Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Posted in:

NKKF 25 år

27. mai 1990 gikk norske karkirurger ut av en felles forening med thoraxkirurgene. Et par år tidligere var karkirurgi blitt egen spesialitet. I år fyller Norsk karkirurgisk forening 25 år. Jubileet ble markert med symposium arrangert på stiftelsesdagen i Gamle Logen i Oslo, utgivelse av en egen bok om norsk karkirurgis historie og eget temanummer i Kirurgen.

I forbindelse med karkirurgiens år i 2009 ble det publisert en rekke oversiktsartikler i Tidsskriftet. Disse tok for seg de vanligste karkirurgiske sykdommene. I dette nummeret av Kirurgen går vi dypere inn i enkelte aktuelle problemstillinger.

Karkirurgi har endret seg betydelig etter etableringen av endovaskulær behandling. Det medfører nye utrednings- og behandlingsforløp som krever et tett multidisiplinært samarbeid. Karkirurgene må være aktive i hele utrednings- og behandlingskjeden, inkludert utførelsen av endovaskulære prosedyrer. Dahl og Ødegård beskriver hvordan man kom frem til et samarbeid mellom karkirugene og intervensjonsradiologene ved St. Olavs Hospital i Trondheim. 

Aneurismatisk sykdom i aorta blir omtalt nærmere i tre oversiktsartikler. Halvorsen og Pedersen fra Haukeland universitetssykehus, beskriver kompleks endovaskulær behandling ved aneurismatisk aortasykdom i form av en kasuistikk. 

Krohg-Sørensen og Lingaas, ved OUS Rikshospitalet gjør rede for de ulike mulige underliggende bindevevssykdommer som kan medføre alvorlige komplikasjoner fra hjerte- og karsykdommer, bl.a. aneurismesykdom. 

Reite og Vetrhus fra Stavanger universitetssykehus, gjennomgår litteraturen og egne resultater i en artikkel om forekomsten av rumperte abdominale aortaaneurismer (rAAA). Det er observert fallende forekomst, men dødeligheten er som kjent høy ved ruptur.  I Sverige, Danmark og Storbritannia tilbys det nå screening for å oppdage abdominale aortaaneurismer. Det er dokumentert helseøkonomisk gevinst til tross for fallende forekomst av aortaaneurismer. Tiden er nå moden for at fagmiljøet og helsemyndigheter diskuterer opprettelse av et nasjonal screeningsprogram for AAA.

Ved Akershus universitetssykehus har man inngått et tverrfaglig samarbeid mellom de ulike fagspesialitetene for å bedre pasientforløpene for diabetikere med aterosklerotisk sykdom. Målet er å unngå amputasjon. Dedikerte behandlere, klinisk årvåkenhet og raske behandlingskjeder er nødvendig. Man mangler i dag gode registerdata på pasientgruppen. I fremtiden kan kanskje dette gis fra det nylig oppstartede amputasjonsregisteret (www.ankelogfot.no) fra ankel-  og fotseksjonen ved Oslo universitetssykehus. 

Norsk karkirurgisk register (NORKAR) ble startet opp i kjølvannet av opprettelsen av egen forening. I 2009 fikk registeret status som nasjonalt kvalitetsregister og i 2011 ble det lovpålagt å registrere behandlingsdata i databasen. Det er nå utviklet en ny nettbasert løsning. Leder i NORKAR, Martin Altreuther, gjennomgår historikk, utfordringer, resultater og femtiden for et slikt register.

Nasjonal behandlingstjeneste for dyp rekonstruktiv venekirurgi (NOVI) orienterer om sitt tilbud og deltagelse i nyskapende eksperimentell klinisk forskning. 

Norsk karkirurgisk forening har i samarbeid med UNIKARD tatt initiativ til et nasjonalt karkirurgisk forskningsprogram. Dette har resultert i ”den norske carotisstudien”, hvor en i ett år registrerte alle carotisoperasjoner i Norge prospektivt. Dette nasjonale løftet for norsk karkirurgisk forskningssamarbeid gjøres med betydelig økonomisk støtte fra legeforeningens fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Knut E. Kjørstad ved Universitetssykehuset i Nord Norge leder studien, som beskriver viktige kvalitetsparametere i behandling av pasienter med symptomgivende stenose i arteria carotis interna. Styret i Norsk karkirurgisk forening tror at studien vil være starten for flere nasjonale forskningsprosjekt i regi av norske karkirurger. Dette nasjonale samarbeidet er også forløper for opprettelsen av et nasjonalt karkirurgisk forskningsutvalg og vi mener at et slikt samarbeid i det norske karkirurgiske miljøet er nødvendig for å heve nivået og øke mengden av karkirugisk forskning i Norge. 

Erney Mattsson ved St. Olavs Hospital og interimleder for det nyoppstartede forsknings- utvalget, kommenterer akademiens plass i det norske karkirurgiske fagmiljøet. 

 

Figur 2. Utvikling av antall spesialister i karkirugi.

 

Ellers ble NKKFs årlige vintermøte avholdt på Trysil. Tema var kvalitet i pasientbehandling og det var invitert flere gode og sentrale nasjonale foredragsholdere. Det var flere gode frie foredrag, hvorav de to prisvinnende foredragene presenterer sine artikler i dette nummeret av Kirurgen. Det ble også avholdt et symposium om veiledet trening av pasienter med intermitterende klaudikasjon hvor Joep Teijink presenterte et nasjonalt nettverk og tilbud for veiledet trening og livsstilsendring (ClaudicatioNET). Det er også i Norge behov for et slikt de-

sentralisert nasjonalt tilbud til pasientgruppen.  

Karkirurgien som eget fag er ennå ungt, og 25 år etter dannelsen av NKKF er faget og spesialiteten igjen i endring. Foreningen er aktiv. Vi har tro på at nye prosjekter som opprettelsen av forskningsutvalg, tverrfaglige samarbeid,  oppstart av nasjonale program for screening av AAA og veiledet trening av klaudikanter vil føre til en bedre og mer komplett forskningsbasert og kvalitetsutviklende behandling av pasienter med karkirurgiske sykdommer. 

Styret NKKF 2014-2014:

  • Erik Mulder Pettersen, leder
  • Einar A Brevik, sekretær
  • Therese-Mari Nybø – kasserer
  • Karsten Myhre – vikarkasserer
  • Synnøve Seljeskog, webmaster
  • Arne Seternes, styremedlem

På vegne av styret i Norsk karkirurgisk forening

Erik Mulder Pettersen

Leder NKKF