Del, , Google Plus, Pinterest,

Print

Posted in:

Anestesi og barn med type 1 diabetes

Et problem?

Behandling av barn med type 1 diabetes er i rivende utvikling hva den teknologiske delen angår. Per i dag bruker  mange barn kontinuerlig glukosemåling (CGM) og ca. 70% av barn under 18 år benytter insulinpumpe i følge Norsk Barnediabetesregister1.  Et økende antall pumpebrukere har en såkalt «smart»-pumpe der risikoen for hypoglykemi reduseres ved samtidig bruk av CGM ettersom  insulintilførselen avbrytes midlertidig ved forventet eller reelt, lavt glukosenivå.

Har denne utviklingen noen betydning med hensyn til anestesi ved større eller mindre inngrep?

Noen vil hevde nei, mens inntrykket er at det lenge rådet stor usikkerhet rundt akkurat dette temaet. Det forelå få internasjonale retningslinjer og lite forskning.  En gruppe anestesileger og pediatere utarbeidet i 2014 derfor en nasjonal retningslinje,  som foreligger i Generell veileder i pediatri2. Den er  basert på ’’guidelines’’ som i stor grad er et konsensus- og ikke evidensbasert arbeid fra ISPAD, det Internasjonale forbundet for barne- og ungdomsdiabetes3.

Er det viktig med normoglykemi under inngrepet?

En oversiktsartikkel og meta-analyse  i 2012 konkluderte med at intensivert blod-glukose kontroll perioperativt hos voksne med type 1 diabetes ikke bedret resultatene, men faktisk økte risikoen for hypoglykemi4. På tross av manglende evidens er likevel ISPADs konklusjon at blodglukoseverdien under en prosedyre eller et inngrep bør være mellom 5 og 10 mmol. Det å unngå hypoglykemi har selvsagt prioritet.

Hensikten med denne meget korte artikkelen er å henlede oppmerksomheten på kapitlet «Diabetes mellitus type 1 hos barn og operative inngrep inkludert anestesi»2 i Veilederen for generell Pediatri’’, – og ikke bare det, men oppfordre til at det blir brukt. Ikke fordi kapitlet er enestående, men ved at flest mulig bruker det, kan det ved konstruktive tilbakemeldinger forbedres!

Innholdet i kapitelet taler strengt tatt for seg, men enkelte forhold kan understrekes. Betydningen av preoperativ kontakt mellom anestesilege og diabeteskyndig pediater er helt sentral. Konkret vil kunnskap om insulinpumper, CGM og smartpumper kunne innvirke på valg av selve anestesien og i.v. tilskudd, samt behandlingen i og etter oppvåkningsfasen.

Et godt samarbeid med foreldrene er selvsagt. De sitter inne med verdifull kunnskap om barnets totale diabetes situasjon – noe som kan ha betydning for gjennomføringen av et inngrep og den postoperative forløpet.

Referanser

  1. Norsk Barnediabetesregister. 2015. https://www.kvalitetsregistre.no/sites/default/files/skrivarhaug_hdir.7.12.2015.pdf.
  2. Diabetes type I hos barn og operative inngrep inkludert anestesi. 2014. http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/pediatri/endokrinologi/diabetes-mellitus/diabetes-mellitus-type-i-og-operative-inngrep-og-anestesi.
  3. Rhodes ET, Gong C, Edge JA, Wolfsdorf JI, Hanas R. ISPAD Clinical Practice Consensus Guidelines 2014. Management of children and adolescents with diabetes requiring surgery. Pediatr Diabetes. 2014;15 Suppl 20:224-231.
  4. Buchleitner AM, Martinez-Alonso M, Hernandez M, Sola I, Mauricio D. Perioperative glycaemic control for diabetic patients undergoing surgery. Cochrane Database Syst Rev. 2012(9):Cd007315.