Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Posted in:

Forskningsutvalget, Norsk karkirurgisk forening

Våren 2012 tok UNIKARD, i regi av Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig ­forskning (NSG), initiativet til å samordne og styrke ulike typer av klinisk forskning, inkludert karkirurgisk ­forskning i Norge. Invitasjon ble sendt til de karkirurgiske avdelingene ved universitetssykehusene, og de respektive institutter ved universitetene.

Målet var å øke den vitenskapelige produksjonen innenfor karkirurgien, herunder å ­stimulere prosjekter som innebar samarbeid på tvers av de regionale helse­foretakene. Dette førte til etableringen av Forsknings­utvalget i Norsk karkirurgisk ­forening. Utvalget er nå helt selvgående uten noen formell relasjon til annen organisasjon.

Første tiltak ble å kartlegge norsk praksis omkring tid mellom indexhendelse og behandling av symptomgivende carotisstenose. Det lyktes å få med alle avdelinger i Norge som driver med denne typen kirurgi. Det innebar før første gang et samlet akademisk og nasjonalt tiltak som kom fra faget selv. Våre funn ble utvalgt til å bli muntlig presentert på den årlige Europeiske karkirurgiske kongressen og artikkelen ble valgt som «Editors Choice» i European Journal of Vascular and Endovascular Surgery. Dette er tidsskriftet med høyest impact faktor innen karkirurgi. Vi avdekket forsinkelser i håndteringen, og er derfor kommet med i de nasjonale ekspertgruppemøtene for pakkeforløp hjerneslag. Det innebærer at vi kan få den sterke forebyggende effekten av karotis­kirurgi på plass, og slag kan unngås i fremtiden. Alt i alt forskning på sitt beste der en unik nasjonalt samlet observasjon kan påvirke helsetjenesten over tid med internasjonal anerkjennelse i ryggen. 99,2 % av alle pasienter ble inkludert i løpet av et år hvilket ­beviste i praksis at – VI KAN !

Vi har fortsatt ambisjoner. Betydningen av timing ved karotiskirurgi var inter­nasjonalt kjent fra før , men vi lyktes med å avdekke spesifikke forhold i Norge. Neste trinn er å søke ny kunnskap. Vi ønsker nå å se på betydningen av prediabetes og skjult diabetes ved åpen operasjon og endo­vaskulær behandling for abdominelle aortaaneurysmer. Studien pågår og ­kommer til å bli klar i løpet av 2019. Denne gang vil også alle avdelinger delta som driver med denne typen kirurgi. Neste trinn er å gjennomføre en prospektiv randomisert studie der vi kommer til å se på effekten av trening ved røykebein og/eller effekten av oksygen mot sårinfeksjon.

Betydningen av disse aktivitetene er stor. Innen karkirurgi har ingen andre land lyktes med å se på spesifikke akademiske spørsmål der alle avdelinger er samlet. Det som finnes er tiltak fra industri eller register, som ikke tar seg av alle de utfordringer som vi har faglig og som kun faget kan identifisere. Gjennom å være enig om å stå samlet, så har vi et nedslagsfelt som ingen annen karkirurgisk enhet i verden har. Det betyr at «lille» Norge er stor og har betydning i forhold til størrelse av studier. Vi har nasjonale og lokale koordinatorer, som samordner på hvert sykehus. Vi ønsker at den lokale koordinatoren skal være en LIS-lege, hvis mulig, slik at vedkommende blir eksponert for forskning og samspill med kolleger på nasjonalt plan for drive forskningsaktivitetene videre i fremtiden.

Vi lever i en verden der det finnes for lite rom for vitenskap og nysgjerrighet, mens andre variabler som økonomi og produksjon er «kulturen» av i dag. Forsknings­utvalget i Norsk karkirurgisk forening viser dermed på eget initiativ hva faget selv ønsker. Vi viser i praksis at akademia har betydning for oss. Vi gjør det ikke fordi vi må, men fordi vi vil. I den tid vi lever i kan dette være av symbolsk verdi for medisinen, som kanskje er langt større enn de funn vi som enkeltfag får. Vi ønsker å være en modell for de subspesialiteter som ikke har tatt liknende initiativ. ­Hensikten er enkel: En god og stimulerende jobb for alle, og bedre helsetjeneste.