert er mange rapporter på økt revisjonsbehov av dette graftet51-53 og at det er dokumentert svekkelse av hamstringsmuskulaturen i relativt lang tid etter operasjonen54. Enkelte synes at høstingsprosedyrene er noe vanskelige å lære. Fiksasjonsmulighetene er omdiskuterte44 46 47

De vanligste fiksasjonsmetodene i femur ved bruk av hamstringgraft i Norge i dag er Endobutton®, Bone Mulch Screw®, Transfix®, biointerferenseskruer og EZ LOC®. 

De vanligste fiksasjonsmetodene i tibia er sutur over post, Washerloc®, interferenseskrue og Intrafix®. 

Uansett hvilket graft man anvender, blir det avaskulær nekrose av graftet når den blir satt inn. I løpet av de første månedene revaskulariseres graftet, og det kommer innvekst av celler. Etter en periode med celleproliferasjon starter gjenoppbyggingen av strukturen i graftet, blant annet styrt av belastningen på vevet. Graftinnhelingen slutter når graftet er remodellert. Hele denne prosessen tar ca. ett år. Etter at graftet er satt inn, tilkommer hurtig kraftige endringer i de mekaniske egenskaper. Den maksimale styrken reduseres til ca. 25 % etter tre måneder og stiger heretter gradvis inntil maksimum etter ca. ett år; men den når aldri helt opp på det opprinnelige nivå. 

Rehabilitering

De fleste anbefaler i dag relativt aggressiv rehabilitering etter fremre korsbåndkirurgi55. I dette ligger tidlig belastning avhengig av smerter og muskulær kontroll. Det utøves forsiktighet med aktive ekstensjonsøvelser mellom 0 og 30° fleksjon de første seks uker. Pivoterende aktiviteter som håndball, fotball, alpint og basketball tillates når quadriceps- og hamstringsstyrken er over 85 % av styrken på frisk side. Dette tar som regel minst seks måneder; ofte opptil et år.

Resultater

Både hamstrings- og patellarsenegraft viser i utallige studier gode resultater44 45 56. Freedman og medarbeidere46 gjorde i 2003 en metaanalyse av patellarsenegraft mot hamstringgraft, hvor man hos pasientene med patellarsenegraft fant en graftsvikt på 1,9 %, mens hos de med hamstringgraft var denne prosenten 4,9. Ved KT1000-målinger (KT-1000 er et apparat som objektivt måler den fremre translasjonen av tibia i forhold til femur) var patellarsenegraftet mer stabilt, mens det til gjengjeld hadde mer fremre knesmerter postoperativt enn hamstringgraftet. 

Double bundle

Noen gjør dobbel bundel fremre korsbåndsrekonstruksjon. Dobbel bundel ACL-rekonstruksjon er mer lik den normale anatomien og den normale biomekanikken (Fig 4)57-60. Årsaken til dette er at en singel bundel fremre korsbåndsrekonstruksjon begrenser sagittal translasjon, men kanskje ikke i tilstrekkelig grad hindrer pivoteringen61. Det stilles spørsmål om man med dette kan oppnå et bedre postoperativt aktivitetsnivå og om det fører til mindre artrose på sikt. Det er foreløpig sparsom dokumentasjon på bedre resultater og anvendelsen av denne teknikken har avtatt sterkt de siste årene58 62.

Figur 4. Double bundle.

Langtidsresultater

Patellarsenegraftet har gode resultater på kort og lang sikt19 20. Disse resultatene er vesentlig bedre enn for eksempel primærsutur eller bruk av syntetiske graft20. Artroseforekomsten i langtidsstudier varierer fra 4 – 50 %19 20 63. I våre studier har artroseprosenten klart vært korrelert ved peroperativt påviste bruskskader19.

Referanser

  1. Nielsen AB, Yde J. Epidemiology and traumatology of injuries in soccer. Am J Sports Med 1989;17(6):803-07.
  2. Bjordal JM, Arnly F, Hannestad B, et al. Epidemiology of anterior cruciate ligament injuries in soccer. Am J Sports Med 1997;25(3):341-45.
  3. Arendt E, Dick R. Knee injury patterns among men and women in collegiate basketball and soccer. NCAA data and review of literature. Am J Sports Med 1995;23(6):694-701.
  4. Uhorchak JM, Scoville CR, Williams GN, et al. Risk factors associated with noncontact injury of the anterior cruciate ligament: a prospective four-year evaluation of 859 West Point cadets. Am J Sports Med 2003;31(6):831-42.
  5. Myklebust G Fau – Engebretsen L, Engebretsen L Fau – Braekken IH, Braekken Ih Fau – Skjolberg A, et al. Prevention of anterior cruciate ligament injuries in female team handball players: a prospective intervention study over three seasons. (1050-642X (Print)).
  6. Olsen OE, Myklebust G, Engebretsen L, et al. Injury mechanisms for anterior cruciate ligament injuries in team handball: a systematic video analysis. Am J Sports Med 2004;32(4):1002-12.
  7. Sell TC, Ferris CM, Abt JP, et al. The effect of direction and reaction on the neuromuscular and biomechanical characteristics of the knee during tasks that simulate the noncontact anterior cruciate ligament injury mechanism. Am J Sports Med 2006;34(1):43-54.
  8. DeMorat G, Weinhold P, Blackburn T, et al. Aggressive quadriceps loading can induce noncontact anterior cruciate ligament injury. Am J Sports Med 2004;32(2):477-83.
  9. Levy AS, Meier SW. Approach to cartilage injury in the anterior cruciate ligament-deficient knee. Orthop Clin North Am 2003;34(1):149-67.
  10. Noyes FR, Barber-Westin SD. The treatment of acute combined ruptures of the anterior cruciate and medial ligaments of the knee. Am J Sports Med 1995;23(4):380-89.
  11. Spindler KP, Schils JP, Bergfeld JA, et al. Prospective study of osseous, articular, and meniscal lesions in recent anterior cruciate ligament tears by magnetic resonance imaging and arthroscopy. Am J Sports Med 1993;21(4):551-57.
  12. Rotterud JH, Sivertsen EA, Forssblad M, et al. Effect of meniscal and focal cartilage lesions on patient-reported outcome after anterior cruciate ligament reconstruction: a nation
    ide cohort study from Norway and Sweden of 8476 patients with 2-year follow-up. Am J Sports Med 2013;41(3):535-43.
  13. Rosen MA, Jackson DW, Berger PE. Occult osseous lesions documented by magnetic resonance imaging associated with anterior cruciate ligament ruptures. Arthroscopy 1991;7(1):45-51.
  14. Johnson DL, Urban Jr WP, Caborn DN, et al. Articular cartilage changes seen with magnetic resonance imaging-detected bone bruises associated with acute anterior cruciate ligament rupture. Am J Sports Med 1998;26(3):409-14.
  15. Hawkins RJ, Misamore GW, Merritt TR. Followup of the acute nonoperated isolated anterior cruciate ligament tear. Am J Sports Med 1986;14(3):205-10.
  16. Noyes FR, Mooar PA, Matthews DS, et al. The symptomatic anterior cruciate-deficient knee. Part I: the long-term functional disability in athletically active individuals. J Bone Joint Surg Am 1983;65(2):154-62.
  17. Tandogan RN, Taser O, Kayaalp A, et al. Analysis of meniscal and chondral lesions accompanying anterior cruciate ligament tears: relationship with age, time from injury, and level of sport. Knee surgery, sports traumatology, arthroscopy : official journal of the ESSKA 2004;12(4):262-70.
  18. Kannus P, Jarvinen M. Conservatively treated tears of the anterior cruciate ligament. Long-term results. J Bone Joint Surg Am 1987;69(7):1007-12.
  19. Drogset JO, Grontvedt T. Anterior cruciate ligament reconstruction with and without a ligament augmentation device : results at 8-Year follow-up. Am J Sports Med 2002;30(6):851-6.
  20. Drogset JO, Grontvedt T, Robak OR, et al. A sixteen-year follow-up of three operative techniques for the treatment of acute ruptures of the anterior cruciate ligament. J Bone Joint Surg Am 2006;88(5):944-52.
  21. Roos H, Adalberth T, Dahlberg L, et al. Osteoarthritis of the knee after injury to the anterior cruciate ligament or meniscus: the influence of time and age. Osteoarthritis Cartilage 1995;3(4):261-67.
  22. Bonamo JJ, Fay C, Firestone T. The conservative treatment of the anterior cruciate deficient knee. Am J Sports Med 1990;18(6):618-23.
  23. Ciccotti MG, Lombardo SJ, Nonweiler B, et al. Non-operative treatment of ruptures of the anterior cruciate ligament in middle-aged patients. Results after long-term follow-up. J Bone Joint Surg Am 1994;76(9):1315-21.
  24. Segawa H, Omori G, Koga Y. Long-term results of non-operative treatment of anterior cruciate ligament injury. Knee 2001;8(1):5-11.
  25. McDaniel Jr WJ, Dameron Jr TB. The untreated anterior cruciate ligament rupture. Clin Orthop Relat Res 1983(172):158-63.
  26. Engebretsen L, Benum P, Fasting O, et al. A prospective, randomized study of three surgical techniques for treatment of acute ruptures of the anterior cruciate ligament. Am J Sports Med 1990;18(6):585-90.
  27. Daniel DM, Stone ML, Dobson BE, et al. Fate of the ACL-injured patient. A prospective outcome study. Am J Sports Med 1994;22(5):632-44.
  28. O&#39Donoghue DH. A method for replacement of the anterior cruciate ligament of the knee. J Bone Joint Surg Am 1963;45:905-24.
  29. Liljedahl SO, Lindvall N, Wetterfors J. Early diagnosis and treatment of acute ruptures of the anterior cruciate ligament; a clinical and arthrographic study of forty-eight cases. J Bone Joint Surg Am 1965;47(8):1503-13.
  30. Clancy Jr WG. Acute tears of the anterior cruciate ligament. Surgical versus conservative treatment. J Bone Joint Surg Am 1988;70(10):1483-88.
  31. Benum P. Anterolateral rotary instability of the knee joint. Results after stabilization by extraarticular transposition of the lateral part of the patellar ligament. A preliminary report. Acta Orthop Scand 1982;53(4):613-17.
  32. Odensten M, Lysholm J, Gillquist J. Suture of fresh ruptures of the anterior cruciate ligament. A 5-year follow-up. Acta Orthop Scand 1984;55(3):270-72.
  33. Sommerlath K, Lysholm J, Gillquist J. The long-term course after treatment of acute anterior cruciate ligament ruptures. A 9 to 16 year followup. Am J Sports Med 1991;19(2):156-62.
  34. Grontvedt T. A prospective, randomized study of three operations for acute rupture of the anterior cruciate ligament. Five-year follow-up of one hundred and thirty-one patients. J Bone Joint Surg Am 1996;78(2):159-68.
  35. Strand T, Molster A, Hordvik M, et al. Long-term follow-up after primary repair of the anterior cruciate ligament: clinical and radiological evaluation 15-23 years postoperatively. Arch Orthop Trauma Surg 2005;125(4):217-21.
  36. Clancy WG, Jr. Anterior cruciate ligament functional instability. A static intra-articular and dynamic extra-articular procedure. (0009-921X (Print)).
  37. Pinkowski JL, Reiman PR, Chen SL. Human lymphocyte reaction to freeze-dried allograft and xenograft ligamentous tissue. Am J Sports Med 1989;17(5):595-600.
  38. Marks PH. Die Rekonstruktion der Kreuzbander mit allogenen Transplantaten. Techniken, Ergebnisse und Perspektiven. Orthopade 1993;22(6):386-91.
  39. Linn RM, Fischer DA, Smith JP, et al. Achilles tendon allograft reconstruction of the anterior cruciate ligament-deficient knee. Am J Sports Med 1993;21(6):825-31.
  40. Jackson DW. Biologic incorporation of allograft anterior cruciate ligament replacements. Clin Orthop 1996(324):126-33.
  41. Zijl JA. Comparison of tibial tunnel enlargement after anterior cruciate ligament reconstruction using patellar tendon autograft or allograft. Am J Sports Med 2000;28(4):547-51.
  42. Marumo K, Kumagae Y, Tanaka T, et al. Long-term results of anterior cruciate ligament reconstruction using semitendinosus and gracilis tendons with Kennedy ligament augmentation device compared with patellar tendon autografts. J Long Term Eff Med Implants 1993;9(1):251-65.
  43. Muren O, Dahlstedt L, Dalen N. Reconstruction of acute anterior cruciate ligament injuries: a prospective, randomised study of 40 patients with 7-year follow-up. No advantage of synthetic augmentation compared to a traditional patellar tendon graft. Arch Orthop Trauma Surg 2003;123(4):144-47.
  44. Aune AK, Holm I, Risberg MA, et al. Four-strand hamstring tendon autograft compared with patellar tendon-bone autograft for anterior cruciate ligament reconstruction. A randomized study with two-year follow-up. Am J Sports Med 2001;29(6):722-28.
  45. Eriksson K, Anderberg P, Hamberg P, et al. A comparison of quadruple semitendinosus and patellar tendon grafts in reconstruction of the anterior cruciate ligament. J Bone Joint Surg Br 2001;83(3):348-54.
  46. Freedman KB, D&#39Amato MJ, Nedeff DD, et al. Arthroscopic anterior cruciate ligament reconstruction: a metaanalysis comparing patellar tendon and hamstring tendon autografts. Am J Sports Med 2003;31(1):2-11.
  47. Corry IS. Arthroscopic reconstruction of the anterior cruciate ligament. A comparison of patellar tendon autograft and four-strand hamstring tendon autograft. Am J Sports Med 1999;27(4):444-54.
  48. Drogset JO, Straume LG, Bjorkmo I, et al. A prospective randomized study of ACL-reconstructions using bone-patellar tendon-bone grafts fixed with bioabsorbable or metal interference screws. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc 2011;19(5):753-9.
  49. Drogset JO, Grontvedt T, Jessen V, et al. Comparison of in vitro and in vivo complement activation by metal and bioabsorbable screws used in anterior cruciate ligament reconstruction. Arthroscopy 2006;22(5):489-96.
  50. Drogset JO, Grontvedt T, Tegnander A. Endoscopic reconstruction of the anterior cruciate ligament using bone-patellar tendon-bone grafts fixed with bioabsorbable or metal interference screws: a prospective randomized study of the clinical outcome. Am J Sports Med 2005;33(8):1160-5.
  51. Gifstad T, Foss OA, Engebretsen L, et al. Lower risk of revision with patellar tendon autografts compared with hamstring autografts: a registry study based on 45,998 primary ACL reconstructions in Scandinavia. Am J Sports Med 2014;42(10):2319-28.
  52. Lind M, Menhert F, Pedersen AB. Incidence and outcome after revision anterior cruciate ligament reconstruction: results from the Danish registry for knee ligament reconstructions. Am J Sports Med 2012;40(7):1551-7.
  53. Persson A, Fjeldsgaard K, Gjertsen JE, et al. Increased risk of revision with hamstring tendon grafts compared with patellar tendon grafts after anterior cruciate ligament reconstruction: a study of 12,643 patients from the Norwegian Cruciate Ligament Registry, 2004-2012. Am J Sports Med 2014;42(2):285-91.
  54. Gifstad T, Sole A, Strand T, et al. Long-term follow-up of patellar tendon grafts or hamstring tendon grafts in endoscopic ACL reconstructions. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc 2013;21(3):576-83.
  55. Shelbourne KD. Anterior cruciate ligament reconstruction with autogenous patellar tendon graft followed by accelerated rehabilitation. A two- to nine-year followup. Am J Sports Med 1997;25(6):786-95.
  56. Aglietti P. Patellar tendon versus doubled semitendinosus and gracilis tendons for anterior cruciate ligament reconstruction. Am J Sports Med 1994;22(2):211-17.
  57. Amis AA, Dawkins GP. Functional anatomy of the anterior cruciate ligament. Fibre bundle actions related to ligament replacements and injuries. J Bone Joint Surg Br 1991;73(2):260-67.
  58. Radford WJ, Amis AA, Kempson SA, et al. A comparative study of single- and double-bundle ACL reconstructions in sheep. Knee surgery, sports traumatology, arthroscopy : official journal of the ESSKA 1994;2(2):94-99.
  59. Mae T, Shino K, Miyama T, et al. Single- versus two-femoral socket anterior cruciate ligament reconstruction technique: Biomechanical analysis using a robotic simulator. Arthroscopy 2001;17(7):708-16.
  60. Yagi M, Wong EK, Kanamori A, et al. Biomechanical analysis of an anatomic anterior cruciate ligament reconstruction. Am J Sports Med 2002;30(5):660-66.
  61. Muneta T, Sekiya I, Yagishita K, et al. Two-bundle reconstruction of the anterior cruciate ligament using semitendinosus tendon with endobuttons: operative technique and preliminary results. Arthroscopy 1999;15(6):618-24.
  62. Hamada M, Shino K, Horibe S, et al. Single- versus bi-socket anterior cruciate ligament reconstruction using autogenous multiple-stranded hamstring tendons with endoButton femoral fixation: A prospective study. Arthroscopy 2001;17(8):801-07.
  63. Myklebust G, Holm I, Maehlum S, et al. Clinical, functional, and radiologic outcome in team handball players 6 to 11 years after anterior cruciate ligament injury: a follow-up study. Am J Sports Med 2003;31(6):981-89.