Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Posted in:

Temaleder: Bryst- og Endokrinkirurgi

De foregående gangene vi har hatt temanummer i Kirurgen har tema enten vært Endokrinkirurgi (2011) eller Brystkreft (2012). Denne gangen har vi valgt å ha med begge fagområdene i vår spesialitet, og håper at vi kan klare å gi innsyn i noe av det våre kolleger arbeider med, og er opptatt av.

De artiklene vi har valgt ut har ulike problemstillinger og beskriver ulike sykdommer, men vi mener de illustrerer to sider av vår spesialitet. Det ene er at vi både i klinisk hverdag og i forskning ønsker, og er avhengig av, samarbeid med andre spesialiteter og forskningsmiljøer. Det andre vi ønsker å vise, er hvordan ny teknologi og viten har forandret faget, gjerne over kort tid.

I den første artikkelen «BRCA1 og BRCA2 tyve år etter oppdagelsen – hva har skjedd?  Hva er dagens situasjon?» gir Anne Irene Hagen en oversikt over dagens kunnskap og behandlingstilbud for kvinner med arvelig brystkreft. Gentesting; metode og omfang er et medisinsk tema som diskuteres hyppig og varmt i fagpresse og andre medier. Påvist genmutasjon fører ofte til andre kirurgiske behandlingsanbefalinger, og kan etterhvert bli essensiell når det gjelder valg av adjuvant systemisk behandling eller behandling av avansert sykdom.

Både i forbindelse med profylaktisk og terapeutisk kirurgi for denne pasientgruppen har vi som endokrinkirurger  nært samarbeid med plastikkirurger, dette er påkrevd både i informasjon, kirurgi og postoperativ oppfølging. Også samarbeidet og dialogen med genetikere, onkologer samt patologer er essensielt i disse tilfellene.

I artikkelen om Intraopertiv nervemonitorering (INM) beskriver Katrin Brauckhoff både metoden samt hvilke forventninger og nytte man kan ha av dette verktøyet. INM er i løpet av de siste årene blitt standard ved mange avdelinger som utfører thyreoidea-inngrep, men som vi ser av artikkelen er det mange fallgruver i bruk og tolkning av resultatene, og INM erstatter på ingen måte pre-og post-operativ laryngoscopi, eller nøyaktig disseksjon for å visualisere og følge stemmebåndsnerven. Dette er «ny» teknologi som har sin klare og begrunnede verdi, men som ikke gjør den gode kirurgien og utredningen mindre nødvendig.

I artikkelen Genetisk intratumor heterogenitet i brystkreft skriver Stian Knappskog om et av de temaene som i dag hyppigst går igjen på store brystkreftkongresser. Hva betyr det for den kliniske hverdag at kreftsvulster er heterogene? Må man ta prøvene mer omfattende og annerledes, og hva slags implikasjoner har dette for behandlingen? Dette er ubesvarte spørsmål og tema for fremtidige studier. Og i disse studiene har kirurgene en klar plass i «sampling»  av vev på en kvalifisert måte slik at man kan få gode laboratoriedata, samt å bidra med kliniske opplysninger for å kunne tolke betydning av resultatene. Igjen et samarbeidsområde hvor vi aktivt deltar.

Artikkelen «Har histopatologisk type betydning for prognose ved brystkreft?» er en del av Monica Jernberg Engstrøm doktorarbeid ved NTNU. Avhandlingen presenteres i eget avsnitt, og artiklene i den representerer et nært samarbeid mellom patolog og kirurg.

I den siste artikkelen skriver Anette Heie om Adrenale insidentalomer med bakgrunn i et pasientmateriale fra HUS. Det er få bryst og endokrinkirurgiske avdelinger som har ansvar for binyrekirurgi, men på Haukeland har dette vært en lang tradisjon som fungerer godt. Utredning av disse pasientene foregår vanligvis i indremedisinske avdelinger, og for å avgjøre hvilke incidentalomer som skal opereres kreves det et godt tverrfaglig samarbeid. Og for omfattende og åpne adrenalectomier er det nødvendig med et godt samarbeid med andre kirurgiske spesialiter; innen gastrokirurgi og evt urologi eller karkirurgi.