Arkiv

/home/3/k/kirurgen/www/wp-content/themes/kirurgen-child/g1-template-parts/posts_archive_content.php
/home/3/k/kirurgen/www/wp-content/themes/kirurgen-child/g1-template-parts/archive_list_1of3_sidebar_right.php
  • Tabell 2. UC: ulcerøs kolitt, CD: Crohns sykdom, IV: intravenøst, SK: subkutant

    Posted in:

    Medikamentell behandling av inflammatorisk tarmsykdom

    Årsaken til IBD er fortsatt ukjent, men flere faktorer har vist seg å ha betydning for sykdomsutvikling. Arvelig disposisjon er grunnleggende og en uheldig aktivering av immunsystemet som følge av manglende toleranse for tarmens naturlige bakterieflora synes å ha en sentral rolle1. Ulike miljøfaktorer ser ut til å kunne påvirke sykdomsforløpet. Symptombildet ved UC og […]

    Les mer

  • Bildet viser kolon transversum farget med indigo karmin. De små lesjonene en ser er lymfoide follikler.

    Posted in:

    Tykktarmskreft ved kronisk inflammatorisk tarmsykdom – en oppdatering

    Kronisk inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er en kronisk betennelse i tykktarmen (ulcerøs kolitt) eller tynn- og tykktarm (Crohns sykdom) med høy forekomst i Nord Europa1,2. Debut av denne livslange sykdommen er vanligvis i tidlig voksen alder. Risikoen for tykktarmskreft (colorectalcancer, CRC) er økt ved affeksjon av kolon. Risikofaktorer er lang varighet av sykdommen (>8-10år), stor utbredelse […]

    Les mer

  • Posted in:

    Temaleder: IBD i kirurgisk perspektiv

    De kirurgiske inngrepene som sådan har ikke forandret seg så mye de seneste tiårene, men vi har forhåpentligvis lært oss å individualisere behandlingen bedre i samråd med våre pasienter. Vi tilbyr et mangfold av forskjellige inngrep. For ulcerøs kolitt gjelder dette i hovedsak kolektomi, proktokolektomi, bekkenresevoar-operasjon med staplet eller håndsydd anastomose, ileorektal anastomose og kontinent […]

    Les mer

  • Figur 3. Densfraktur Type II med lettgradig posterior dislokasjon og diastase i frakturspalte, sagittalt CT snitt (A). Oversikt røntgen og CT sagittalt etter bakre skrue/stag ­fiksasjon C1 til C2 (B og C).

    Posted in:

    Densfrakturer

    Insidens av traumatiske nakkefrakturer i den norske befolkningen er 15/100 000/år, hvor 20 % er densfrakturer i andre nakke­virvel (1,2). Insidensen av densfrakturer øker med alder, og med en økende andel eldre i befolkningen forventes det stadig flere av disse skadene. Vanligste skade­mekanisme er fall fra egen eller lav høyde. Densfrakturer er i mindre grad […]

    Les mer

  • Figur 1. Skandinaviske retningslinjer for håndtering av voksne med minimale, lette eller moderate hodeskader. Flytskjemaet er opprinnelig publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening 2013; 133: 2342-3.

    Posted in:

    Akutthåndtering av minimale, lette eller moderate hodeskader

    Introduksjon Alle pasienter med alvorlige hode­skader – dvs. Glasgow Coma Scale (GCS) < 9 – bør raskest mulig stabiliseres og transporteres til den nærmeste nevro­kirurgiske avdeling for eventuell hodeskade­kirurgi. I Norge betyr dette i praksis et universitetssykehus med traumesenter. Hodeskader klassifiseres som minimale: GCS 15 og ingen risikofaktorer, lette: GCS 14-15 og én/flere risikofaktorer, eller […]

    Les mer

  • Figur 1. Sammenhengen melllom scoring i Glasgow Outcome Scale og Glasgow Outcome Scale Extended. (ADL = daglige aktiviteler)

    Posted in:

    Nevrointensivbehandling av pasienter med alvorlige hodeskader

    Alvorlig hodeskade er en samlebetegnelse på svært heterogene tilstander med stor variasjon i skademekanismer, skadetyper, skadelokalisasjoner, patofysiologi, behandling og prognose. Alvorlige hodeskader omfatter dermed alt fra epiduralt hematom med lite eller ingen underliggende strukturell hjerneskade, knusningsskader med omfattende strukturelle forandringer, i tillegg til anatomisk begrensede, men like fullt funksjonelt alvorlige såkalt traumatiske aksonale skader. Rent […]

    Les mer

  • Posted in:

    Antibiotikaprofylakse ved traumatisk CSF lekkasje

    CSF lekkasje oppstår hos 2-3% av alle signifikante hodeskader. Ved påvist fraktur i skallebasis er risikoen for CSF lekkasje 10-30% (1). Insidens for meningitt ved CSF lekkasje er 5-10% (2). Mortalitet ved CSF fistel assosiert meningitt er 10%(3). Aktuelle agens domineres av luftveisflora med Streptococcus pneomoniae og Haemophilus influenza som de vanligste. Profylaktisk antibiotikabehandling kan […]

    Les mer

  • Figur 4: Ytterligere reduksjon av intraorbitalt trykk kan oppnås med påfølgende inferior cantolyse ved å rette saksen nedover og klippe nedre halvdel av ligamentet i nedre øyelokk.

    Posted in:

    Orbitalt compartment syndrom (OCS)

    Orbitalt compartment syndrom (OCS) er en sjelden, dog meget alvorlig komplikasjon ved hode/ansiktsskader som ubehandlet kan føre til varig nedsatt syn/blindhet. Ettersom det finnes effektiv kirurgisk behandling bør tilstanden være kjent ved håndteringen av traumepasienter. Patofysiologi Orbita er i utgangspunktet et lukket rom med lite muligheter for ekspansjon. Trykket i øyehulen er vanligvis på 3-6 […]

    Les mer