Gastrokirurgi

/home/3/k/kirurgen/www/wp-content/themes/kirurgen-child/g1-template-parts/archive_list_1of3_sidebar_right.php
  • Posted in:

    Funksjonelt resultat etter bekken reservoarkirurgi – fysiologiske forskjeller som påvirker reservoarfunksjonen.

    Introduksjon: Hos pasienter med behandlingsrefraktær ulcerøs kolitt, er bekkenreservoarkirurgi den foretrukne behandlingen2. Operasjonen har lav mortalitet, men er forbundet med en relativt høy postoperativ komplikasjonsrate. Septiske bekkenkomplikasjoner er blant de mest alvorlige komplikasjonene fordi de kan føre til dårlig funksjon eller svikt. Én nylig metaanalyse som inkluderte 14966 pasienter fordelt på 53 studier, angir en […]

    Les mer

  • Figur 1: Tre operasjoner; først colektomi med iliostomi. Deretter rektum reseksjon med reservoar anleggelse, vanligvis etter 4-6 måneder, Til slutt lukning av iliostomi etter ytterligere 2-3 måneder.

    Posted in:

    Kirurgiske aspekter ved bekkenreservoar

    Før 1950-årene ble kirurgi for ulcerøs kolitt kun gjort hos alvorlig syke pasienter, og mortaliteten var tilsvarende høy.  Det var først etter at Truelove og Witts publiserte sine  arbeider med tidlig kirurgisk intervensjon på dag tre hos pasienter som ikke responderte på steroider,  at mortaliteten falt til rundt 5 % [1]. Proktokolektomi med ileostomi var […]

    Les mer

  • Tabell 2. UC: ulcerøs kolitt, CD: Crohns sykdom, IV: intravenøst, SK: subkutant

    Posted in:

    Medikamentell behandling av inflammatorisk tarmsykdom

    Årsaken til IBD er fortsatt ukjent, men flere faktorer har vist seg å ha betydning for sykdomsutvikling. Arvelig disposisjon er grunnleggende og en uheldig aktivering av immunsystemet som følge av manglende toleranse for tarmens naturlige bakterieflora synes å ha en sentral rolle1. Ulike miljøfaktorer ser ut til å kunne påvirke sykdomsforløpet. Symptombildet ved UC og […]

    Les mer

  • Bildet viser kolon transversum farget med indigo karmin. De små lesjonene en ser er lymfoide follikler.

    Posted in:

    Tykktarmskreft ved kronisk inflammatorisk tarmsykdom – en oppdatering

    Kronisk inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er en kronisk betennelse i tykktarmen (ulcerøs kolitt) eller tynn- og tykktarm (Crohns sykdom) med høy forekomst i Nord Europa1,2. Debut av denne livslange sykdommen er vanligvis i tidlig voksen alder. Risikoen for tykktarmskreft (colorectalcancer, CRC) er økt ved affeksjon av kolon. Risikofaktorer er lang varighet av sykdommen (>8-10år), stor utbredelse […]

    Les mer

  • Posted in:

    Temaleder: IBD i kirurgisk perspektiv

    De kirurgiske inngrepene som sådan har ikke forandret seg så mye de seneste tiårene, men vi har forhåpentligvis lært oss å individualisere behandlingen bedre i samråd med våre pasienter. Vi tilbyr et mangfold av forskjellige inngrep. For ulcerøs kolitt gjelder dette i hovedsak kolektomi, proktokolektomi, bekkenresevoar-operasjon med staplet eller håndsydd anastomose, ileorektal anastomose og kontinent […]

    Les mer

  • Posted in:

    Korleis er kvaliteten på norsk fedmekirurgi, og kor god effekt har slik kirurgi på sjukeleg overvekt?

    Sjukeleg overvekt er ein samansett sjukdom som har innverknad på pasientane både fysisk, psykisk, sosialt og økonomisk. Tilstanden gir betydeleg nedsett livskvalitet og redusert forventa levetid, og fører ofte til følgjesjukdom som diabetes type 2, hypertensjon, søvnapné, muskel- og skjelettsmerter samt psykiske plager som angst og depresjon. For mange fører overvekta til sosial isolasjon, og […]

    Les mer

  • Posted in:

    Fedmekirurgi til ungdom?

    HUNT-undersøkelsen viser at 14 % av unge kvinner i alderen 20-29 år i Nord-Trøndelag har fedme (KMI≥30) (2). Kardiometabolske risikofaktorer (fastende blodsukker, HbA1c, lipidprofil, BT) viser høy prevalens av patologiske verdier hos ungdommer med sykelig overvekt (3,4). Debutalderen for type 2 diabetes synker i befolkningen. I USA er type 2 diabetes vanligere enn type 1 […]

    Les mer

  • Posted in:

    Gallesteinssykdom etter fedmekirurgi

    Forekomst og kliniske manifestasjoner Risiko både for gallesteinsdannelse og for gallesteinssykdom hos pasienter operert for sykelig fedme er betydelig økt. Preoperativ screening, både biokjemisk og ved ultralyd, vil kunne føre til en overestimering av sykdom, som kan lede til unødvendige kolecystektomier, i en setting der uklare magesmerter etter fedmekirurgi kan bli tolket som gallesteinsanfall. Nesten […]

    Les mer