/home/3/k/kirurgen/www/wp-content/themes/kirurgen-child/g1-template-parts/content_full_rows-page.php
  • Figur 1: Tre operasjoner; først colektomi med iliostomi. Deretter rektum reseksjon med reservoar anleggelse, vanligvis etter 4-6 måneder, Til slutt lukning av iliostomi etter ytterligere 2-3 måneder.

    Posted in:

    Kirurgiske aspekter ved bekkenreservoar

    Før 1950-årene ble kirurgi for ulcerøs kolitt kun gjort hos alvorlig syke pasienter, og mortaliteten var tilsvarende høy.  Det var først etter at Truelove og Witts publiserte sine  arbeider med tidlig kirurgisk intervensjon på dag tre hos pasienter som ikke responderte på steroider,  at mortaliteten falt til rundt 5 % [1]. Proktokolektomi med ileostomi var […]

  • Tabell 2. UC: ulcerøs kolitt, CD: Crohns sykdom, IV: intravenøst, SK: subkutant

    Posted in:

    Medikamentell behandling av inflammatorisk tarmsykdom

    Årsaken til IBD er fortsatt ukjent, men flere faktorer har vist seg å ha betydning for sykdomsutvikling. Arvelig disposisjon er grunnleggende og en uheldig aktivering av immunsystemet som følge av manglende toleranse for tarmens naturlige bakterieflora synes å ha en sentral rolle1. Ulike miljøfaktorer ser ut til å kunne påvirke sykdomsforløpet. Symptombildet ved UC og […]

  • Bildet viser kolon transversum farget med indigo karmin. De små lesjonene en ser er lymfoide follikler.

    Posted in:

    Tykktarmskreft ved kronisk inflammatorisk tarmsykdom – en oppdatering

    Kronisk inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er en kronisk betennelse i tykktarmen (ulcerøs kolitt) eller tynn- og tykktarm (Crohns sykdom) med høy forekomst i Nord Europa1,2. Debut av denne livslange sykdommen er vanligvis i tidlig voksen alder. Risikoen for tykktarmskreft (colorectalcancer, CRC) er økt ved affeksjon av kolon. Risikofaktorer er lang varighet av sykdommen (>8-10år), stor utbredelse […]

  • Posted in:

    Temaleder: IBD i kirurgisk perspektiv

    De kirurgiske inngrepene som sådan har ikke forandret seg så mye de seneste tiårene, men vi har forhåpentligvis lært oss å individualisere behandlingen bedre i samråd med våre pasienter. Vi tilbyr et mangfold av forskjellige inngrep. For ulcerøs kolitt gjelder dette i hovedsak kolektomi, proktokolektomi, bekkenresevoar-operasjon med staplet eller håndsydd anastomose, ileorektal anastomose og kontinent […]

  • Figur 3. Densfraktur Type II med lettgradig posterior dislokasjon og diastase i frakturspalte, sagittalt CT snitt (A). Oversikt røntgen og CT sagittalt etter bakre skrue/stag ­fiksasjon C1 til C2 (B og C).

    Posted in:

    Densfrakturer

    Insidens av traumatiske nakkefrakturer i den norske befolkningen er 15/100 000/år, hvor 20 % er densfrakturer i andre nakke­virvel (1,2). Insidensen av densfrakturer øker med alder, og med en økende andel eldre i befolkningen forventes det stadig flere av disse skadene. Vanligste skade­mekanisme er fall fra egen eller lav høyde. Densfrakturer er i mindre grad […]

  • Figur 1. Skandinaviske retningslinjer for håndtering av voksne med minimale, lette eller moderate hodeskader. Flytskjemaet er opprinnelig publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening 2013; 133: 2342-3.

    Posted in:

    Akutthåndtering av minimale, lette eller moderate hodeskader

    Introduksjon Alle pasienter med alvorlige hode­skader – dvs. Glasgow Coma Scale (GCS) < 9 – bør raskest mulig stabiliseres og transporteres til den nærmeste nevro­kirurgiske avdeling for eventuell hodeskade­kirurgi. I Norge betyr dette i praksis et universitetssykehus med traumesenter. Hodeskader klassifiseres som minimale: GCS 15 og ingen risikofaktorer, lette: GCS 14-15 og én/flere risikofaktorer, eller […]

Alle artikler